Skjørpil

planteart
Skjørpil
Skjørpil
Vitenskapelig(e)
navn
:
Salix euxina
I.V.Belyaeva
Norsk(e) navn: skjørpil
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: karplanter
Gruppe: blomsterplanter
Orden: vierordenen
Familie: vierfamilien
Slekt: vierslekta
Habitat: kulturmark, myrlandskap, veikanter, vannkanter
Utbredelse: områdene ved Svartehavet og Det kaspiske hav; innført mange andre steder

Skjørpil (Salix euxina) tilhører vierfamilien (Salicaceae). Skjørpil er et løvfellende tre som blir 5–25 m høyt. Bladene er 8-12 cm, glatte og lansettformete med bare litt avrundet grunn, og små tenner langs kanten. Bladene er blågrønne under; bladskaftene er 1-3 cm lange.

Barken er grå og furete; årskvister er grønne eller grønnbrune og blanke og brekker lett. Øreblader er enten fraværende, eller skjevt hjerteformede med tidlig avbløming. Hannblomstene er lange og har oftest to (eller tre) pollenbærere. Hunnraklene peker først oppover, har 1-4 cm lange skaft og er 3-7 cm lange, med 3-6 blad, og med blekgule rakleskjell som er krushåret nederst. Arrene er utbøyde fliker, og griffelen er inntil 1 mm lang.[1]

Skjørpil er både dyrket og forvillet, opprinnelig som prydtre. Det kommer opprinnelig fra områdene ved Svartehavet og Det kaspiske hav. Arten finnes nå forvillet i store deler av Europa, Nord-Amerika, New Zealand og Sør-Afrika. Treslaget er ofte blitt forvekslet med grønnpil (Salix × fragilis), som er en hybrid mellom skjørpil og hvitpil (Salix alba). De fleste eldre rapporter om skjørpil i Norge er egentlig grønnpil.[2][3][4]

I Norge er skjørpil dyrket fra tidlig på 1800-tallet, eller kanskje sent på 1700-tallet. Den sprer seg med avbrukne greiner, men ble først vanlig forvillet etter 1980. Arten er nå ganske vanlig langs de de ytterste delene av Oslofjorden med mer spredte funn nordover til Drøbaksundet og vestover til Bamble og Kragerø.[2]

I Norsk svarteliste 2012 var skjørpil plassert i kategorien svært høy risiko. I Fremmedartslista 2018 er den derimot nedgradert til lav risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt. Det er ingen fare for at den fortrenger andre arter. Alle norske planter er hunnplanter, og sjansen for hybridisering er liten.[5][2]

HybriderRediger

Skjørpil danner en rekke hybrider med andre pilearter:[1]

  • blankpil (Salix × meyeriana) (Salix euxina × pentandra) – dannet med istervier
  • grønnpil (Salix × fragilis) (Salix alba × euxina) – dannet med hvitpil
  • bronsepil (Salix × alopecuroides) (Salix euxina × triandra) – dannet med mandelpil
  • fontenepil (Salix × pendulina) (Salix babylonica × euxina) – dannet med tårepil

ReferanserRediger

  1. ^ a b B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 70. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  2. ^ a b c «Skjørpil Salix euxina». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 13. mars 2020. 
  3. ^ P. Uotila (2011). «Salix euxina». Salicaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 13. mars 2020. 
  4. ^ I. Belyaeva (2009). «Nomenclature of Salix fragilis L. and a new species, S. euxina (Salicaceae)». Taxon. 58 (4): 1344–1348. ISSN 1996-8175. JSTOR 27757021. doi:10.1002/tax.584021. 
  5. ^ «Salix euxina skjørpil». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Besøkt 13. mars 2020. 

Eksterne lenkerRediger