Sigismund Payne-Best
Sigismund Payne-Best (født 14. april 1885 i Cheltenham i Storbritannia, død 21. september 1978 i Calne i Wiltshire) var en britisk tjenestemann i Secret Intelligence Service (SIS, også kjent som MI6) under første og annen verdenskrig. Han var leder for den topphemmelige Section Z og ble tatt til fange av Gestapo den 9. november 1939 i en operasjon som senere ble kalt Venloepisoden, og bortført fra Venlo til Tyskland.
| Sigismund Payne-Best | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 14. apr. 1885[1] Cheltenham | ||
| Død | 21. sep. 1978[1] (93 år) Wiltshire | ||
| Beskjeftigelse | Spion, etterretningsoffiser | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Utmerkelser | Offiser av Den britiske imperieordenen | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerPayne-Best var sønn av en lege som var barnebarn av den indisk maharaja.[trenger referanse] Etter et naturvitenskapelig studium i London arbeidet Payne-Best som kjøpmann. Han spilte fiolin, og i 1908 dro han til musikkakademiet i Lausanne videre studier. Deretter studerte han økonomi ved Universitetet i München og parallelt med det studerte han musikkvitenskap ved byens konservatorium. I 1913 tok han slutteksamen fra begge læresteder.
Offiser i den britiske etterretningstjeneste
redigerTilbake i England meldte han seg som frivillig til British Army. Han giftet seg med Dorothy Hallwood Adams, som døde allerede i 1918.
Under Første verdenskrig var han offiser i MI6 (Secret Intelligence Service) og gjorde tjeneste i Frankrike, Belgia og Nederland. I 1919 ble Captain Payne-Best gitt ordenen Order of the British Empire (OBE).
Forretningsmann i Nederland
redigerEtter krigen bodde han i Den Haag i Nederland som forretningsmann (blant annet med import av biler og handel med humle for engelske ølbryggerier). I 1920 giftet han seg med den nederlandske malerinne Margaretha Payne Best-Van Rees (May, født 1892, død 1980). I begynnelsen av 1930-årene grunnla han sammen med nederlenderen Pieter Nicolaas van der Willik firmaene Continental Trade Service og Pharmisan.
Undercover-spion i Nederland
redigerI 1920-årene var han fremdeles med SIS, skjønt på hvilket vis lar seg ikke lenger rekonstruere nøyaktig.[trenger referanse] Ved begynnelsen av 1930-årene var han fast medarbeider for SIS med et skattefritt honorar på 20.000 gylden i året.[trenger referanse]
Fra midten av 1930-årene fikk han overdratt ledelsen av Organisation Z i Nederland. Dette var en strengt konspirativ seksjon av SIS opprettet av Lieutenant-Colonel Claude Dansey (1876–1947), og som i motsetning til de hemmelige agenter i Passport Control Offices (PCO) arbeidet i det skjulte.[trenger referanse] De viktigste Z-stasjonene var i Nederland, Sveits og Paris.
Payne-Best var kjent i Den Haag som en seriøs britisk forretningsmann. Han beveget seg i de høyere samfunnslag og ble i 1938 medlem av Haags golfklubb og hadde gode forbindelser selv inn i kongehuset.[trenger referanse]
Annen verdenskrig
redigerPayne-Bests operasjoner i Nederland handlet på ordre fra London, men i mot spionasjens grunnregler, kombinerte sitt ikke-offisielle cover med det til major Richard Stevens. Han var en ikke fullt så erfaren operatør som var leder for det heller fiktive Passport Control Office. PCO (som likesom Z opererte i hele Europa) var kompromittert som spionasjerelatert allerede innen dets operasjoner ble kombinert med Z, og dermed var det lett for tysk etterretning å holde øye med deres britiske agenter rundt om på kontinentet.[trenger referanse]
En ung advokat som var blitt nazist, Walter Schellenberg, hadde sluttet seg til Gestapo i august 1939, og den ærgjerrige Sturmbannführeren ble raskt leder for kontraspionasjen i Reichssicherheitshauptamt. I denne egenskap foreslo han en manøver rettet mot Payne-Best og Stevens. Payne-Best ble kontaktet av en dr. Fischer, en dobbeltagent som arbeidet for den tyske Sicherheitsdienst, som lot som om han representerte en misfornøyd gruppering innen det høyere tyske offiserskorps..
Payne-Best, Stevens og den nederlandske løytnant Dirk Klop (som av nøytralitetsgrunner lot som om han var britisk borger) hadde en rekke møter med Fischer, til tross for at Payne-Best følte seg usikker på Fischer og hans venner.[trenger referanse] Dette førte til en slags avtale om hvordan man – etter å ha avsatt Hitler – skulle etablere en tysk-britisk front mot Sovjetunionen. I en periode skulle Hitler beholdes som en gallionsfigur, inntil man hadde restaurert det tyske demokrati og jødenes borgerrettigheter.[trenger referanse]
I London var statsminister Neville Chamberlain, som hadde opplevd hvordan Hitler brøt Münchenavtalen ved å gå inn i Tsjekkoslovakia, var mer enn beredt til å nøre opp under et tysk kupp. Payne-Bests mistanker om at det kunne dreie seg om tyske dobbeltagenter var blitt rapportert oppover tjenestevei, og britene ble bedt om å holde seg langt unna den nederlandske grense mot Tyskland. I Storbritannia var det dessuten mange som uansett var motstandere av nye pakter med tyskere, og som så på dem som nye münchenavtaler. Blant dem var admiralitetets leder Winston Churchill.[trenger referanse]
Uansett fikk den kompliserte tyske operasjonen en brå slutt da Hitler bestemte seg – mot Schellenbergs innvendinger – for å prøve å ta Stevens og Payne-Best til fange. En grunn til dette var Hitlers personlige overbevisning om at britene stod bak Georg Elsers attentat mot ham i Bürgerbräukeller i München.[trenger referanse]
I en dristig operasjon ble Payne-Best og Stevens kidnappet fra Café Backus i Venlo — Klop ble dødelig såret i skuddveksling med Gestapos agenter — og ført til Berlin. I forhør røpet Payne-Best og Stevens meget om britisk spionasje. Stevens hadde til og med hatt med seg en ukodet liste over SIS-agenter i Europa.
Fengsling
redigerPayne-Best og Richard Stevens ble holdt fengslet i konsentrasjonsleirene KZ Sachsenhausen og senere KZ Dachau. I denne tiden kom Payne-Best i kontakt med en rekke personligheter som Georg Elser og teologen Dietrich Bonhoeffer.
I slutten av april 1945 ble Payne-Best og andre fanger transportert mot Tyrol da de ble satt fri av regulære tyske styrker under kommando av Wichard von Alvensleben.
Etterkrigstiden
redigerI 1953 brøt ekteskapet med May sammen. Etter dette giftet Payne-Best seg med sin tredje hustru, Bridget, og flyttet til Calne i Wiltshire.
I 1950 utgav han med tillatelse fra Stewart Graham Menzies, sjef for SIS ('C'), sine memoarer under tittelen The Venlo Incident, som ble en bestselger.[trenger referanse] 93 år gammel døde han i Calne i 1978.[2]
Referanser
redigerLitteratur
rediger- Christopher Andrew: "The Mobilization of British Intelligence for the Two World Wars" in the Collection Mobiliztion for Total War: The Canadian, American, and British Experience ISBN 0889201099
- David Owen: Hidden Secrets: The Complete History of Espionage and the Technology Used to Support It ISBN 1552975649
- Henri A. Bulhof: Sigismund Payne Best, Hoofdrolspeler in het Venlo-Incident, Venlo 2009.
- Michael Occleshaw: Armour Against Fate. British Military Intelligence in the First World War, London, 1989.
- Sigismund Payne-Best: The Venlo Incident. A True Story of Double-Dealing, Captivity, and a Murderous Nazi Plot, London, 1950.
- Edwin Ruis: Spionnennest 1914-1918, Meppel, 2012.