Signe Lund
Signe Lund, også omtalt som Signe Lund-Skabo, (født 15. april 1868 i Kristiania, død 6. april 1950 i Oslo)[8] var en norsk pianist og komponist. Hun er kjent fra rundt seksti opus-nummer og spesielt stykket Legende som hun skrev under et opphold i Tyskland, samt Fredsklokker som hun skrev i New York City 1918.[9]
| Signe Lund | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 15. apr. 1868[1][2][3][4] Christiania[1][5] | ||
| Død | 6. apr. 1950[1][2][3][4] (81 år) Oslo[6][1] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkpedagog, pianist | ||
| Søsken | Henrik Lund Unni Lund[1] | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Statens kunstnerlønn (1942–1945) | ||
Liv og arbeid rediger
Signe Lund var av Lundfamilien i Farsund, datter av Bergens-komponisten Birgit Lund (1843–1913) og søster til maleren Henrik Lund (1879–1935). Hennes talent ble lagt merke til av familievennen Edvard Grieg og Johan Svendsen som anbefalte skolering, hvilket hun fikk under Iver Holter, Erika Nissen, Per Winge og W. Berger, og ved Musikkonservatoriet i Oslo (1896).
Hun var blant initiativtakerne til Norsk Komponistforening i 1917.
Hun var gift med legen Jørgen Skabo, senere med den franske arkitekten George Robard. Signe Lund var bosatt i New York City fra 1902 til 1918 der hun var aktiv i det amerikanske sosialistiske parti Non-partisan League[10] og dessuten aktiv innenfor kvinnebevegelsen. Hun var bekjent av Fridtjof Nansen og ble tildelt Nansenpass i 1919.[11]
Hun møtte Sergej Rachmaninov og kom godt overens med ham. Hennes to sønner kjempet på amerikansk side i første verdenskrig. Da New Yorks kirkeklokker i november 1918 tok til å kime for å markere fredsavtalen, satte hun seg ned og spilte med. Slik ble klaverstykket Fredsklokker til.[12]
Lund mottok Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt bidrag til styrking av forholdet USA-Norge. Hun var på reise i Wien da hun fikk tilbudt «Lundhuset» i Loshavn til en overkommelig pris, og bodde der i perioder fra 1929 sammen med husholdersken Kirsten Heggen.[13]
Hun var medlem av Nasjonal Samling fra 1935 til 1945 og mottok kunstnerlønn 1942–1945, og skrev komposisjonen Føreren kaller i 1943.[14] Hun skrev også musikk til teksten Heil og sæl, du norske kvinne. Etter krigen ble hun fradømt stemmeretten for en periode og ekskludert fra Norsk Komponistforening som hun selv hadde vært med å starte opp.[15]
Ettermæle rediger
Hennes selvbiografi Sol gjennem skyer, livserindringer utkom 1944,[7] men opplaget ble makulert 1945.[16]
Etter krigen bodde hun på en gård i Krødsherad i noen år. Hun døde i Oslo i 1950.[16]
Utgivelsen Arietta av Kjell Bækkelund (1994) inneholder hennes Skumring. I 1936 oppførte Filharmonisk Selskaps Orkester (Oslo) med Olav Kielland som dirigent hennes verk Hvem er du med de tusinde navne, for kor, solist og orkester (tekst Bjørnstjerne Bjørnson), og til hennes 60-årsdag i 1928 ga det samme orkestret, dirigert av Hugo Kramm, en konsert i Universitetets Aula med hennes verker. I 2010 ble Lund-dagene etablert i Farsund. Sopranen Birgitte Ekle (Trondheim) og pianisten Atsko Kogure (Wien) ga en konsert med sanger av komponisten; senere spilte de inn en CD med tittelen 14 sanger av Signe Lund.
Også pianisten Rune Alver har spilt inn 22 klaverstykker av Signe Lund. At det har vært taust om henne, er direkte knyttet til æresoppgjøret etter krigen, for hun var mye spilt i tiårene før. Edvard Grieg hadde sagt: «Dette må være medfødt.» I 60-årsalderen dro hun til Wien for å lære seg tolvtoneteknikken.[17]
En biografi om hennes liv var Signe Lund – menneske og musiker av Birgit Eika (hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo, 1983).
Bibliografi rediger
- Også vi når det blir krevet …, propagandaskrift, medvirkende (Blix forlag, 1942).
- Sol gjennem skyer, livserindringer (Gyldendal, 1944).[7]
- Sol gjennem skyer, livserindringer, Bind I og II, , 2012.
Referanser rediger
- ^ a b c d e The Norton/Grove Dictionary of Women Composers[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 79090[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Signe_Lund[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 18074, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Présence Compositrices[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Søkbar utgave av Sol gjennem skyer i bokhylla.no
- ^ artistside[død lenke] fra Norsk Musikkinformasjon
- ^ Pianotanter
- ^ Robert L. Morlan, Political Prairie Fire: The Nonpartisan League (s. 15) «the ardent Socialist, Mrs Signe Lund»
- ^ «Konsertforedrag om Signe Lund». Arkivert fra originalen 20. november 2021. Besøkt 15. juni 2021.
- ^ [1] Kjetil Kopren Ullebø: «Han har spilt inn verk av komponisten Norge skulle glemme», Bergens Tidende 1. juli 2020
- ^ Verdensvant kvinne
- ^ Spilt på Troldhaugen, Bergensavisen 4. november 2015
- ^ «Å bli fjernet fra historien». Dirigentløftet (engelsk). Besøkt 3. mai 2021.
- ^ a b Magasinet s. 16, vedlegg til Dagbladet 23. april 2016
- ^ [2] Kjetil Kopren Ullebø: «Han har spilt inn verk av komponisten Norge skulle glemme», Bergens Tidende 1. juli 2020
Eksterne lenker rediger
- Signe Lund - Store norske leksikon
- Cathrine Winnes: Signe Lund (1868-1950): Å bli fjernet fra historien - ballade.no 23. august 2021