Simon Spies

Simon Ove Christian Oglivie Spies (født 1. september 1921 i Helsingør, Danmark, død 16. april 1984 i Rungsted) var en dansk forretningsmann, som stiftet reisebyrået Spies Rejser. Han er ofte blitt kalt «Danmarks reisekonge».

Simon Spies
Født		1. sep. 1921 Helsingør
Død		16. apr. 1984 (62 år)
Beskjeftigelse		Forretningsdrivende
Utdannet ved		Københavns Universitet
Ektefelle		Janni Kjær (1983–1984)
Parti		Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti (1942–)
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Hørsholm kirkegård

Liv og virke

Spies' villa i Sverige, Villa Fjolle, mars 2015.

Villa Fjolle, mars 2015.

Familiebakgrunn

Han ble født inn i en fattig familie. Hans far, kunstmaleren Johan William Ogilvie Spies, var psykisk ustabil og flere ganger innlagt på psykiatrisk klinikk. Kort etter sønnens fødsel forlot han familien. Foreldrene ble skilt, og Spies ble oppdratt av sin mor, kontorassistenten Emma Spies, som sendte ham på søndagsskole og KFUM.

Spies begynte alt som barn å drive forretninger. Når torget stengte, gikk han rundt til bodene og kjøpte opp rester som han så syklet rundt og solgte til folk som ikke hadde rukket å handle. Alt den gangen fant han på at han bare ville bruke halvparten av fortjenesten og spare resten. Som 12-åring solgte han sjokolade på Helsingørs fineste kino. I 1936 tok han en bra realeksamen.

Utdannelse og karriere

Simon Spies var et skolelys og oppnådde å bli både cand.psychol. («på fritiden», mens han fullførte statsvitenskap) og cand.polit. ved Københavns Universitet. Blant studiekameratene hans var Mogens Glistrup.

I 1980 ble han invitert til et møte i Eventyrernes klubb av formannen Erik Nyegaard, i klubbens lokaler i Lauritz Tofts hus i Nyhavn 53. Spies fikk da spørsmål om sin fortid. Blant annet spurte 73 år gamle journalisten Antoine Moller ham om han hadde vært medlem av nazipartiet. Spies svarte at han i 1942 meldte seg inn i det danske, men ikke i det tyske NSDAP. Ett av klubbmedlemmene reiste seg deretter umiddelbart og forlot lokalet uten et ord. Antoine Moller spurte så hva Spies foretok seg i Tyskland i okkupasjonsårene. Spies forklarte at han hadde gått konkurs med sitt sykkeldrosje-firma i Danmark, og deretter søkte arbeid som bokholder i Østerrike. Det var da angivelig en forutsetning å være partimedlem. Han forklarte seg også om jobber han tok i selve Tyskland.

I 1956 startet han firmaet Spies Rejser som med tiden vokste og endte med å bli landets største turoperatør av charterreiser og pakketurer. I 1965 kjøpte han opp det konkursrammende danske charterselskapet Flying Enterprise som var blitt startet i 1959. Dette ble starten på hans eget charterselskap Conair. Senere gikk han inn i konsernet Thomas Cook Group.

Privatpersonen Spies

Spies bosatte seg i Rungsted, der han kjøpte tre villaer mellom Strandvejen og Dreyersvej. Den siste kjøpte han utelukkende for å få plass til tennisbane i hagen. Årlig betalte han mellom 50 og 60 millioner kroner i kommuneskatt til Hørsholm kommune. Han levde i liten grad opp til bildet av en «privatperson». Sammen med Suzanne Brøgger stilte han i 1978 opp i radioprogrammet Spørg bare for å snakke om livet. Han fortalte henne etterpå at hun var «så deilig at han mente å kunne fravike sitt prinsipp om ikke å ligge med noen over 20 år». Han syntes Brøgger var flink til å skrive, men leste bare bøkene hennes for å se om han selv var nevnt. Da historien om deres affære sivet ut, ble Brøgger så opprørt at han hevdet å måtte betale seg ut av det med å gi henne et par reiser til Paris og et isbjørnskinn.

«Jeg ønsker meg en globus i naturlig størrelse,» sa han, men nøyde seg med å bygge en villa i den svenske skjærgården, den UFO-aktige Villa Fjolle fra 1968. Han kunne finne på å gå på Strøget iført bare tøfler og leopardskinnskåpe. Han kunne også, når han skulle i teater kjøpe to ekstra plasser, en for sin hund og en til sin stokk. Hans omgang med damer og alkohol kom også i medias søkelys. Simon var en spesiell type og en levemann, ofte omtalt i Danmarks utgave av Se og Hør og tabloidavisene. Han kunne for eksempel la seg fotografere i sin brede seng omgitt av et halvt dusin lett påkledde, unge piker. Simons «morgenbolledamer» ble også et nytt begrep i Danmark. En del unge piker var ansatt til å bake boller om morgenen, men folk visste godt hva ordet i virkeligheten betød (det danske bolle betyr «knulle»).

