Sigismund Payne-Best

(Omdirigert fra «Sigismund Payne Best»)

Sigismund Payne-Best (født 14. april 1885 i Cheltenham i Storbritannia, død 21. september 1978 i Calne i Wiltshire) var en britisk tjenestemann i Secret Intelligence Service (SIS, også kjent som MI6) under første og annen verdenskrig. Han var leder for den topphemmelige Section Z og ble tatt til fange av Gestapo den 9. november 1939 i en operasjon som senere ble kalt Venloepisoden, og bortført fra Venlo til Tyskland.

Sigismund Payne-Best
Født14. apr. 1885[1]Rediger på Wikidata
Cheltenham
Død21. sep. 1978[1]Rediger på Wikidata (93 år)
Wiltshire
BeskjeftigelseSpion, etterretningsoffiser Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
UtmerkelserOffiser av Den britiske imperieordenen

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Payne-Best var sønn av en lege som var barnebarn av den indisk maharaja.[trenger referanse] Etter et naturvitenskapelig studium i London arbeidet Payne-Best som kjøpmann. Han spilte fiolin, og i 1908 dro han til musikkakademiet i Lausanne videre studier. Deretter studerte han økonomi ved Universitetet i München og parallelt med det studerte han musikkvitenskap ved byens konservatorium. I 1913 tok han slutteksamen fra begge læresteder.

Offiser i den britiske etterretningstjeneste

rediger

Tilbake i England meldte han seg som frivillig til British Army. Han giftet seg med Dorothy Hallwood Adams, som døde allerede i 1918.

Under Første verdenskrig var han offiser i MI6 (Secret Intelligence Service) og gjorde tjeneste i Frankrike, Belgia og Nederland. I 1919 ble Captain Payne-Best gitt ordenen Order of the British Empire (OBE).

Forretningsmann i Nederland

rediger

Etter krigen bodde han i Den Haag i Nederland som forretningsmann (blant annet med import av biler og handel med humle for engelske ølbryggerier). I 1920 giftet han seg med den nederlandske malerinne Margaretha Payne Best-Van Rees (May, født 1892, død 1980). I begynnelsen av 1930-årene grunnla han sammen med nederlenderen Pieter Nicolaas van der Willik firmaene Continental Trade Service og Pharmisan.

Undercover-spion i Nederland

rediger

I 1920-årene var han fremdeles med SIS, skjønt på hvilket vis lar seg ikke lenger rekonstruere nøyaktig.[trenger referanse] Ved begynnelsen av 1930-årene var han fast medarbeider for SIS med et skattefritt honorar på 20.000 gylden i året.[trenger referanse]

Fra midten av 1930-årene fikk han overdratt ledelsen av Organisation Z i Nederland. Dette var en strengt konspirativ seksjon av SIS opprettet av Lieutenant-Colonel Claude Dansey (1876–1947), og som i motsetning til de hemmelige agenter i Passport Control Offices (PCO) arbeidet i det skjulte.[trenger referanse] De viktigste Z-stasjonene var i Nederland, Sveits og Paris.

Payne-Best var kjent i Den Haag som en seriøs britisk forretningsmann. Han beveget seg i de høyere samfunnslag og ble i 1938 medlem av Haags golfklubb og hadde gode forbindelser selv inn i kongehuset.[trenger referanse]

Annen verdenskrig

rediger

Payne-Bests operasjoner i Nederland handlet på ordre fra London, men i mot spionasjens grunnregler, kombinerte sitt ikke-offisielle cover med det til major Richard Stevens. Han var en ikke fullt så erfaren operatør som var leder for det heller fiktive Passport Control Office. PCO (som likesom Z opererte i hele Europa) var kompromittert som spionasjerelatert allerede innen dets operasjoner ble kombinert med Z, og dermed var det lett for tysk etterretning å holde øye med deres britiske agenter rundt om på kontinentet.[trenger referanse]

En ung advokat som var blitt nazist, Walter Schellenberg, hadde sluttet seg til Gestapo i august 1939, og den ærgjerrige Sturmbannführeren ble raskt leder for kontraspionasjen i Reichssicherheitshauptamt. I denne egenskap foreslo han en manøver rettet mot Payne-Best og Stevens. Payne-Best ble kontaktet av en dr. Fischer, en dobbeltagent som arbeidet for den tyske Sicherheitsdienst, som lot som om han representerte en misfornøyd gruppering innen det høyere tyske offiserskorps..

Payne-Best, Stevens og den nederlandske løytnant Dirk Klop (som av nøytralitetsgrunner lot som om han var britisk borger) hadde en rekke møter med Fischer, til tross for at Payne-Best følte seg usikker på Fischer og hans venner.[trenger referanse] Dette førte til en slags avtale om hvordan man – etter å ha avsatt Hitler – skulle etablere en tysk-britisk front mot Sovjetunionen. I en periode skulle Hitler beholdes som en gallionsfigur, inntil man hadde restaurert det tyske demokrati og jødenes borgerrettigheter.[trenger referanse]

I London var statsminister Neville Chamberlain, som hadde opplevd hvordan Hitler brøt Münchenavtalen ved å gå inn i Tsjekkoslovakia, var mer enn beredt til å nøre opp under et tysk kupp. Payne-Bests mistanker om at det kunne dreie seg om tyske dobbeltagenter var blitt rapportert oppover tjenestevei, og britene ble bedt om å holde seg langt unna den nederlandske grense mot Tyskland. I Storbritannia var det dessuten mange som uansett var motstandere av nye pakter med tyskere, og som så på dem som nye münchenavtaler. Blant dem var admiralitetets leder Winston Churchill.[trenger referanse]

Uansett fikk den kompliserte tyske operasjonen en brå slutt da Hitler bestemte seg – mot Schellenbergs innvendinger – for å prøve å ta Stevens og Payne-Best til fange. En grunn til dette var Hitlers personlige overbevisning om at britene stod bak Georg Elsers attentat mot ham i Bürgerbräukeller i München.[trenger referanse]

I en dristig operasjon ble Payne-Best og Stevens kidnappet fra Café Backus i Venlo — Klop ble dødelig såret i skuddveksling med Gestapos agenter — og ført til Berlin. I forhør røpet Payne-Best og Stevens meget om britisk spionasje. Stevens hadde til og med hatt med seg en ukodet liste over SIS-agenter i Europa.

Fengsling

rediger

Payne-Best og Richard Stevens ble holdt fengslet i konsentrasjonsleirene KZ Sachsenhausen og senere KZ Dachau. I denne tiden kom Payne-Best i kontakt med en rekke personligheter som Georg Elser og teologen Dietrich Bonhoeffer.

I slutten av april 1945 ble Payne-Best og andre fanger transportert mot Tyrol da de ble satt fri av regulære tyske styrker under kommando av Wichard von Alvensleben.

Etterkrigstiden

rediger

I 1953 brøt ekteskapet med May sammen. Etter dette giftet Payne-Best seg med sin tredje hustru, Bridget, og flyttet til Calne i Wiltshire.

I 1950 utgav han med tillatelse fra Stewart Graham Menzies, sjef for SIS ('C'), sine memoarer under tittelen The Venlo Incident, som ble en bestselger.[trenger referanse] 93 år gammel døde han i Calne i 1978.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Sigismund Payne Best, SNAC Ark-ID w6b92rj2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Payne Best obituary, The Times, 27. september 1978.

Litteratur

rediger
  • Christopher Andrew: "The Mobilization of British Intelligence for the Two World Wars" in the Collection Mobiliztion for Total War: The Canadian, American, and British Experience ISBN 0889201099
  • David Owen: Hidden Secrets: The Complete History of Espionage and the Technology Used to Support It ISBN 1552975649
  • Henri A. Bulhof: Sigismund Payne Best, Hoofdrolspeler in het Venlo-Incident, Venlo 2009.
  • Michael Occleshaw: Armour Against Fate. British Military Intelligence in the First World War, London, 1989.
  • Sigismund Payne-Best: The Venlo Incident. A True Story of Double-Dealing, Captivity, and a Murderous Nazi Plot, London, 1950.
  • Edwin Ruis: Spionnennest 1914-1918, Meppel, 2012.