Siste tango i Paris

Fransk-italiensk dramafilm fra 1972

Siste tango i Paris (italiensk: Ultimo tango a Parigi) er en engelskspråklig fransk-italiensk erotisk dramafilm fra 1972 regissert av Bernardo Bertolucci. Hovedrollene spilles av Marlon Brando og Maria Schneider.

Siste tango i Paris
orig. Ultimo tango a Parigi
Generell informasjon
SjangerErotisk drama
Utgivelsesår1972
Prod.landItalia / Frankrike
Lengde2 t. 9 min.
SpråkEngelsk / Fransk
Aldersgrense18 (Norge)
Bak kamera
RegiBernardo Bertolucci
ProdusentAlberto Grimaldi
ManusforfatterBernardo Bertolucci
Franco Arcalli
Agnès Varda (fransk dialog)
Jean-Louis Trintignant (bidragsyter dialog)
MusikkGato Barbieri
SjeffotografVittorio Storaro
KlippFranco Arcalli
Roberto Perpignani
Foran kamera
Hovedrolle(r)Marlon Brando
Maria Schneider
Annen informasjon
Filmformat1.75 : 1
BudsjettUSD 1,25 millioner
TotalomsetningUSD 96 millioner
DistributørUnited Artists
Premiere14. oktober 1972 (New York FF)
13. desember 1972 (Italia)
15. desember 1972 (Frankrike)
7. februar 1973 (USA)
19. mars 1973 (Norway)
Eksterne lenker

Filmen ble meget omstridt og regnes som en av de mest omdiskuterte filmene noensinne. Reaksjonene kom på grunn av dens seksuelle skildringer, inkludert en voldtektsscene.[1]

Handling

rediger

Filmen handler om den middelaldrende enkemannen og hotell-eieren Paul (Marlon Brando) som reiser til Paris etter sin kone Rosas død. Der innleder han et anonymt seksuelt forhold med en ung forlovet fransk kvinne, Jeanne (Maria Schneider) etter å ha møtt henne i en leilighet som begge er interessert i å leie. Paul insisterer på at de ikke deler noen personlig informasjon, selv ikke fornavn, til hverandre. Affæren fortsetter en stund frem til Paul bestemmer seg for å forlate Jeanne, hvoretter hun kommer til leiligheten og oppdager at han allerede har pakket sakene sine og reist sin vei uten forvarsel.

Paul møter senere Jeanne på gaten, og sier at han ønsker å fornye forholdet. Han forteller henne om den nylige tragedien til hans kone, og snakker om livshistorien sin. Men dette tapet av anonymitet gjør Jeanne desillusjonert over forholdet deres. Hun forteller derfor Paul at hun ikke ønsker å se ham igjen. Paul, som denne gangen ikke ønsker å la Jeanne gå, jager henne gjennom gatene i Paris. Mens hun løper, roper hun kontinuerlig til ham om å gå sin vei og forteller ham at forholdet deres er over. Til tross for hennes trusler om å ringe politiet, jager han henne hele veien tilbake til der hun bor - og tvinger seg inn i leiligheten hennes. Jeanne tar en pistol fra en skuff. Hun forteller endelig Paul navnet sitt, rett før hun skyter ham. Paul vakler ut på balkongen, dødelig såret hvor han kollapser.

Om filmen

rediger

Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 48. beste kjærlighetsfilm fra USA.[2]

Medvirkende

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Voldtektsscenen er blant de mest kjente filmøyeblikkene. Nå skaper avsløringer vilt raseri». Dagbladet.no (på norsk). 4. desember 2016. Besøkt 29. oktober 2017. 
  2. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 PASSIONS». Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 19. september 2017. 

Eksterne lenker

rediger