En incel (akronym for involuntary celibate), eller ufrivillig seksuelt avholdende,[1][2] er medlem av en mannlig internett-subkultur kalt incels, heterofile menn som føler seg avvist fra fysisk og emosjonell kontakt med kvinner, og som tror at de derfor aldri kommer til å oppleve romantiske forhold, intimitet, sex eller det å få barn. Nettsamfunnet finnes på anonyme internettfora som Reddit og 4chan.

Kjennetegn er uttrykt intenst kvinnehat, hat mot såkalte «alfa-menn», voldsforherligelse, samt omfattende konspirasjonsteorier grunnet i at biologisk attraktivitet bestemmer et menneskes samfunnsposisjon. Selvmordsfantasier er også utbredt; såkalt «sui-posting», fra engelsk suicide (selvmord).[3][4]

Bevegelsen er blitt beskrevet som en ekstremistisk hatgruppe og har blitt assosiert med minst 4 massemord rettet mot kvinner, hvor 45 er blitt drept.[5][6][7]

Definisjon rediger

Incels kan beskrives som ufrivillig seksuell avholdende personer – i hovedsak heterofile menn – som finner fellesskap gjennom digitale informasjonssystemer og som nærer hat mot, sjikanerer og noen ganger fysisk angriper kvinner i alminnelighet, men også menn som oppfattes som vakrere, dyktigere eller liknende.[8][9][10]

Historie rediger

Kristin Spitznogle beskrev fenomenet i sin samlivsspalte i VG 19. januar 2008[11] I 2018 utdypet hun beskrivelsen – Nesten hver fjerde mann er ufrivillig barnløs som følge av sosial seleksjon, og flere savner en seksualpartner. En stor og voksende andel menn bortselekteres fra det seksuelle markedet. Frustrasjon og raseri bygger seg opp, og i mannosfæren på nettet er det i ferd med å koke over, føyet hun til.[12]

I 2018 fikk incels omfattende medieomtale. Inger Merete Hobbelstad satte fenomenet inn i et kvinnekampsperspektiv[13]. Håvard Nyhus så det som sosial utstøting: velferdsstaten skaper angivelig «tapere på løpende bånd og forviser dem fra industrisamfunnets to viktigste arenaer for identitetsbygging: familien og arbeidsplassen». – Bare de siste ti årene er uføretrygdede nordmenn i 20-årene mer enn doblet.[14]

Utenlands er incels kjent for å ha begått flere voldshandlinger, herunder terror. En kjent incel trakasserte i over seks år flere hundre kvinner gjennom digitale informasjonssystemer.[15] En ung kvinne fra Bærum var blant dem som ble rammet. Mannen ble i 2018 avslørt av NRK, og forklarte da sine handlinger med at dette hadde gitt ham makt over kvinner som han vanligvis ble avvist av.[16]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Utvik, Tor Ivar. «Incels – Tverrfaglige temaer». NDLA (norsk). Besøkt 29. februar 2024. «Incels er en betegnelse for personer som er "involuntary celibate", det vil si som lever i ufrivillig sølibat eller seksuell avholdenhet. Fellesskapet av incels har de siste årene blitt knyttet til kvinnehat, skyteepisoder og selvmord. Snakker vi her om en ny form for radikalisering og ekstremisme?» 
  2. ^ Tande, Mikkel Ihle (13. august 2021). «Verste masseskyting i England siden 2010. Gjerningsmannen omtalte seg selv som «blackpilled».». Aftenposten (norsk). Besøkt 29. februar 2024. «Incel er forkortelse for «involuntary celibate» – en betegnelse på personer som er ufrivillig seksuelt avholdende. Incels organiserer seg i egne fora på internett hvor de ofte gir kvinner skylden for sin egen situasjon. Mange tror også en underlegen genetikk gjør det umulig for dem å tiltrekke seg kvinner.» 
  3. ^ Aase, Kari Aarstad 2018. «Nå hylles han på nettet». VG, 1. mai: 16–17.
  4. ^ Beauchamp, Zack (25. april 2018). «Incel, the misogynist ideology that inspired the deadly Toronto attack, explained». Vox (engelsk). Besøkt 10. mai 2019. 
  5. ^ Cook, Jesselyn (24. juli 2018). «Inside Incels' Looksmaxing Obsession: Penis Stretching, Skull Implants And Rage». HuffPost (engelsk). Besøkt 29. februar 2024. 
  6. ^ Cook, Jesselyn (27. juli 2018). «Internet Companies Are Cracking Down On Online Extremism. What About Radical Misogyny?». HuffPost (engelsk). Besøkt 10. mai 2019. 
  7. ^ Schallhorn, Kaitlyn (24. april 2018). «'Incel' sexual frustration 'rebellion' at center of Toronto attack». Fox News (engelsk). Besøkt 10. mai 2019. 
  8. ^ Amelia, Tait (08.05.2018). «We must try to understand how unwanted virginity leads self-hating incels to murder». New Statesman (engelsk). 
  9. ^ Håvard, Nyhus (21.06.2018). «Verdiløse menn». Vårt Land. «Norge produserer tapere på løpende bånd. Enn om vi i det minste snakket om det.» 
  10. ^ Peder, Kjøs (15.12.2019). «Peder Kjøs om Incel-ideologien: – Ein billeg måte å verte intellektuell på». Framtida.no. «Han er ung og har framtida føre seg, men kjenner seg mislukka og åleine. Medan andre unge ser ut til å lukkast med å finne kjærleik og sex, får han sjølv ikkje oppleve nokon suksess på kjønnsmarknaden. Han er ein figur samfunnet stadig får høyre meir om. Han er ein incel. Han ber på ein djuptgåande frustrasjon over ikkje å vekkje åtgaum hjå kvinner. Overlaten til si eiga einsemd søkjer han fellesskap med andre i same situasjon på verdsveven.» 
  11. ^ Kristin Spitznogle (19. januar 2008). «Ufrivillig sølibat». VG. 
  12. ^ Kristin Spitznogle (29. juni 2018). «Menn i ufrivillig sølibati». Resett. Arkivert fra originalen 30. august 2018. Besøkt 29. august 2018. 
  13. ^ Inger Merete Hobbelstad (2. mai 2018). «Avvist og rasende». Dagbladet. 
  14. ^ Håvard Nyhus (22. juni 2018). «Verdiløse menn». Vårt Land. 
  15. ^ Furuly, Trude 2018. «Edderkoppen». NRK, 22. april/31. mai. Besøkt 8. juli 2018. https://www.nrk.no/edderkoppen-1.14011107
  16. ^ Furuly, Trude & Henrik Lied 2018. «Derfor manipulerte han norske kvinner på nett». NRK, 31. mai. Besøkt 8. juli 2018. https://web.archive.org/web/20180531192540/https://www.nrk.no/derfor-manipulerte-han-norske-kvinner-pa-nett-1.14063555

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger