Skogelefant

pattedyrart

Skogelefant (Palaeoloxodon antiquus) er en utdødd elefantart.

Skogelefant
Nomenklatur
Palaeoloxodon antiquus
(Falconer & Cautley, 1847)
Synonymi
Elephas antiquus
Populærnavn
skogelefant
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassepattedyr
Ordensnabeldyr
Familieelefanter
SlektPalaeoloxodon
Alder midtre og yngre pleistocen
Økologi
Habitat: temperert løvskog
Utbredelse:
Svarte prikker er funnsteder

Den utmerket seg ved å ha svært rette støttenner og er en av de største elefantene som noengang har levd. Hannene hadde under optimale forhold en gjennomsnittlig skulderhøyde på 400 cm og en vekt på 13 tonn. Et eksemplar fra Montreuil i Frankrike kan ha hatt en skulderhøyde på 420 cm og en vekt på 15 tonn.[1][2]

Arten var utbredt i Mellom- og Sør-Europa og i Sørvest-Asia. Lenger øst i Asia overtok den enda større Palaeoloxodon namadicus. De eldste funnene i Europa er fra Italia i begynnelsen av midtre pleistocen for 780 000 år siden, men det ser ikke ut til at arten forekom i Mellom-Europa før for 600 000 år siden. De yngste funnene er fotspor funnet sørvest på Den iberiske halvøy fra siste istid for 28 000 år siden.[1][3][4]

Skogelefant var et skogsdyr som delvis overtok den økologiske nisjen som sørmammut (Mammuthus meridionalis) fylte i tidlig pleistocen. Det er ikke gjort funn der begge arter forekommer i lag av samme alder. I Mellom-Europa er skogelefanten typisk for mellomistider. Mammuter overtok når det var istid, og skogelefanten trakk seg midlertidig tilbake til Sør-Europa.[1][3]

Noen av dvergelefantene på middelhavsøyene, P. falconeri, P. tiliensis og P. mnaidriensis, var nært beslektet med skogelefanten og nedstammer antagelig fra den.[1][2]

Utfra morfologiske trekk mente en tidligere at skogelefanten tilhørte samme utviklingslinje som den nålevende indiske elefanten (Elephas maximus), og det vitenskapelige navnet Elephas antiquus ble brukt. En genetisk studie fra 2016–17 viste derimot at skogelefant er nært i slekt med den nålevende afrikansk skogelefant (Loxodonta cyclotis). Den andre nålevende afrikanske arten, afrikansk savanneelefant (L. africana), så faktisk ut til å være fjernere beslektet med afrikansk skogelefant.[5][6]

En annen genetisk studie ble publisert i 2018. Den viser at skogelefanten er en hybrid med et komplisert opphav. Først skjedde det en krysning der 92 % av arvestoffet kom fra en linje nært beslektet med, men utenfor de nålevende Loxodonta-artene, og 8 % fra linja som førte fram ullhåret mammut (Mammuthus primigenius). Deretter skjedde det en ny krysning der 64 % av arvestoffet kom fra den første hybriden, og 36 % fra afrikansk skogelefant.[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Björn Kurtén (1964). Istidens djurvärld. Stockholm: Aldus/Bonniers. s. 95. 
  2. ^ a b A. Larramendi (2016). «Shoulder height, body mass, and shape of proboscideans» (PDF). Acta Palaeontologica Polonica. 61 (3): 537–574. ISSN 1732-2421. 
  3. ^ a b A.M. Lister (2004). «Ecological interactions of elephantids in Pleistocene Eurasia: Palaeoloxodon and Mammuthus». Human Paleoecology in the Levantine Corridor. Oxford: Oxbow Books. s. 53–60. ISBN 1-84217-155-0. doi:10.13140/2.1.3463.8724. 
  4. ^ C.N. de Carvalho m.fl. (2020). «Tracking the last elephants in Europe during the Würm Pleniglacial: the importance of the Late Pleistocene aeolianite record in SW Iberia». Ichnos. 27 (3): 352–360. ISSN 1563-5236. doi:10.1080/10420940.2020.1744586. 
  5. ^ E. Callaway (2016). «Elephant history rewritten by ancient genomes». Nature. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/nature.2016.20622. 
  6. ^ M. Meyer m.fl. (2017). «Palaeogenomes of Eurasian straight-tusked elephants challenge the current view of elephant evolution». eLife. 6: e25413. ISSN 2050-084X. doi:10.7554/eLife.25413. 
  7. ^ E. Palkopoulou m.fl. (2018). «A comprehensive genomic history of extinct and living elephants». Proceedings of the National Academy of Sciences. 115 (11): E2566–E2574. ISSN 0027-8424. doi:10.1073/pnas.1720554115. 

Eksterne lenker rediger