Sindre radar
Sindre (Silomontert, Nedsenkbar, Dekkbar, RadarEnhet) er norske militære radarstasjoner som blir brukt til overvåkning av det norske luftrommet. De første stasjonene ble bygd på 1980-tallet og i 2006/2007 vil de tre nye radarene som skal dekke luftrommet over Troms og Finnmark bli tatt i bruk. Størstedelen av kostnadene med bygging er dekket av NATO og radarene inngår i NATOs radarkjede som går fra Nordkapp til Tyrkia.
Konseptet for SINDRE var at man skulle bygge en rekke radarer som hadde ovelappende dekningsområde. Hvis det oppsto en trussel skulle radaren senkes ned i siloen, mens naboradarene opprettholdt dekningen. Planen skulle vises seg å være for ambisiøs, og i første omgang ble bare tre radarer bygget.
Radarhodene er helautomatiske og styres fra kontrollsentralene i Sørreisa i Troms og Mågerø i Vestfold som lager et bilde over luftrommet. Bildet sendes videre i NATO-systemet. Avinor får også data til sin kontroll av den sivile lufttrafikken.
Sindre I rediger
De tre Sindre I-radarene ble operative i begynnelsen av 1990-årene, og ligger på Skykula ved Eigersund, Vågsøy og Vestvågøy i Lofoten i Nordland og de styres fra kontrollsentralene Sørreisa i Troms og Mågerø i Vestfold. . Vestvågøyradaren erstattet radaren på Kletkovfjell, som ble lagt nedt i 1993. Radarsettene er en 3D/MPR radar produsert av italienske ALENIA. Vestvågøyradaren ligger på toppen av Himmeltindan på 964 moh.
Sindre I-installasjonene består av Hughes Air Defense Radar (HADR), en 3D-radar med opp til 500 kilometer rekkevidde.
Levetidsforlengelse rediger
I oktober 2017 ble det gjort kjent at radarene skal oppgraderes. Oppgraderingen dreier seg om mottakere og signalbehandlingen der det blant annet dreier seg om å erstatte en del analoge komponenter med digitale. To 19-tommersrack erstattes med ett nytt. Mye av bakgrunnen er at det begynner å bli vanskelig å få tak i reservedeler.[1]
Sindre II rediger
Sindre II er betegnelsen på tre radarstasjoner som skal dekke luftrommet over Troms og Finnmark, det består av bygging av to nye stasjoner på Senja og i Målselv, samt ombygging av stasjonen i Honningsvåg. Anlegget i Honningsvåg, som ikke er nedsenkbart, ble operativ i 2006 [2], mens stasjonen på Senja ble tatt i bruk i februar 2007 [3]. Radarhodet på Senja vil erstatte den 40 år gamle Marconi-radaren på Gumpen i Sørreisa. Anlegget på Njunis i Dividalen i Målselv stod ferdig i oktober 2007. Totalkostnaden for alle stasjonene er 1,6 milliarder kroner. 3/4 av kostnadene dekkes av NATO.
Selve radarhodet som veier 20 tonn er av typen Selex RAT-31 SL/N.[4] Det er en meget avansert tredimensjonal radar med høy oppløsning og en rekkevidde på opptil 450 km.
Referanser rediger
- ^ Dalløkken, Per Erlien (13. oktober 2017). «Nato-radarer langs kysten skal oppgraderes etter 25 år». Tu.no. Besøkt 28. juni 2019.
- ^ «SINDRE II endelig på plass». Forsvarsnett. 17. februar 2006. Arkivert fra originalen 8. oktober 2006.
- ^ «Forsvarsnett: Nato-radar på Senja i drift». Forsvarsnett. 28. februar 2007. Arkivert fra originalen 5. mars 2007.
- ^ «Radar Basics - RAT-31 SL». www.radartutorial.eu (engelsk). Besøkt 28. juni 2019.