Åpne hovedmenyen
Sigurd Klomsæt
Født25. april 1953 (66 år)
Oslo
Beskjeftigelse Advokat
Nasjonalitet Norge

Sigurd Jørgen Klomsæt (født 25. april 1953 i Oslo) er en norsk advokat for advokatfirmaet Klomsæt & Co. Han tok juridisk embetseksamen i 1981 og jobbet fra 1981 til 2012 som advokat innen bl.a. strafferett, menneskerettigheter og som bistandsadvokat. Klomsæt har tre ganger ført sak for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMK) i Strasbourg, hvorav hans klient har vunnet frem to ganger.[1] Klomsæt ble fratatt advokatbevillingen i forbindelse med at han ble dømt for lekkasje av straffesaksdokumenter til pressen i 2012 [2] Han fikk bevillingen tilbake ved månedsskiftet september/oktober 2014.[3]

Innhold

Uenigheter med advokatforeningenRediger

Sigurd Klomsæt hadde i oktober 2009 vært medlem av den norske advokatforening siden 1980. I løpet av denne tiden var han blitt klaget inn for foreningens disiplinærutvalg 14 ganger[1], og utvalget fant at han hadde handlet i strid med god advokatskikk i seks av tilfellene.[1]

Klomsæt meldte seg ut av advokatforeningen i 2009.[4] Han søkte senere medlemskap på ny, men søknaden ble avvist på grunn av disiplinærsaker.[5]

Profilerte sakerRediger

Birgitte-sakenRediger

I saken hvor 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet voldtatt og drept forsvarte Klomsæt, sammen med sin kontorkollega, Arvid Sjødin, fetteren til Birgitte Tengs. Den 17. september 2002 førte Klomsæt spørsmålet om hvorvidt man kunne bli frikjent i en straffesak for deretter å bli funnet skyldig i en sivilsak inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Haag. Her ble det konstatert at Norge hadde brutt uskyldspresumpsjonen ved de tvetydige dommene. Fetteren ble tikjent 20 000 € i erstatning.[6]

Gjenopptagelse av Bjugn-sakenRediger

I den omfattende overgrepssaken fra Bjugn i Trøndelag forsvarte advokat Christian Wiig Ulf Hammern, barnehageassistenten som ble anklaget for blotting. Anklagen utløste en rekke andre anklager om seksuelle overgrep som skulle vært utført i den samme barnehagen både av Hammern og andre. Hammern ble frikjent for overgrepsanklagene i retten men på samme måte som i Birgitte-saken ble det i et senere sivilt erstatningssøksmål antydet skyld hos Hammeren. Hammeren og hans advokat tok saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Haag. Saken ble ført for EMK samme dag som Klomsæt førte Birgittesaken for EMK [7] Som i Birgitte-saken ble det i 2003 konkludert med at denne typen antydninger i sivile rettssaker ikke var i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Sanchez-sakenRediger

Lagmannsretten fradømte Sanchez enhver kontakt med sine to sønner på seks og ti år på grunn av samarbeidsproblemer mellom foreldrene, og at det var sannsynlig at faren hadde begått seksuelle overgrep mot sønnene. EMD konstaterer i sin dom at rettergangen til lagmannsretten ikke tilfredsstilte grunnleggende rettssikkerhetskrav, og at dette også ødela klagerens familieliv.[8] Det ble fremhevet at lagmannsrettens begrunnelse om å frata Sanchez samværsrett med barna var delvis tuftet udokumenterbare påstander, altså anklagen om seksuelt misbruk. Dette ble kritisert. Som en følge av dommen ble det stadfestet at udokumenterbare påstander ikke kan brukes mot tiltalte i en rettslig avgjørelse.

Gjenopptakelse av Baneheia-sakenRediger

Klomsæt fikk mye omtale for forsøket på å få gjenopptatt Baneheia-saken i 2008 [9] Klomsæt ble kritisert for å være både kynisk og uetisk i sin rolle overfor Kristiansen siden gjenopptakelsesforsøket ble sett på som håpløst [10]. Dette ble tilbakevist av Klomsæt [11] Da saken ikke ble tatt til følge av gjenopptagelseskommisjonen, saksøkte Kristiansen, etter råd fra Klomsæt, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Kristiansen tapte søksmålet og måtte i tillegg betale 238 000 kr i saksomkostninger.[12]

I forbindelse med gjenopptakelsen ble Klomsæt innklaget tre ganger til Advokatforeningen for å ha lekket sensitive saksdokumenter i Baneheiasaken til en journalist i Dagbladet.[13][14] Han ble imidlertid frifunnet for anklagene under behandlingen i Advokatbevillningsnemden [15].

Tur til Gambia i 2011Rediger

I januar 2011 ble en norsk mann fra Telemark pågrepet og siktet for overgrep mot en rekke barn i Gambia. Mannen var en tidligere klient av Klomsæt. Klomsæt søkte Oslo tingrett om å bli oppnevnt som forsvarer for mannen, men oppnevning ble avslått. Uten å ha snakket med tiltalte og på tross av at mannen avslo utenriksdepartementets tilbud om konsulær støtte reiste advokat Klomsæt til Gambia for å bistå mannen[16]. Etter å ha møtt siktede i Gambia uttalte Klomsæt at det ikke var riktig at siktede ikke ønsket bistand fra Norge. Klomsæt opplyste videre at siktede ønsket bistand og han ønsket Klomsæt som sin norske advokat.[17][18] Etter det Firda-posten kjenner til var turen også viktig fordi Klomsæt ønsket å representerer siktede i forbindelse med to liknende saker i Norge [18] . Turen ble i ettertid dekket av Fylkesmannen i Oslo.

Senere i prosessen ønsket Klomsæt på nytt å reise til Gambia å bistå nordmannen. Støtte ble imidlertid avslått av Fylkesmannen da den ble ansett som undøvendig[19]. Dette med bakgrunn i at det var bevilget 50 000 kr i rettshjelp fra gambiske advokater [20]. Klomsæt reiste ikke ned etter dette.

Lekkasjer i forbindelse med 22-juli-sakenRediger

Sigurd Klomsæt ble straffedømt for lekkasje av dokumenter til pressen i 22-juli-saken. Han ble først frikjent i Oslo tingrett 7. mars 2013, men ble dømt i Borgarting lagmannsrett etter at nye bevis ble fremlagt.[21] Anke til Høyesterett ble forkastet ved kjennelse 30. april 2014.[22]

Klomsæt ble fratatt sin advokatbevilling den 15. august 2012 på bakgrunn av denne mistanken.[23] En uke før han ble frikjent i straffesaken tapte han et sivilt søksmål for Oslo tingrett mot staten om å få tilbake advokatbevillingen.[24]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Dagens næringsliv: Ordkommisjonen [1] (18. feb. 2012)
  2. ^ http://www.nored.no/content/download/8662/61144/version/1/file/IJ-nr
  3. ^ «Klomsæt gjør comeback». TV2 Nyheter. 02.10.2014. s. 1. 
  4. ^ BA: Klomsæt ut av Advokatforeningen [2](15. okt. 2009) Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Kjendisadvokat uønsket hos sine egne». Dagbladet.no. 6. mars 2010. 
  6. ^ «Birgittes fetter vant i Strasbourg». Aftenbladet. 11. februar 2003. 
  7. ^ Tangnes, Jørgen (14. mai 2002). «Norsk jus på tiltalebenken». Dagbladet.no. 
  8. ^ «Klomsæt vant fram i Strasbourg». www.ta.no. 5. oktober 2007. 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mai 2014. Besøkt 13. mai 2014. 
  10. ^ http://www.klomsaet.com/la_dem_faa_fred.pdf
  11. ^ http://www.klomsaet.com/la_oss_faa_fred.pdf
  12. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. mai 2014. Besøkt 13. mai 2014. 
  13. ^ «Statsadvokat klaget inn Klomsæt for lekkasjer». Dagbladet.no. 21. juni 2010. 
  14. ^ «Har klaget på Klomsæt». www.p4.no. 21. juni 2010. 
  15. ^ http://www.klomsaet.com/20110906.pdf
  16. ^ «- Overgrepssiktet får advokathjelp på tirsdag». Dagbladet.no. 2. januar 2011. 
  17. ^ Carlsen, Helge (5. januar 2011). «Klomsæt møtte nordmann i fengselet». NRK. 
  18. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mai 2014. Besøkt 25. mai 2014. 
  19. ^ «Klomsæt må betale Gambia-reise selv». NRK. 29. januar 2011. 
  20. ^ «Gambia-siktet får 50000 i fri rettshjelp». www.ta.no. 14. januar 2011. 
  21. ^ Sak hos Norsk Redaktørforening, med lenke til hele dommen.
  22. ^ «Klomsæt får ikke medhold i anken». Aftenposten. 30. april 2014. 
  23. ^ Carlsen, Helge (15. august 2012). «Klomsæt mister advokatbevillingen». NRK. 
  24. ^ Letvik, Håkon (28. februar 2013). «Klomsæt tapte sak mot Staten». Aftenposten.