Skomvær fyr
Skomvær fyr er et kystfyr som ligger på den lille øya Skomvær, lengst sørvest i Røst kommune og aller ytterst i Lofoten. Her møter Vestfjorden Norskehavet. Fyrstasjonen ble bygd over to år fra 1886 til 1887. Fyret har et 31,7 meter høyt støpejernstårn. Like nordøst for Skomvær ligger de fem viktige fuglefjellene Hernyken, Trenyken, Ellevsnyken, Storfjellet og Vedøya på rekke.
| Skomvær fyr | |||
|---|---|---|---|
 Fyrstasjonen i juni 2010 | |||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Røst | ||
| Opprettet | 1887 | ||
| Fyrlistenummer | 771800 | ||
| Fyrtårn | |||
| Høyde | 31,7 m | ||
| Form | rundt og heldekkende rødt | ||
| Byggemateriale | støpejern | ||
| Fyrlys | |||
| Lyskarakter | FI(2) W 30s | ||
| Lysstyrke | 2 007 300 cd | ||
| Lyshøyde | 47 m | ||
| Lysvidde | 19 nautiske mil | ||
| Status | |||
| Eier | Kystverket | ||
| Avbemannet | 1978 | ||
| Automatisert | 1978 | ||
| Vernestatus | fredet etter lov om kulturminner | ||
 Skomvær fyr 67°24′39″N 11°52′29″Ø | |||
Fyrstasjonen ble fredet som et kulturminne i 1999. Den ble gjort kjent blant annet av Theodor Kittelsen, som bodde der fra høsten 1887 til våren 1889 sammen med sin søster og sin svoger, som var fyrvokterassistent. Fyret er også kjent i populærkulturen på grunn av visa «Skomværvalsen». Fyret hadde gitt navn til seilskuta «Skomvær», som sangeren og journalisten Erik Bye her sang om. To senere redningsskøyter har på samme måte navn etter fyret.
Bakgrunn for etablering av fyrstasjonen
redigerRøst ble første gang nevnt i 1829 som et passende sted for et nytt fyr. Den statlige fyrkommisjonen av 1855 hadde en plan om en sammenhengende rekke av fyr fra Halten-øyene i Sør-Trøndelag til Vardø i Finnmark. Etter at det ble etablert kystfyr på Halten i 1875, Træna i 1877, Andenes i 1859 og Fruholmen i 1866, var turen kommet til Røst.[1] Forslaget om å bygge en fyrstasjon på øya Skomvær, rundt 17 km fra Røst, kom i 1878. Med dette kystfyret ville den store avstanden mellom Træna fyr i sør og Andenes fyr i nord bli halvert. Stortingskommisjonen var imidlertid betenkt fordi et så fjerntliggende anlegg ville bli kostbart og dermed gå ut over midlene til andre fyr. Bevilgningene ble allikevel gitt i 1884.[2]. Fyrdirektør Didrik Rye kontaktet høsten 1885 fyrbyggkontrollør Martin Mork for å diskuterer oppdraget med å bygge fyret. Mork dro på befaring og våren etter startet arbeidet på øya Skomvær.[1]
Skomvær fyr var det fjerde større kystfyret som ble bygget i Nordland før 1900. De andre fyrene var Åsvær, Træna og Andenes. Det var ytterligere 20 andre bemannede fyr i fylket. Etter 1900 ble det bygget tre nye kystfyr, nemlig Landegode, Litløy og Anda.[2]
Bygging
redigerDa arbeidslaget på 42 mann startet på byggearbeidet våren 1886, var det snø og uvær. Til å beskytte seg mot været brukte arbeidsfolkene et båthvelv som de forsøkte å holde varmen under. I tillegg bød arbeidsformannen karene på dram for å holde motet oppe.[1] Sokkelen og jerntårnet ble montert denne sommeren, og 1. oktober 1887 ble fyret tent.[2]
Alle bygninger på fyrstasjonen ble bygget av betong. Dette var da et nesten nytt byggemateriale i Norge; det første betonganlegget til Fyrvesnet var Pirholmen fyr bygget i 1875. Det viste seg at bygninger av betong var kalde og fuktige, ettersom isolasjonsmaterialer var lite utviklet på denne tiden. En annen ulempe med bygninger av betong var at vedlikeholdet ble mer kostbart enn en hadde regnet med. Dette førte til at tømmerhus senere ble valgt der det var mulig.[2]
Bygningene ble satt opp tett i en klynge ved fyrtårnet og bestod av maskinhus, boliger, oljetanker og radiomast. Et stykke unna ble det satt opp naust og landing (kai).[3]
Fyrtårnet er 31,7 meter høyt og ble skrudd sammen av støpejernsplater. Det er et 1. ordens linseapparat, og et bifyr med en 4. ordens linse i fyret.[3] Tårnet står på øyas nordlige del, på det høyeste punktet som er 18 meter over havet.[4]
Drift og avfolkning
rediger
Bifyret ble opprettet i 1932, og samme år ble det satt opp tåkesignal og diafon. I 1978 ble det montert nautofon. Videre ble fyret automatisert og avfolket i 1978.[5]
Fyrstasjonen ble planlagt for fyrvokter med to assistenter, med husrom for familiene til disse. Det ble oppført to bolighus av betong; fyrvokteren med familie fikk et hus, mens de to assistentene fikk en tomannsbolig. Det ble også oppført egne uthus med fjøs.[6]
Den 15. september 1959 gikk det amerikanske malmskipet SS «Pelagia», på veg til Baltimore fra Narvik, ned 40 km vest av Skomvær fyr. 33 av mannskapet omkom, mens 5 overlevde. Årsaken til havariet var dårlig vær med sterk vind og store bølger.[7][8]
I 1999 ble fyrstasjonen fredet som et kulturminne.[5] Etter avbemanningen av fyret i 1978 sto fyrvokterboligen til forfall i mange år.[9] I tiltakspakken som regjeringen la frem i forbindelse med finanskrisen fra 2008, fikk Kystverket tildelt midler for oppussing av Skomvær fyr, og i 2009 ble arbeidet med fyrvokterboligen startet. Året etter fortsatte arbeidet med selve fyrtårnet og andre bygninger.[10]
Skomvær er en del av Røstøyan landskapsvernområde.
