Skogsnutebiller

underfamilie av insekter

Skogsnutebiller (Molytinae) er en gruppe av snutebiller som omfatter noen av de største artene i denne familien, og også noen av de mest problematiske skadedyrene. De fleste av artene er knyttet til bartrær. Larvene utvikler seg gjerne i morkne stubber og gjør ingen skade, men de voksne billene kan ødelegge mange unge trær ved å gnage sår i barken slik at trærne tørker ut eller angripes av sopp. Lokale kallenavn: hardkrabbe, skarptroll.

Skogsnutebiller
Gransnutebille, Hylobius abietis
Gransnutebille, Hylobius abietis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Molytinae
Norsk(e) navn: skogsnutebiller[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Familie: Snutebiller
Antall arter: 7000, 13 arter i Norge
Habitat: terrestrisk, de fleste på bartrær
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

UtseendeRediger

Små til ganske store (3 – over 20 mm) snutebiller, kraftig bygde. Kroppen er avlang, som oftest med mørk grunnfarge og mønster av lyse skjell som ofte danner uregelmessige tverrbånd. Hodet er ganske stort med en lang, slank snute som ofte er noe utvidet i den ytre halvdelen. Antennene sitter vanligvis festet nær spissen av snuten og er ganske lange og kraftige, kenbøyde med en markert kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn langt, med rundede sider, mer eller mindre kraftig punktert. Dekkvingene er vanligvis mer eller mindre ovale på form, med eller uten tydelige punktrekker. Beina er lange og kraftige, leggene ender i en kraftig, innoverrettet torn som gjør at billene kan klamre seg fast til det de sitter på slik at de kan være ganske vanskelige å få løs.

LevevisRediger

De fleste artene er knyttet til bartrær, særlig finner man mange arter på furu. Larvene utvikler seg i død ved, eller under barken på svekkede, men ennå levende trær. Larveutviklingen kan være flerårig, og de voksne billene kan også leve i flere år. De voksne billene gnager på barken på unge greiner og på nye skudd, og kan gjøre stor skade i plantefelt. Det finnes også arter som lever på jordstokker (rhizomer) av ulike urter, blant annet bjørnekjeks (Heracleum) og pestrot (Petasites). Et eksempel på en slik art er Hylobius transversovittatus, som lever på røttene av kattehale som vokser på strender. Denne arten er i Norge bare funnet noen få steder ved Oslofjorden.

SkadedyrRediger

Det alvorligste skadedyret i denne gruppen er gransnutebillen (Hylobius abietis). Tross navnet går den like gjerne på furu, og billene som lever på furu vokser seg større enn de som lever på gran. Denne billen er ganske stor (7 – 12 mm), svart med mønster av gule skjell. De voksne billene kan overvintre flere ganger og kommer gjerne fram i april. De flyr på ettermiddagen og kvelden på varme sommerdager. Billene gnager i barken på unge trær og etterlater seg traktformede groper. Trær som er hardt angrepet kan stryke med av uttørking og soppangrep. Hunnene legger egg på røttene på ferske stubber, der larvene utvikler seg unde barken. Av denne grunnen er skadeproblemene størst på unge trær på eller ved ferske hogstflater der det finnes rikelig med stubber, mens billen sjelden når store tettheter i naturlig skog. Larveutviklingen tar 3-5 år i Nord-Europa. Artene i slekten Pissodes og andre Hylobius-arter kan av og til også gjøre noe skade på bartrær, men vanligvis bare på trær som alt er svekket av andre grunner.

Systematisk inndeling / norske arterRediger

 
Hylobius pinastri
 
Pissodes pini
 
Liparus glabrirostris, en av Europas største snutebiller
 
Liparus

Artene her plassert i underfamilien Bagoinae blir ofte også regnet til Molytinae.

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 

KilderRediger

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om skogsnutebiller, s. 386-392.

Eksterne lenkerRediger