På 1950-tallet giftet han seg og skilte seg tre ganger. Hans første kone var Tove Hersing som han traff under psykologistudiene. Deretter tyske Ursula Schedtler. Tredje ekteskap var med Lillian Christophersen og ble som de foregående oppløst etter et års tid. På 1960-tallet ga hans venn Mogens Glistrup ham et råd som siden ble hetende «plan B»: «Gift deg med en ung, fornuftig kvinne som kan arve alt sammen og videreføre virksomheten med hjelp av direksjonen.» Men det gjorde han først da han traff Janni Brodersen.

I 1983 ble han gift for siste gang som 62-åring, denne gang med den 20-årige Janni som arvet hele hans enorme formue og konsernet. Hun hadde vært blant 16-åringene som arbeidet som «piccoliner» i hans konsern, men ble som 18-åring forfremmet til å arbeide i reisebyrået, og da hun var 20, gikk hennes vennskap med den 40 år eldre direktør Spies over til et kjærlighetsforhold. Ekteskapet varte likevel bare ett år før Spies døde av leverkreft.

Egentlig skulle Spies' mangeårige venn og livlege, Jan Smith (1942-84), arve firmaet, men han tok sitt liv få måneder før Spies døde. Smith hadde ikke klart å få Spies til å redusere sitt inntak av Dom Perignon eller eksperimenteringen med lattergass, tvert om la han seg til de samme vanene. Til sist fikk han konstantert magekreft og skjøt seg med et jaktgevær på Spies' hotell Mercur 21. mars 1984, knapt en måned før Spies selv gikk bort.

Spies etterlot seg ingen barn. «Det er ingen fare. Jeg har hatt kusma», skrev han for moro skyld på døren sin mens han bodde på studenthjemmet Regensen, så kvinnelige bekjente skulle forstå at de ikke risikerte å bli gravide med ham. Spies var 25 da han fikk kusma som gjorde ham steril, og senere var han svært lei seg for dette.

Ettermæle

I Spies' fødeby Helsingør har en plass fått navnet Simon Spies Plads. I 1991 ønsket Helsingør kommune en oppgradering av den triangelformede plassen for enden av Stengade med et springvann som motvekt til Løvespringvannet i motsatt ende av Stengade. Renoveringen ble betalt av Simon Spies-fondet på forespørsel fra Helsingør kommune, som til gjengjeld oppkalte plassen etter reisekongen. Plassen ble innviet 14. juni 1993 med et vannur der vannet endrer løp hver time.

I 2004 fikk stand-up-komikeren Anders Matthesen sin teaterdebut på Østre Gasværk Teater i rollen som Simon Spies. Stykket ble en enorm suksess som også er utgitt på DVD. Enken Janni ga 200.000 kroner fra Spies-fondet til Matthesen som en honnør for hans levendegjøring av Spies.

Filmen Spies & Glistrup fra 2013 starter i 1965 og handler om Spies' vennskap med politikeren Mogens Glistrup.

Spies' ettermæle skjemmes kraftig av hans utnyttelse av purunge tenåringsjenter som han behandlet som forbruksvarer etter bruk-og-kast-modellen og omtalte som sine «morgenbolledamer». 16 år gammel gikk Heidi Kristensen inn i denne rollen, utviklet rusmiddelavhengighet og døde av aids bare 25 år gammel. Hennes lillesøster Anika Barkan fikk satt opp en teaterforestilling om Heidis skjebne for å finne ut av det som hendte den gangen. Henrik Stangerups kone Susanne Krage forteller i sin selvbiografi Natsværmer om hvordan Spies banket prostituerte kvinner gule og blå med kleshengere - på Kakadu bar i Colbjørnsensgade på Vesterbro - for å utforske hva folk vil nedverdige seg til for å skaffe seg penger.

Dokumentarfilmen om Spies' liv som ble vist sommeren 2022, avdekket at hans fremferd kunne sammenlignes med Jeffrey Epsteins. I hjembyen Helsingør ble gateskiltene på Simon Spies Plads revet ned. I dokumentaren fremgikk det at Spies tilbød kvinner betaling for å brekke en arm på dem, fordi det «kunne være interessant å høre lyden av knekket», forklarte han sin sjåfør. Det ble tatt mange foto av Spies og unge, ofte lettkledde jenter tatt på 1960– og 70-tallet. Etter dokumentarfilmen gjennomgikk Ritzau Scanpix sine arkiver for å se om noen bilder burde fjernes helt eller sladdes.

Eksterne lenker

• Spies i årstall Arkivert 13. oktober 2007 hos Wayback Machine.