Selskapshansker
Selskapshansker er en type hanske som vanligvis når over albuen og brukes av kvinner til formell drakt, for eksempel fine aftenantrekk.
.jpg)
Hansker som formelt og halvformelt plagg finnes i tre lengder for kvinner: opp til håndleddet, til albuen eller i full lengde, det vil si til over albuen til biceps eller armhulen.
De dyreste hanskene i full lengde er skreddersydd av geitekillinglær. Mange andre typer lær, vanligvis myke varianter av kuskinn, blir anvendt i produksjonen av selskapshansker. Semsket skinn og lakkskinn er spesielt populære som alternativer til kuskinn. Fetisjister anvender selskapshansker av gummi og latex i erotisk lek. Sateng (satin på engelsk) og stretch satin er populære materialer. Masseproduserte varianter finnes også.[1]
I Norge brukes også betegnelsen operahansker om denne typen hansker.[2]
Historie rediger
Hansker over albuelengde har blitt båret minst siden slutten av 1700-tallet. Hansker som når opp til eller like nedenfor albuen har blitt båret av kvinner i den vestlige kulturen siden 1600-tallet (Det finnes et trykk av Englands dronning, Mary, fra 1690-årene, hvor hun bærer hansker i albuelengde).
Hansker over albuen var først viden populær i den britiske regency-perioden og den franske Napoleon I-perioden (cirka 1800-1825) og avtok i popularitet i begynnelsen og midten av den victorianske perioden (cirka 1830-1870). De var mest på mote i de to siste tiårene av 1800-tallet samt på 1900-tallet frem til begynnelsen av første verdenskrig. I denne perioden var det standard både for dagtids- og aftenkledninger med ulike typer tilbehør. Endog visse badedrakter hadde selskapshansker som assessoarer.
Denne periodens etikette betraktet hansker som obligatorisk assessoar for både menn og kvinner fra overklassen, så det var ganske uvanlig den gang å se en velkledd kvinne i offentlige tilfeller uten å bære hansker av noe slag. Ifølge flere motehistorikere ble hansker over albuene popularisert (eller for å være mer nøyaktig: re-popularisert) på slutten av 1800-tallet av de berømte skuespillerne Sarah Bernhardt i Frankrike (som likte å bære lange hansker for å skjule sine altfor tynne armer) og Lillian Russell i USA.
Selskapshansker har opplevd en varierende popularitet i tiårene etter første verdenskrig og var rådende i moteassessoarene i 1940-årene og frem til 1960-årene. Lange hansker var for eksempel et viktig assessoar i Christian Diors New Look-design. De er fortsatt i bruk av kvinner som ønsker å legge til en særskilt elegant touch til sin formelle kledsel. Plagget har opplevd renessanser i motedesignen ved flere tilfeller i de senere årene. Selskapshansker var meget fremtredende i haute couture-samlingene høsten/vinter-sesongen 2007. De er også populært tilbehør til brudekjoler, skoleballkjoler og meget formelle selskapsdanser. Det er eksempelvis ennå obligatorisk for kvinner i Operaballet i Wien å bære selskapshansker).[3]
Selskapshansker blir ofte også båret av underholdningsartister som can-can-dansere og burlesk-utøvere (særskilt i fremførelsen av en gown-and-glove dance).
I populærkulturen er de to best kjente bildene av skuespillere som bærer selskapshansker av Rita Hayworth i Gilda (1946) og Marilyn Monroe i Herrer liker blonde piker (1953).
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Snaije, Olivia (4. mars 2014). «Blood, sweat and silk on the long road to Paris Fashion Week». CNN.
- ^ «about "Operahansker"». Besøkt 3. juli 2021.
- ^ «Make Your Debut At The Vienna Opera Ball-Dresscode». wiener-staatsoper.at (engelsk). Besøkt 9. november 2019.
Eksterne lenker rediger
- «The History of the Opera Glove». Archived from the original on 5. mai 2014. Besøkt 28. januar 2020.