Tekniske fyrdata
redigerFyrtårnet er heldekkende rødt med en hvit sokkel. Fyrkarakteren er FI(2) W 30s, det vil si to hvite lysblink hvert 30 sekund. Lysets høyde over havet er 47 meter og lysvidden er 19 nautiske mil. Bifyrets karakter er F W, altså fast, hvitt lys. Lyshøyden for bifyret er 27 meter over havet og lysvidden 15 nautiske mil.[4] Lysstyrken for hovedfyret er 2 007 300 candela og for bifyret 170 000 candela. Brenntiden er fra 4. august til 2. mai.[5]
Skomvær fyr i kulturen
rediger
Hele Øyen svømmer i en Ring af Havskum og Brændinger. Der er et Bulder og et Brag, en Hylen og en Torden som af tusend Dæmoner, og Fraaden dækker snehvid hver Holme og hvert Skjær rundt om. Ja selv det massive Fyrtaarn – Jern fra øverst til nederst – Skjælver og dirrer, medens det sender sine seksten Straaler spøgelsesaktig ud i Mørket
Theodor Kittelsen
Theodor Kittelsen (1857–1914) oppholdt seg på Skomvær fyr og på Røst fra høsten 1887 til våren 1889; de to første årene da fyrstasjonen var ny.[11] Han bodde da hos sin søster og svoger; svogeren arbeidet som fyrvokterassistent. Oppholdene i Lofoten var inspirerende for Kittelsen, og blant annet skapte han bildet «Ekko» og de to bøkene Fra Lofoten I og Fra Lofoten II. Han beskriver øya der fyret står slik: «Øen er ikke stor. Den er dækket af et Torvlag med tyndt Strid Græs, rundt om Siderne gaber vildt forrevne Revler og Sprækker, Tilholdssteder for Firskeoteren og Skarven, som om Aftene flokker sig sammen i store Klynger».[1]
Seilskuta «Skomvær», som Erik Bye sang om i visa Skomværvalsen, er oppkalt etter Skomvær fyr. Senere gikk navnet i arv til redningsskøytene «Skomvær II» (1960) og «Skomvær III» (1986).
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b c d Ove Arne Olderkjær: Norske fyr side 41-43.
- ^ a b c d Svanberg 1990
- ^ a b Monrad-Krohn 1997
- ^ a b norgeskart.no, Kartverket
- ^ a b c (no) «Skomvær fyr» i Store norske leksikon
- ^ «Skomvær fyr». kystreise.no. 25. juli 2017. Besøkt 4. februar 2018.
- ^ Eid, Anders (15. september 2011). «De verste skipsulykkene i Norge i moderne tid». TV2. Besøkt 4. februar 2018.
- ^ Lettens, Jan. «Philip F. Thomas SS (1943~1946) Pelagia SS [+1956]». wrecksite.eu. Besøkt 4. februar 2018.
- ^ Skomvær fyr og Theodor Kittelsen; Nordland fylkesleksikon, NRK Nordland
- ^ Skomvær fyrstasjon i ny skrud Arkivert 23. juni 2015 hos Wayback Machine.; Kystverket.no, 11.10.2010
- ^ Theodor Kittelsen i Norsk kunstnerleksikon
Litteratur
rediger- Danckert Monrad-Krohn (1997). «Skomvær fyr». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5.
- Ove Arne Olderkjær (2004). «Skomvær fyr». Norske fyr - Ei reise langs kysten. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5191-4.
- Erling Svanberg: Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel gjennom 3000 år. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990. ISBN 82-7416-021-5
Eksterne lenker
rediger- (en) Skomvær fyr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Norsk Fyrhistorisk Forenings side om Skomvær fyr
- (no) Skomvær fyr i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- (no) «Skomvær fyr». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
