Skjellgribb
Skjellgribb (Gyps rueppelli) er en stor åtselgribb i haukefamilien med utbredelse i det sentrale Afrika, inklusive Etiopia, Sudan, Tanzania og Guinea. Utbredelsen omhandler blant annet et belte på tvers av Afrika gjennom det sørligste Sahara og Sahel. Arten består i kraft av to anerkjente underarter. Arten inngår i slekten Gyps, som består av åtte arter.
| Skjellgribb | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Gyps rueppelli[1] A. Brehm, 1852 | |||
| Populærnavn | |||
| skjellgribb | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Haukefugler | ||
| Familie | Haukefamilien | ||
| Slekt | Gyps | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 3.1  CR — Kritisk truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | tørre fjellområder og halvørkener | ||
| Utbredelse: | Afrika | ||
Taksonomi
redigerArten har fått sitt vitenskapelige navn etter den tyske forskeren Eduard Rüppell. Den opprinnelig beskrivelsen av skjellgribben inneholdt imidlertid to skrivemåter av det vitenskapelige navnet; rueppelli og rueppellii. Førstnevnte navn (rueppelli) ble valgt av First Reviser.[1]
Beskrivelse
rediger
Voksne individer av skjellgribb blir cirka 101 cm i lengde og har et vingespenn på cirka 230–250 cm.[3] Arten veier typisk 6 800–9 000 g (i snitt 7 570 g).[3] Ssp. erlangeri er noe mindre enn nominatformen.[3]
Kjønnene har like fjærdrakt; oversiden er spraglet brun eller svart med blekbrun underside. Tynn, skitten lys lo dekker hode og nakke. Lengst ned på halsen finnes en hvit krage, øyet er gult eller oransje, og det har en mørk sjokoladebrun strupeflekk. I regelen er de lydløse, men de kan høres under hekking, og når de eter på åtsel skriker de mye.
Inndeling
redigerInndelingen av haukefamilien følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[4] med unntak av underfamilien Aquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerner et al. (2017).[5] HBW Alive bruker tribuset Gypini som synonym for Gypinae.[6] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[7] Eventuelle navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.
- Accipitridae, haukefamilien
- Gypinae (Gypini), (åtselgribber)
- Sarcogyps
- S. calvus, rødhodegribb
- Trigonoceps
- T. occipitalis, hvithodegribb
- Aegypius
- A. monachus, munkegribb
- Torgos
- T. tracheliotos, øregribb
- Necrosyrtes
- N. monachus, hettegribb
- Gyps
- G. africanus, hvitryggribb
- G. bengalensis, bengalgribb
- G. himalayensis, himalayagribb
- G. fulvus, gåsegribb
- G. rueppelli, skjellgribb
- G. r. rueppelli (nominatformen), Sørvest-Mauritania og Senegambia østover til Sudan og Vest-Etiopia, og sørover til Kenya og Tanzania
- G. r. erlangeri, Etiopia unntatt i vest, Eritrea og Somalia
- G. coprotheres, kappgribb
- G. tenuirostris, teraigribb
- G. indicus, indiagribb
- Sarcogyps
- Gypinae (Gypini), (åtselgribber)
Økologi
redigerSkjellgribber er særs sosiale fugler, de hviler, hekker og eter i store flokker. De kan flytte seg raskt når det trengs, de svever med en fart opptil 35 km/t, og kan gjerne fly så langt som 150 km fra reirplassen for å finne mat. De kan gå opp i store høyder, 6 000 moh er ikke uvanlig, og i en veldig spesiell hendelse hendte det en gang at et fly over Elfenbenskysten kolliderte med en skjellgribb 11 300 moh. Dette er den høyeste kjente fugleobservasjonen i verden.[8] Skjellgribber har en spesialisert variant av hemoglobin alphaD typen; dette proteinet i blodet gjør at fuglene effektivt kan ta opp oksygen til tross for det lave partielle trykket i den øvre troposfæren.[9]
Dette er en art som er tilpasset steppeland i tørre områder og fjellområder i Afrika, særlig halvørkener og randsonen av ørkener. Hvileplasser ligger på utilgjengelige fjellhyller og i trær, vanligvis akasie.
Når termikken setter inn omtrent to timer etter soloppgang, tar skjellgribbene av fra hvileplassen, starter patruljering av territoriet og søker etter åtsel eller matrester etter at rovdyr har tatt bytte. Om nødvendig kan de vente i mange dager til kjøtteterne forlater åtselet. Det er kjent at de kan ta levende bytter selv, men det hender sjeldent.
Skjellgribber har et spesielt kraftig nebb. De tar først for seg av de mest attraktive myke delene av åtselet, så holder de frem med de harde delene, til og med beinstrukturer. Riller på tunga hjelper til med å skrape av kjøtt fra beina. De stapper i seg så mye at de knapt kan fly.
Status
redigerSkjellgribb skiftet kategori fra livskraftig til nær truet på IUCNs rødliste fra 2006 til 2007.[10] Den er i sterk tilbakegang, og i 2012 fikk den status sterkt truet. Fra og med 1990-tallet har arten begynt å vise seg i Spania og Portugal. Den følger med gåsegribb som trekker nordover, men har ennå ikke begynt å hekke her.[2]
Referanser
rediger- ^ a b Dickinson, E.C. & Remsen, J.V. eds. (2013) The Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World. 4th edition. Vol. 1. Non-passerines. Aves Press, Eastbourne, UK.
- ^ a b BirdLife International 2012. Gyps rueppellii. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.2. Besøkt 28. april 2014.
- ^ a b c Kemp, A.C., Christie, D.A., Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2020). Rüppell's Vulture (Gyps rueppelli). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52998 on 27 March 2020).
- ^ Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017.
- ^ Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, [S.l.], v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.
- ^ Thiollay, J.M. (2020). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52213 on 25 March 2020).
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Thomas Alerstam, David A. Christie, Astrid Ulfstrand, Bird Migration, (1990) side 276
- ^ Weber RE, Hiebl I, Braunitzer G., "High altitude and hemoglobin function in the vultures Gyps rueppellii and Aegypius monachus", 369 (4): 233–40
Biologisk Institutt, Universitetet i Odense, April 1988 - ^ Rekneark hos birdlife.org: Species changing category 2006-2007
Kilder
rediger- BirdLife International (2007b): Rüppell's Vulture - BirdLife Species Factsheet Lest 18.01.2008
Eksterne lenker
rediger- (en) skjellgribb i Encyclopedia of Life
- (en) skjellgribb i Global Biodiversity Information Facility
- (no) skjellgribb hos Artsdatabanken
- (en) skjellgribb hos Fauna Europaea
- (en) skjellgribb hos ITIS
- (en) skjellgribb hos NCBI
- (en) Kategori:Gyps rueppellii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Gyps rueppellii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Gyps rueppellii – detaljert informasjon på Wikispecies
