Sköndal

Sköndal er en bydel i Söderort i Stockholm kommune. Den ligger i Farsta bydelsområde og grenser til Farsta, Hökarängen, Gubbängen, Orhem og Larsboda.

Sköndal
Land		Sverige
Len		Stockholms län
Kommune		Stockholm
Bydelsområde		Farsta
Status		Bydel
Grunnlagt		1926
Areal		2,70 km²
Befolkning		6 854 (2004)
Bef.tetthet		2 538,52 innb./km²
Nettside		www.stockholm.se/
Posisjonskart Sköndal Sköndal (Stockholms län)
Sköndal 59°15′18″N 18°06′59″Ø
Sköndal på Commons

Området var tidligere eid av tre gårder: Stora Sköndal, Skönstavik og Sköndalsbro, alle finnes fremdeles ved Drevvikens strand. Stora Sköndal ble kjøpt i 1904 av Svenska Diakonsällskapet, og selskapet har her utdannet diakoner og pleiet syke. På selskapets område finnes det nå sykehjem, pleieavdelinger og personalboliger.

«Folkhemsarkitektur» og første kjente incel-drap

Den første byplanen ble utarbeidet i 1947 og omfattet da hytteområdet i bydelens vestre del.

Småhus i Sköndal.

Like etter krigen var Sköndal Stockholm bys sørligste utpost, og den nå så trafikkerte Nynäsleden var fortsatt en landlig grusvei. Utbyggingen ble tegnet på Stockholms kommunale tegnekontor på slutten av 1940-tallet, og bygd i kommunal regi i årene 1950-52. Strøket består av ni ulike hustyper, godt tilpasset det kuperte terrenget, og arkitekten Erik F. Dahl som tegnet husene, flyttet inn selv. Dette var «folkhemsarkitektur» der hver husrekke fikk sin egenart ved hjelp av farger og detaljer, med vinduer i ulike utførelser og fem slags vegglamper. Videre sørover ble det tilrettelagt et parklandskap av blant andre bygartneren Holger Blom (1906-96), kjent for Svampen («soppen») på Stureplan. Så husleien ble høy, omtrent dobbelt kvadratmeterpris i forhold til bolig i Stockholms indre by. Det var øvre middelklasse som flyttet inn, som leger og lærere, journalist i Expressen Olle Bengtzon (1919–2009) bodde i idyllen Skönstaholm, og og trekkspillmusikanten Arvid Sundin, kjent fra Hylands hörna bodde med sin familie i Söndagsvägen.

Det rystet Sverige at det var nettopp i fredelige Sköndal, i Söndagsvägen 88, at 18 år gamle Eva Marianne «Kickan» Granell (1946-65) ble myrdet natt til 26. juli 1965. Hun var alene hjemme og hadde tilbrakt kvelden med naboen Arvid Sundins datter, «Lillan» Sundin i nr 86, da østerrikeren Friedrich Wagner (1940-2010) som leide hybel 75 meter lenger i veien, tok seg inn altandøren og bedøvet henne med en dose kloroform som viste seg dødelig. Mordet på «Kickan» Granell, som ikke kjente Wagner - han så henne og «Lillian» Sundin gå forbi utenfor tidligere på kvelden - var et drap utløst av Wagners incel-holdning. Politiet fant hundrevis av håndskrevne sider med planer om å holde en kvinne neddopet og innesperret, og utsagn som: «Jeg kan ikke klandres for at kvinner ikke vil ha noe å gjøre med følelser og godhet, men utelukkende søker seg til prestisje, noe jeg ikke kan tilby...Med beste samvittighet skal de derfor drepes alle sammen...I tilfelle et uunngåelig drap, skyld på en tvangstanke, for slikt kan aldri bevises». 22. desember 1965, den dagen «Kickan» Granell skulle fylt 19 år, ble Wagner frikjent for mordet på henne, begrunnet med «mangel på fellende bevis», men holdt på lukket avdeling for psykiatrisk behandling. Bladet Fib-Aktuellt publiserte en tekst Wagner sendte fra sykehuset, der han etterlyste en «øm og hengiven» pike, men etterfulgt av en trussel: «Et massedrap er for meg...like akseptabelt som et ekteskap. Det er nok en gang omverdenen som må bestemme i hvilken retning jeg skal gå.» Svea hovrätt omstøtte i mai 1966 frikjennelsen av Wagner og kjente ham «skyldig i uaktsomt drap. Volden er å anse som grov.» Retten støttet seg til psykiateren Roland Bejkes konklusjon, at Wagner stod for en «sjelelig abnormitet av så dyptgående natur at den må betraktes som sidestilt med sinnssykdom.» 21. november 1968 ble han utvist fra Sverige og fløyet hjem til Wien.