Skage

Skage er vestre bygd i Overhalla kommune i Namdalen, Trøndelag. Bygda grenser mot Namsos kommune mot vest og mot bygda Ranem i øst. De to bygdene utgjør til sammen Overhalla kommune.

Skage
Land		Norge
Areal		0,54 km²
Befolkning		808 (2019)
Bef.tetthet		1 496,3 innb./km²
Høyde o.h.		15 meter
Skage 64°28′02″N 11°45′23″Ø

Bygda har namn fra det tidligere kirkesognet Skage de siste 500 år. Det har etter at Namsos ble etablert ca 1850, vært det vestre sognet i Overhalla kommune. Nidaros bispedømmeråd vedtok i 2014 at sognet ble slått sammen med Ranem sogn (østre sogn) til Overhalla kirkesogn.

Bygda og det tidligere sognet har/hadde namn etter gården Skage (kalt - Skagga).

Det framgår av jordeboka for Nidaros bispedømme fra 1432-33 av erkebiskop Aslak Bolt at sognet da het Hunnar etter daværende hunnagård. I 1507 hadde kirka og sognet endret namn til Skagi. Da var Skage etablert som prestegård i den katolske kirka (Mensalgods). Det er grunn til å anta at Skage overtok/videreførte denne funksjonen fra hunnagården. Delinga av hunnagården skjedde mellom disse to tidspunktene. Det er ingen kilder som anslår eksakt tidspunkt for delinga.

Den andre halvdelen beholdt namnet Hunn antakelig pga at tunet til hunnagården lå der og den gården var krongods da den ble delt i 1620. Hunn Vestre og Hunn Østre er fortsatt namn på disse gårdene og de ligger fortsatt på samme sted.

Sentrum i bygda Skage er kirke-/tettstedet Hunn med Skage kirke og Hunn skole som er en 1-7 barneskole. Skolehus ble bygd her i 1897 og ny skole i 1956. Skolen bygges om i 2021-22. Her ble også i sin tid Overhalla Aldersheim, Overhalla Sparebank, Skage dampmeieri og Overhalla torvstrøfabrikk anlagt. Skage frivilligsentral har tilhold i bygget til den tidligere aldersheimen (kalt - Gammelheimen). Både bankbygget og meieribygningen er bolighus. I 1913 ble Vannebo elektrisitetsverk bygd i Værnbun ved de to Vannebo gårdene. Telegraf ble bygd rundt 1880 og telefon rundt 1890. Namdal skogeierforening hadde kontor på gården Hunn Østre på 1940-tallet og til begynnelsen av 50-tallet. Namdal tømmermåling etablerte kontor her i 1957 og flyttet i 1991.

Gårdene i bygda har gjennomgående naturnamn og det tilsier tidlig etablering. De er eldre enn heim-namna i den østre bygda Ranem. Det er også tilfelle for de to hunnagårdene og Skagga. Likevel er de fra slutten av middelalderen. Opphavsgården var derimot fra bronsealderen og derfor langt eldre.

Det var mange gravhauger på flere av gårdene i bygda og også i bygda Ranem. Gunnar Groven redegjør for mange fornalderfunn i boka Det eldste Overhalla.

Rett øst for bygdesenteret Hunn ble det anlagt en kavlveg med tverrgående stokklag over Tramyra/Hogsmyra. Stokklaget er avdekket slik at en kan sjå hvordan de bygde slike veger. På de samme myrområdene ble det i mellomkrigstida anlagt flere gårder i regi av Ny Jord. Trygve Sagmo skrev ei bok om dette tiltaket og om gårdene.

Tidligere forsamlingshus for bygda var Hunnasalen som brant etter hard fyring av tyske soldater en kald vinterkveld i februar 1942. Etter krigen ble nytt forsamlingshus bygget av U.L.Framsteg. Solvoll er fortsatt i bruk.

Andre tettbebyggelser i bygda er Melen som er den gamle markedsplassen for Midtre-Namdal. Markedet er omtalt av professor Gerhard Schøning i trebindsverket Reise Giennom en Deel af Norge fra hans besøk i daværende Overhalla i 1774. Martnan ble da styrt av eieren av Halvardmo gård på Melen - Madame Abel Hammond Holst Meyer, fra daværende Trondhjem. Hun eide over 90 gårder i området. Våningshuset hennes er flyttet til Namdal museum i Namsos. De senere år er det på nytt blitt arrangert Melamartna.

Den tredje tettbebyggelsen i bygda er Øyesvoll hvor Øyesvold Maskinfabrikk lå.

Bygda omfatter både nord og sør side av Namsen. Sørsida tilhørte daværende Hunn og Sellæg (Sørgårdene) skolekretser. Like etter krigen ble skolekretsene Aunet (Vestergårdene) og Kvalstad (Nordgårdene) slått sammen med Hunn krets. I 1956 ble Sellæg og Hunn krets slått sammen. I dag er den sammenslåtte skolekretsen - Hunn skolekrets - begrenset til nordsida av Namsen. Sørsida sokner til de to andre barneskolene i bygda på Svenning og på Øysletta.

De tre grendene Nordgårdene, Sørgårdene og Vestergårdene har fått namn etter himmelretningen sett fra bygdesenteret Hunn.

Postadressen er 7860 Skage i Namdal. Bakgrunnen for det er at både militær og sivil post var på gården Skage inntil ca midt på 1800-tallet da sivil post ble flyttet til Hunn Østre. Etter det ble posten flyttet til gården Hunn Vestre og deretter til Meieribygget. Det er nå post i butikk på Skage samvirkelag (kalles - Spar Skage eller Samvirken). Landhandelen på gården Hunn Østre ble avviklet da Skage samvirkelag ble etablert 1923. Namnet er noe misvisende pga at butikken ikke har vært med i kooperativ landsorganisasjon (nå - Coop). Bakeriet på Hunn Østre ble utleid til samvirken til 1948. Tidligere var det landhandel både på Melen og i Øyesvoll samt post i Øyesvoll hvor det også var togstasjon i likhet med på Hunn. I tillegg var det flere holdeplasser i bygda.

Inntil for få tiår sia gikk det ferje over Namsen med wiretrekk mellom Melen og Homstad på sørsida. Den siste ferja står utstilt på land ved ferjestedet på Melen. Ferja var bygd i stål ved Øyesvold Maskinfabrikk. Kåre Skarland har nylig gitt ut bok om ferjestedene i Namsenvassdraget. På 70-tallet kostet billettene 10 øre for overhallinger og 30 øre for andre.

Svein Eriksen og Ola Risnes som begge voks opp i bygdesenteret, ga i 2020 ut boka Barndom på Hunn i 50- og 60-tallet. I 2021 ga Solveig Grande Flaat og Ole Formo ut boka Skage- og Hunnområdet før og nå - Virksomheter og folk i grenda vår. Boka omhandler i hovedsak bygdesenteret samt noe mer. Tittelen sikter til gården Skage og ikke til bygda - derfor grend.