Trenyken

Hernyken (142 moh.) er ei øy og et viktig fuglefjell for sjøfugler i Røst kommune i Nordland, lengst sørvest i Lofoten. Trenyken karakteriseres av sine tre avrunda topper, hvorav den såkalte Steigen ligger i midten og rager høyest. Den vestre toppen kalles Breien og den østre Spjuten. Mellom Steigen og Spjuten ligger søkket med hulen Helvete.

Trenyken
Ellevsnyken, Trenyken og Hernyken skimtes såvidt i bakgrunnen
Høyde		142 moh.
Land		Norge
Fylke		Nordland
Kommune(r)		Røst
Posisjonskart Trenyken Trenyken (Nordland)
Trenyken 67°26′11″N 11°53′36″Ø

Trenyken er den midterste og største av de tre øyene som inngår i Nykan naturreservat, som ellers omfatter de to fuglefjelløyene Ellevsnyken og Hernyken og ellers omliggende holmer og skjær. Øyene utgjør svært viktige hekkeplasser for lunder (Fratercula arctica), men det hekker også andre sjøfugler der. Nykan naturreservat ble definert som ramsarområde i 2011 og ligger innenfor det større Røstøyan landskapsvernområde, som også har ramsarstatus.

Helvete

På Trenyken er det funnet spor av hulemalerier på veggene i et grottesystem som er avdekket i hulen Helvete. Det dreier seg om menneskelige figurer og symboler. Huleåpningen ligger cirka 50 moh og er omkring 100 m lang. Selve gulvet i hula ligger imidlertid cirka 30 m lavere enn åpningen. Skjellfragmenter fra hulegulvet er radiologisk datert, og viser at det er 33 000 år siden det var sjøvann i hula. Ytterst i hulegangen ble det også funnet rester etter blant annet sau og geit som muligens kan ha vært ofret der. Funnet indikerer at øya var bebodd for mer enn 3 500 år siden. Grottesystemet er imidlertid ikke tilgjengelig for allmenheten. Det er dessuten full fuglefredningen på øya i hekkesesongen, så ingen får gå i land der.

I tusen år har katedralbyggere i Europa strebet etter å lage et rom som bringer menneskene nær Gud.

I havet utenfor Røst har Vår Herre skapt det rommet, og altertavlen, triptykhonet, er Trenyken, som ligger i grensesnittet til alvelandet Utrøst.

Per Fugelli

Det er funnet to typer hulemalerier der. De minste figurene vitner om kontakt med den åndelige verden i en annen dimensjon, mens de større figurene i hovedhulen vitner om en gudefamilie, ifølge arkeolog Hein B. Bjerck. Figurene er malt i skiller mellom lys og mørke. Noen ligner dansende mennesker og er cirka 30 cm høye. Det er gjort funn av lignende figurer i andre huler i Lofoten. Innerst i hula finner man en strekfiguer med utstrakte armer og sprikende fingrer, samt to horn der hodet normalt ville vært. Figuren er cirka 90 cm høy og har fire fingrer på den ene hånden og fem på den andre. De andre figurene der er mindre.