Vedøya (Røst)

fuglefjell i Røst kommune i Lofoten

Vedøya[1], som mange også kaller Vedøy,[2][3] er en øy i Lofoten og ligger i Røst kommune i Nordland, omtrent der Vestfjorden møter Norskehavet. Øya inngår i Røstøyan landskapsvernområde, som har ramsarstatus.[4] Toppen på øya rager 209 moh. og fuglefjellene der har sammen med fuglefjellene i Storfjellet og de tre fuglefjelløyene i Nykan naturreservat tradisjonelt hatt noen av verdens største konsentrasjoner av hekkende sjøfugler, og spesielt lund har hatt svært tallrike hekkekolonier på øyene.[2] På øya kan man imidlertid også oppleve havørn (Haliaeetus albicilla).

Vedøya
Værøy og Røst.jpg
Vedøya er det første fuglefjellet
Andre navnVedøy
Høyde209 moh.
LandNorge
FylkeNordland
Kommune(r)Røst
Posisjonskart
Vedøya ligger i Nordland
Vedøya (Røst)
Vedøya
Vedøya (Nordland)

Vedøya
67°28′47″N 12°01′19″Ø

Øya synes over havet som en bratt klippe og kan være synlig på en avstand avomkring 30 nautiske mils (over 55 kilometer).[5] På Vedøya finnes en havutvasket hule med en åpning på 60–70 meter, og foran hula ligger en morene fra istiden.[6]

Sjøfuglene forsvinnerRediger

I 2016 varslet Naturvernforbundet i Lofoten om at de ville ha en handlingsplan for å utrydde rottene på Røst. Den gangen mente seniorforsker Tycho Anker-Nilsen ved Norsk Institutt for Naturforskning at rottene ikke var hovedårsaken til den store tilbakegangen som bestanden av lunde hadde opplevd siden 1970-tallet. Han bekreftet imidlertid at det fantes rotter der, og at rottene kunne utgjøre en trussel mot sjøfuglarter.[7]

Sommeren 2021 melder forskere at fuglefjellet på Vedøya står tomt. Sjøfuglene forsvinner fra Lofoten og stigende havtemperatur får skylden, fordi maten fuglene spiser trekker nordover. Havtemperaturene påverkar næringskjedene og endrer økosystemene.[8] Fuglene må fly lenger etter maten, noe som ofte fører til at ungen(e) sulter ihjel. Seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tycho Anker-Nilssen, sier at de følger krykkjene med GPS, og at fuglene nå må fly 150 km utenfor kolonien for å hente mat.[8] Fiskeyngel har tradisjonelt vært hovedføden, men i senere år har ungene også blitt matet med raudåte. Nå er det imidlertid mindre av både fiskeyngel og raudåte i havet utenfor øyene, som følge av endringene i havtemperaturen.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ «Faktaark. Stedsnummer 138380». Statens kartverk. udatert. Besøkt 17. november 2018. 
  2. ^ a b Leif B. Lillegaard, red. (1976). Nordland. Oslo: Gyldendal. s. 80, 81, 143, 145. ISBN 8205088306. 
  3. ^ Baines, Steve og Tycho Anker-Nilssen (1991). Fugler på Røst. Røst: Røst kommune. s. 10, 14, 16, 25, 27, 40, 41, 42, 46, 48, 49, 55, 57. ISBN 8299242002. 
  4. ^ «Naturbase faktaark. Røstøyan landskapsvernområde med dyrelivsfredning». Miljødirektoratet. udatert. Besøkt 17. november 2018. 
  5. ^ Den Norske los. 5 : Farvannsbeskrivelse : Rørvik - Lødingen og Andenes (4 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk. 1986. s. 29, 143, 245, 246, 247, 249. ISBN 8290653026. 
  6. ^ Ny landsplan for nasjonalparker. NOU 1986: 13. Oslo: Universitetsforlaget. 1986. ISBN 8200710386. 
  7. ^ Magnar Johansen (2016) – Utrydd rottene på Røst. Lofotposten, 14.01.16.
  8. ^ a b c Sofie Retterstøl Olaisen (2021) Sjøfuglen forsvinn frå Lofoten – havtemperaturen får skulda. NRK Nordland, 4. juli 2021. Besøkt 2021-07-04.