Skjoldastraumen sluser

Koordinater: 59°25′45,336″N 5°37′11,420″Ø

Skjoldastraumen sluser er den eneste saltvannsslusa i Norge som fremdeles er i bruk (Lindås sluser gikk ut av bruk i 1963). Sluseanlegget ligger i Skjoldastraumen i Tysvær kommune i Rogaland og gjør det mulig å komme inn og ut av Skjoldafjorden. Slusa ble offisielt åpnet 14. november 1908 ved at lokalrutebåtene DS «Karmøy», DS «Robert» og DS «Skjold» kom inn fjorden og passerte gjennom anlegget.

Slusa i Skjoldastraumen i Tysvær kommune gjør det mulig for lystbåter og andre fartøyer å komme inn og ut av Skjoldafjorden.

NavnetRediger

 
Fylkesvei 515 går over vippebrua på sluseanlegget. Saltvannsslusa er 42 meter lang, 6,9 meter brei og 3,5 meter dyp.

Det er det smale elvelignende sundet som har gitt navnet til Skjoldastraumen. På grunn av flo og fjære blir det i det smale sundet en sterk strøm som gjorde det vanskelig for skip å komme inn og ut i Skjoldafjorden.

HistorieRediger

 
DS «Robert» under åpninga av Skjoldastraumen sluse 14. november 1908.
 
Skjoldastraumen like etter anlegget sto ferdig. Det er siden blitt restaurert.
 
Informasjonstavle om historikken bak Skjoldastraumen sluser.

På 1800-tallet ble det igangsatt flere initiativ for å lette ferdselen gjennom Skjoldastraumen. De første planene om Skjoldestrømmens Farbargjørelse ble presentert i 1850-årene. Det ble samlet inn 400 speciedaler i private bidrag for å fjerne noen store steiner i strømmen som var farlige for skipsfarten. Arbeidet med å fjerne steinene var til stor hjelp for små båter, men større skip klarte fremdeles ikke å seile inn i fjorden.

Skjold kommunestyre ba i 1866 departementet om å få hjelp til å gjøre Skjoldastraumen farbar for dampskipstrafikk. Undersøkelser konkluderte med innstilling til havnedirektøren om å grave en dypere renne gjennom strømmen. Kanalvesenet ledet arbeidet i Skjoldastraumen. Kanalen sto klar til utprøving i 1872. Det var Det Stavangerske Dampskibsselskabs DS «Skjold» som skulle forsøke å forsere kanalen i dette forsøket, men prøveturen ble en fiasko. Båten gikk på grunn selv om strømforholdene da var gunstige. Det ble gjort et nytt forsøk på å passere kanalen i 1873, også det forsøket var mislykket.
Kanaldirektoratet la frem nye planer for utbedring av kanalløpet, men arbeidet ble ikke satt i gang. Etter hvert som handel økte på slutten av 1800 tallet ble Skjoldastraumen et enda større hinder for utvikling av kommunikasjon og næringsliv.
Skjold kommune ba i 1893 Stortinget om å få laget en kanal i det vestre løpet. Det ble laget nye planer som hadde en prislapp på 37 000 kroner. Staten sa seg villig til å bidra under forutsetning av kommunen også ville være med å betale for den nye kanalen. Kommunestyret mente at de ikke hadde penger til å bidra med det ønskede beløpet.
Havnedirektøren tok over saken i 1895.

I 1886 ble det lagt frem planer for en 460 m lang kanal med kammersluse og porter for lav- og høyvann ved Straumsholmen. Kanalen skulle være 3 meter dyp og 10 m bred. Prisen ble beregnet til 112 000 kroner.
Stortinget ga i 1900 klarsignal til kanalen med en sluse. Arbeidet startet først i 1904 og anlegget sto ferdig sent i 1908. 14. november 1908 ble slusene offisielt åpnet ved at Haugesund Dampskibsselskabs DS «Karmøy» og Stavangerskes DS «Robert» og DS «Skjold» passerte sluseanlegget.
Dermed kunne dampskip i flere tiår frakte varer fra Stavanger og Haugesund til Skjoldabygdene gjennom fjorden. I 1932 ble det bygget en bro over strømmen samt en svingbro over slusene. Disse broene var i drift frem til 1987 da det ble bygd nye broer over strømmen.

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger

(en) Kategori:Skjoldastraumen lock – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons