Fetlar
Fetlar (norrønt: Fætilar;[1][2] skotsk: Fetlar) er en av de nordlige øyene som utgjør Shetlandsøyene i Skottland. Med sitt areal på 40,78 km² er øya den tjuefemte største i øygruppen. Fetlar har en befolkning på rundt 61 i henhold til folketellingen av 2011.[3]
| Fetlar | |||
|---|---|---|---|
| Fætilar | |||
 Brough Lodge på Fetlar, tidligere hjemmet til øyas laird, Nicolson-familien | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Nordsjøen | ||
| Øygruppe | Shetland | ||
| Areal | 4 078 hektar | ||
| Høyeste punkt | Vord Hill (158 m) | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 61 (2011) | ||
| Posisjon | |||
 Fetlar 60°36′N 0°52′V | |||
Det fremste tettstedet er Hubie på sørkysten av øya. Fetlar har fergeforbindelser fra Hamars Ness til Gutcher på Yell og Belmont på Unst.[4]
EtymologiRediger
Fetlar og Fætilar har tilsynelatende ukjent betydning og opphav. Det er tre øynavn på Shetland av ukjent og muligens før-keltisk og før-norrøn opprinnelse: Fetlar, Unst og Yell. De eldste registrerte formene av disse tre navnene har norrøne betydninger: Fetlar er flertall av fetill i betydningen «skulderstropper», Omstr er «kornstabel», og í Ála er fra ál som betyr «dyp fure». Disse beskrivelsene er imidlertid neppe åpenbare som øynavn, og er sannsynligvis tilpasninger av et før-norrøne språk.[5][6] Dette kan ha vært piktisk navn, men det er ingen klare bevis for dette.[7][8] Haswell-Smith antyder en kreativ betydning av «velstående land»[9] og at øyas navn kan bety «to øyer festet sammen» av Funzie Girt (en lang, forhistorisk mur som deler øya i to). Øya ble registrert som «Fötilør» i 1490,[10] og som «Pheodor Oy» i 1654.[11]
Geografi og geologiRediger
Fetlar har en veldig kompleks geologi, inkludert gneis i vest, metamorfosert gabbro og fyllitt og kaolinitt. Det er også antigoritt og kleberstein her. Talk ble utvunnet her.[9] Øst på øya er en del av ofiolittkomplekset til Shetland (en del av havbunnsskorpen og den underliggende øvre mantelen som har blitt løftet opp og eksponert over havet).[12]
Fetlar er omgitt av en rekke små øyer, spesielt i sundet mellom Fetlar og Unst. Disse inkluderer i nord: Daaey, Haaf Gruney, Sound Gruney, Urie Lingey og Uyea; og mot vest: Hascosay og Linga.
Øya er atskilt fra Hascosay og Yell av sundet Colgrave Sound. Mye lenger sør ligger Out Skerries og Whalsay.
ReferanserRediger
- ^ Anderson (1873), forord
- ^ Intet direkte sammenlignbart norsk stedsnavn. Det nærmeste er kanskje Fet, fra norrønt fit i betydning «flat», jf. Sandnes, Jørn; Stemshaug, Jørn (2007): Norsk Stadnamnleksikon, 4. utg., Det Norske Samlaget, s. 143
- ^ National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) (PDF) (Report). SG/2013/126.
- ^ Shetlands Islands Council. Ferry Services. «Routes and Destinations» Arkivert 26. oktober 2013 hos Wayback Machine.. (en)
- ^ Gammeltoft (2010), s. 17
- ^ Gammeltoft (2010), s. 19-20
- ^ Gammeltoft (2010), s. 9
- ^ «Norn», Shetlopedia (krever registrering)
- ^ a b Haswell-Smith (2004), s. 471-474
- ^ Haswell-Smith (2004), s. 473
- ^ Se kart: Orcadum et Schetlandiae Insularum accuratissima descriptio. Blaeu Atlas of Scotland, 1654
- ^ Gillen, Con (2003): Geology and Landscapes of Scotland, Terra Publishing, s. 90-91
LitteraturRediger
- Anderson, Josep, red. (1873): The Orkneyinga Saga. Overs. Jón A. Hjaltalin & Gilbert Goudie. Edinburgh. Edmonston and Douglas. The Internet Archive
- Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
- Gammeltoft, Peder (2010): «Shetland and Orkney Island-Names – A Dynamic Group», Northern Lights, Northern Words. Selected Papers from the FRLSU Conference, Kirkwall 2009, red. Robert McColl Millar.
Eksterne lenkerRediger
(en) Fetlar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons