Shetland Islands Council Ferries

statlig fergeselskap på Shetland
Shetland Islands Council Ferries Limited
Shetland Islands Council Ferries Limited
«Leirna», som trafikkerer sambandet LerwickBressay, til kai i Lerwick.
Hovedkontor LerwickShetland
Bransje Fergerederi
Produkt(er) Transport
Nettside http://www.shetland.gov.uk/ferries/

Shetland Islands Council Ferries, ofte bare omtalt som SIC Ferries, er et statlig selskap som drifter fergetrafikken mellom øyene på Shetland. Selskapet eies av Shetland Islands Council.

Per 2017 drifter selskapet en flåte på elleve skip som trafikkerer syv bilfergesamband fra 16 ulike fergeterminaler.[1]

Innhold

HistorikkRediger

Transport av gods og passasjerer ble frem til begynnelsen av 1970-tallet i hovedsak utført av North of Scotland, Orkney & Shetland Steam Navigation Company med det statsubsidierte skipet «Earl of Zetland» i konkurranse med to mindre aktører som knyttet «Fastlands-Shetland» med øyer i nord.[2]I enkelte lokalsamfunn som ikke hadde kaianlegg som kunne ta i mot «Earl of Zetland» ble frakten befordret med privateide fiskebåter, småbåter eller robåter.

I 1960 konkluderte Zetland County Council med at det måtte innføres et system med bilferger, og etter at myndighetsrepresentanter var på et norgesbesøk i 1961 ble det senere innført et system som var tilnærmet likt det norske systemet.[2] Fem bilferger - «Fivla», «Geira», «Grima», «Fygla» og «Thora» - ble bestilt i 1973.[3] Fergene var av en type lik norske fjordferger.

I 1975 ble Zetland County Council og Lerwick Town Council slått sammen til Shetland Islands Council, og fergedriften ble lagt under Roads Department. I 1992 ble fergedriften lagt under Marine Operations Department.[2]

North Isles-sambandeneRediger

 
Skilt på fergekaien i Belmont opplyser om at Bluemull- og Yell-rutene er innstilte på grunn av værforholdene.

North Isles knyttes sammen av et samband over Yell-sundet, fra Mainland til Yell, og et trekantsamband over Bluemull-sundet, mellom øyene Unst, Fetlar og Yell.

Bluemull serviceRediger

Fergeforbindelsen over Bluemull-sundet, mellom Gutcher på Yell og Belmont på Unst, ble etablert 20. november 1973. I desember 1975 ble også startet med enkelte seilinger til Oddsta på Fetlar, før terminalen i 2014 ble flyttet til Hamars Ness.[3]

Sambandet ble trafikkert av «Geira I» frem til «Fivla II» ble satt inn ruten 22. april 1985.[3][4] Sambandet betjenes av de to fergene «Bigga» og «Geira II»

Yell serviceRediger

 
Fergekø på Toft. Sambandet over Yell-sundet er SIC Ferries' mest trafikkerte samband.

Den første bilfergen over Yell-sundet var «Fivla I» som ble satt inn i rute 21. mai 1973 mellom Mossbank på Mainland og Ulsta på Unst. «Fivla» erstattet en motorbåttjeneste for passasjerer som ble etablert på slutten av 1930-tallet.[3] I 1950 ble anløpsstedet på Mainland flyttet til Toft,[3] 1,5 kilometer nordvest for Mossbank. I september 1975 ble «Thora» satt inn i sambandet, og ferdigstillelsen av nye ferger gjorde det mulig å operere med to ferger over Yell-sundet på sommeren.[3] I juli 1980 fikk SIC Ferries frigjort materiell til å drifte sambandet med to ferger året rundt.

«Fivla I» og «Thora» ble erstattet av henholdsvis «Fygla» i 1982 og «Bigga» i 1991.[5][3] Etter lengre tids kapasitetsproblemer på sambandet ble SIC Ferries' største og mest moderne bilferger satt inn 17. august 2004.[6][3] «Daggri» og «Dagalien» ble bygd i 2003 etter Polarkonsults tegninger og hvert skip har en kapasitet på 32 personbiler eller fire vogntog.[5]

Fergesambandet over Yell-sundet er SIC Ferries' mest trafikkerte, både målt i antall passasjerer og i antall kjøretøy. Siden 2012 har det hvert år blitt transportert mer enn 130 000 kjøretøy og rundt 270 000 passasjerer mellom Toft og Unst.[7]

Samband fra Mainlands østkystRediger

 
De tre SIC-fergene «Hendra», «Linga» og «Snolda» (da «Filla») i Symbister havn på Whalsay.

Fra de to havnene Vidlin og Laxo, på Mainlands nordøstkyst, har SIC Ferries ruter til henholdsvis Out Skerries og Whalsay. Fra Shetlands hovedstad, Lerwick, er det fergeforbindelser til Bressay og Out Skerries.

Bressay serviceRediger

Scotland Islands Council etablerte en fergeforbindelse mellom Lerwick sentrum og Maryfield på Bressay 13. oktober 1975.[3] Sambandet over Bressay-sundet er SIC Ferries' korteste og et av deres mest trafikkerte med frakt av rundt 70 000 kjøretøy og 170 000–200 000 passasjerer årlig.

Frem til 1975 ble Bressay-sundet trafikkert av motorbåter som kunne frakte passasjerer. Den første bilfergen på sambandet var «Fivla I», som i 1976 ble erstattet av «Grima».[3][5] Den 2. november 1993 gikk «Leirna» inn på ruten. Med en kapasitet på 19 personbiler var «Leirna» da SIC Ferries' største ferge.[5]

Out Skerries serviceRediger

Fiskefartøyet «Spes Clara» gikk i Out Skerries-ruten frem til den mer tilpassede passasjer- og bilfergen «Filla» (nå «Snolda») ble satt inn i ruten i 1983.[8] «Filla» kunne frakte opp til 20 passasjerer og ett kjøretøy som kunne kjøres inn og ut i skipets hekk.[8] En ny ferge med samme navn ble satt inn i ruten 9. juni 2004. Kapasiteten på sambandet økte til 30 passasjerer og ni biler og i tillegg kan «Filla» frakte gods-, kjølevarer og 13 tonn ferskvann.[8][5] «Filla» trafikkerer en rute mellom havnen på Bruray og Vidlin på Mainland, med enkelte avganger også til Lerwick.

Whalsay serviceRediger

De to fergene «Hendra» og «Linga», med en samlet kapasitet på tretti personbiler, betjener ruten mellom Symbister på Whalsay og Laxo på Mainland. Hvert år blir det fraktet over 78 000 kjøretøy på ruten, noe som gjør det til et av de mest trafikkerte av sambandene. I februar 1975 ble det etablert en fergeforbindelse mellom Lerwick og Whalsay frem til fergeterminalene i Laxo og Symbister ble ferdigstilt i januar 1976.[3]

I juli 1980 ble «Kjella» kjøpt inn fra Torghatten Trafikkselskap. Hun ble satt inn på ruten, som erstatning til «Fylga», frem til april 1998.[5] Senere ble også «Hendra» og «Linga» satt inn på sambandet.[5]

Samband fra Mainlands sør- og vestkystRediger

SIC Ferries opererer ett samband fra Mainland til Fair Isles i sør og ett fra vestkysten til Papa Stour. Båtforbindelsen til Foula har siden 2006 blitt driftet av private aktører.

Fair Isle serviceRediger

 
«Good Shepherd IV» til kai i Grutness, like nord for Sumburgh Head, på Mainland.

Ruten mellom Fair Isle og Grutness, helt sør på øya Mainland, er selskapets lengste og krysser et havområde på 21,7 nautiske mil, hvor det ofte forekommer raske strømninger som skyldes tidevannet.[2][1] I 1974 overtok SIC Ferries tråleren «Good Shepherd III» fra Fair Isles lokalbefolkning, som til da hadde driftet ruten.[5] I 1986 ble den nye spesialbygde godsbåten «Good Shepherd IV» satt inn på ruten.[2] «Good Shepherd III» ble omdøpt til «Koada» og ble satt inn på ruten til Papa Stour frem til den ble solgt i 2004.[5]

Papa Stour serviceRediger

I 2004 ble «Snolda» tatt ut av Out Skerries-ruten og satt inn på ruten til Papa Stour. «Snolda», med en kapasitet til å ta seks personbiler, var den første bilfergen i fast rute på sambandet.[a][9] Før 2004 ble forbindelsen mellom Mainland og Papa Stour opprettholdt av en postbåt som gikk fra Melby på Mainland og fra 1981 gikk fiskebåten «Ivy Leaf», som ble leid inn av Shetland Islands Council, i rute fra West Burrafirth til Papa Stour.[3] Somrene fra 1993 til 2001 gikk også fiskebåten «Spes Clara» i rute til Papa Stour.[9][3]

Foula serviceRediger

 
Bosetningen Ham på Foula hvor Foula-fergen legger til.

SIC Ferries driftet ruten mellom Walls på Mainland og Ham på Foula frem til 2006. På grunn av havneforholdene på Foula må det benyttes små båter som samtidig er sjødyktige for kryssing av det åpne havet. Postbåten «Island Lass», som var eid av øyfolket, trafikkerte ruten fra 1950 frem til hun gikk ned i en storm i 1962.[2][10] RNLI-livbåten «Westering Homewards» ble satt inn på ruten frem til en nybygd båt med samme navn ble satt inn i 1991.[2][5]

Etter kort tid ble båten tatt av ruten fordi den ikke greide å oppnå den kontraktsfestede farten på 18 knop, og andre SIC-ferger trafikkerte midlertidig ruten frem til den ti meter lange «New Advance» ble levert og satt i drift 12. november 1996.[5][11][3]

Det privateide shetlandsbaserte selskapet Atlantic Ferries overtok Foula-ruten 20. november 2006 og leide inn «New Advance» til å trafikkere sambandet.[11][12]. I august 2011 overtok BK Marine i Tingwall konsesjonen på ruten.[13] «New Advance» kan frakte tolv passasjerer og enten ni tonn gods eller en personbil som må heises om bord.

Oversikt over SIC Ferries' sambandRediger

Rutenavn Øyer som
knyttes sammen
Anløpssteder Overfart[1] Skip[14]
Bluemull service YellUnstFetlar GutcherBelmont–Hamars Ness 10 min.
(30 min.)
«Bigga»
«Geira»
Bressay service MainlandBressay Lerwick–Maryfield 7 min. «Leirna»
Fair Isle service MainlandFair Isle Grutness–Fair Isle 160 min. «Good Shepherd IV»
Lerwick–Fair Isle[b] 270 min.
Out Skerries service MainlandOut Skerries Lerwick–Out Skerries 150 min. «Filla»
Vildin–Out Skerries 90 min.
Papa Stour service MainlandPapa Stour West Burrafirth–Papa Stour 40 min. «Snolda»
Whalsay service MainlandWhalsay Laxo–Symbister 30 min. «Linga»
Laxo/Vildin–Symbister[c] 30/45 min. «Hendra»
Yell service MainlandYell Toft–Ulsta 20 min. «Dagalien»
«Daggri»
  • Sist oppdatert i februar 2017. Kilder: Shetland Islands Council. Ferry Services. Routes and Destinations/Our Fleet

FlåtelisteRediger

Skip Byggeår
og -sted[14]
Kapasitet[15] Status og
tilleggsopplysninger
Bilde
PBE Pass.[d] Gods
«Bigga» 1991
St. Monans
16 50–96 I trafikk. Gikk opprinnelig på
Yell-ruten.[5]
 
«Dagalien» 2003
Gdansk
32
(4 trailere)
144/95 I trafikk.  
«Daggri» 2003
Gdansk
32
(4 trailere)
144/95 I trafikk.  
«Filla» 2003
Gdansk
9 29 120 tonn I trafikk.  
«Fivla» 1985
Troon
12 50–95
Reserve. Gikk opprinnelig på
Bluemull-ruten.[5]
 
«Geira» 1988
Hessle
12 50–96 I trafikk. Gikk opprinnelig på
Whalsey-ruten.[5]
 
«Good Shepherd IV» 1986
St. Monans
1–2 12 55 tonn I trafikk.  
«Hendra» 1982
Bromborough
16 50–95 I trafikk.  
«Leirna» 1992
Port Glasgow
20 124/113 I trafikk.  
«Linga» 2002
Gdansk
14 95 I trafikk.  
«New Advance» 1996
Penryn[11]
1
(uten gods)
12 9 tonn
(uten bil)
Utleid til BK Marine.[11]
I trafikk Foula–Walls på Mainland
 
«Snolda» 1983
Flekkefjord[5]
6 12 40 tonn I trafikk. Tidligere «Filla» (1983–2003).
Levert til Out Skerries-ruten.
 
  • Sist oppdatert i februar 2017.

Trafikkstatistikk 1976–2014Rediger

Statistikk etter rute: PassasjererRediger

Rute 1976 1986 1996 2001 2006 2012 2013 2014
Bluemull service 3&504&33460&33 460 3&504&40605&40 605 3&505&112852&112 852 3&505&110688&110 688 3&505&138452&138 452 3&505&172100&172 100 3&505&159303&159 303 3&505&152781&152 781
Bressay service 3&504&71615&71 615 3&504&96849&96 849 3&505&219619&219 619 3&505&180675&180 675 3&505&207874&207 874 3&505&196800&196 800 3&505&170896&170 896 3&505&171949&171 949
Out Skerries service 3&503&6029&6 029 3&503&5283&5 283 3&503&6163&6 163 3&503&6155&6 155
Whalsay service 3&504&23110&23 110 3&504&45888&45 888 3&505&144606&144 606 3&505&138327&138 327 3&505&169359&169 359 3&505&173100&173 100 3&505&166054&166 054 3&505&165854&165 854
Yell service 3&504&62623&62 623 3&504&96364&96 364 3&505&193186&193 186 3&505&192661&192 661 3&505&245039&245 039 3&505&269300&269 300 3&505&280866&280 866 3&505&269950&269 950
Andre ruter 3&503&3485&3 485 3&503&2837&2 837 3&503&3258&3 258
  • Kilde: Shetland in Statistics 2014

Statistikk etter rute: KjøretøyRediger

Rute 1976 1986 1996 2001 2006 2012 2013 2014
Bluemull service 3&504&16920&16 920 3&504&28202&28 202 3&504&52034&52 034 3&504&56459&56 459 3&504&71067&71 067 3&504&88800&88 800 3&504&78300&78 300 3&504&80373&80 373
Bressay service 3&504&14817&14 817 3&504&31958&31 958 3&504&66612&66 612 3&504&58829&58 829 3&504&70348&70 348 3&504&66500&66 500 3&504&65190&65 190 3&504&68527&68 527
Out Skerries service 3&503&2742&2 742 3&503&2514&2 514 3&503&3231&3 231 3&503&3140&3 140
Whalsay service 3&504&10117&10 117 3&504&31660&31 660 3&504&64212&64 212 3&504&62748&62 748 3&504&77192&77 192 3&504&77900&77 900 3&504&77800&77 800 3&504&78577&78 577
Yell service 3&504&33333&33 333 3&504&65264&65 264 3&504&97180&97 180 3&505&100889&100 889 3&505&126409&126 409 3&505&130600&130 600 3&505&138051&138 051 3&505&138020&138 020
Andre ruter 3&503&1087&1 087 3&503&1050&1 050 3&503&1163&1 163
  • Kilde: Shetland in Statistics 2014

Total trafikkmengde: SIC FerriesRediger

1976 1986 1996 2001 2006 2012 2013 2014 2015[16]
Antall passasjerer 3&505&190811&190 811 3&505&279706&279 706 3&505&670351&670 351 3&505&622351&622 351 3&505&770238&770 238 3&505&819420&819 420 3&505&786540&786 540 3&505&766649&766 649 3&505&741902&741 902
Antall kjøretøy 3&504&75187&75 187 3&505&157084&157 084 3&505&280038&280 038 3&505&278925&278 925 3&505&348845&348 845 3&505&367364&367 364 3&505&363735&363 735 3&505&368367&368 367 3&505&366614&366 614
  • Kilde: Shetland in Statistics 2014

NoterRediger

Type numrering
  1. ^ Før 2004 ble «Snolda», som da het «Filla», satt inn på ruten ved helt spesielle behov (frakt av større mengder gods eller flere kjøretøy).
  2. ^ Lerwick anløpes hver fjerde natt i løpet av sommeren.
  3. ^ Ved krysninger i dårlig vær anløper «Hendra» Vildin, som ligger tre kilometer nord for Laxo. Overfarten til Vildin tar 45 minutter.
  4. ^ På enkelte ferger er passasjerantallet varierende alt etter årstid, eller etter hvilken rute skipet trafikkerer.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Shetland Islands Council. Ferry Services. Routes and Destinations. Besøkt 27. januar 2017. (en)
  2. ^ a b c d e f g Shetland Islands Council. Ferry Service. A Brief History. Besøkt 28. januar 2017. (en)
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n Allistair Deayton. Steamers and Ferries of the Northern Isles. Amberley Publishing 2015.
  4. ^ BBC. Bluemull Sound Ferry, Fivla. Besøkt 29. januar 2017. (en)
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Simplon Postcards. Shetland Islands Council Ferries. Besøkt 28. januar 2017. (en)
  6. ^ Undiscovered Scotland. Yell Sound Ferry. Besøkt 29. januar 2017. (en)
  7. ^ Shetland Islands Council. Shetland in Statistics 2014. Inter Island Ferries, side 27. Besøkt 29. januar 2017. (en)
  8. ^ a b c Petter C. Smith. Offshore Ferry Services of England & Scotland. A Useful Guide to the Shipping Lines and Routes. Pen & Sword Maritime 2012. Side 179–180.
  9. ^ a b Analysis of Carryings and Performance data on Inter-Island Ferry Services 1998 to 2005. Utgitt mars 2007. Side 46. Besøkt 30. januar 2017. (en)
  10. ^ Shetland Heritage. Foula. History and Folklore. Besøkt 28. januar 2017. (en)
  11. ^ a b c d Petter C. Smith. Offshore Ferry Services of England & Scotland. A Useful Guide to the Shipping Lines and Routes. Pen & Sword Maritime 2012. Side 191.
  12. ^ Ships of the North. Atlantic Ferries. Besøkt 28. januar 2017. (en)
  13. ^ The Shetland Times 24. juni 2011. New operator wins contract to run Foula ferry at reduced cost. Besøkt 28. januar 2017. (en)
  14. ^ a b Shetland Islands Council. Ferry Services. Our Fleet. Besøkt 27. januar 2017. (en)
  15. ^ Shetland Islands Council. Ferry Service Review Project. Side 2. (en)
  16. ^ Shetland Islands Council. Ferry Services. Ferry Operations Statistics. Besøkt 29. januar 2017. (en)

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger