Sigvald Krohn
Sigvald Krohn (født 13. mai 1896 i Tinn i Telemark, død 17. august 1981 i Engerdal) var en norsk sogneprest og var sønn av prost Conrad Henrik Krohn (1853–1929) og Hanna Marie (f. Jørgensen) (1872–1962).[1][2]
| Sigvald Krohn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. mai 1896 | ||
| Død | 17. aug. 1981 (85 år) | ||
| Barn | Magne C. Krohn | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Utdannelse og yrkesliv rediger
Krohn ble cand.theol. i 1919 og tok praktikum ved Universitetet i Oslo i 1920. Samme år ble han konstituert sogneprest i Engerdal og utnevnt til prest samme sted i 1921. Her ble han fram til 1929 da han ble sogneprest i Biri sogn. Han var konstituert som prost i Toten prosti i 1945. Han var så sogneprest i Stange fra 1946 til 1964, de siste fem årene også prost i Hedemarken prosti.[1]
I Biri kommune var han engasjert i en rekke styrer og råd, blant annet fattigstyret, skolestyret, menighetsrådet og i Biris private telefonselskap.[3] Han var medlem av Hamar bispedømmeråd fra 1953 til 1960.[4]
Krohn fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1964.[1]
Familie og fritid rediger
Sigvald Krohn giftet seg med Ellen Tobiassen (1894–1965) 18. juni i 1920. Sammen fikk de fire barn: Erling (1926), Magne C. Krohn (1928), Leif (1930) og Marie Elisabeth (1935).[3][5]
Blant de hobbyene som Krohn hadde, var grønnsaksdyrking og annen drift ved de prestegårdene han var ved. Han fikk blant annet 1. premie for sin grønnsaksdyrking ved Landbruksutstillingen på Gjøvik i 1936.[3]
Referanser rediger
- ^ a b c Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater, 7. utgave, Bergen 1974, ISBN 82-07-00010-4, side 147.
- ^ Dødsannonse i Aftenposten 20. august 1981.
- ^ a b c Studentene fra 1914, utgitt ved Grøndahl & Søns boktrykkeri. Oslo 1939, side 181.
- ^ Dagningen 13. mai 1976, side 6.
- ^ Dødsannonse i Aftenposten 9. september 1965.