Christian Dior

Christian Dior (født 21. januar 1905 i Granville, Normandie, død 24. oktober 1957 i Montecatini Terme, Italia) var en innflytelsesrik fransk motedesigner.

Christian Dior
Stamps of Romania, 2005-002.jpg
Født21. januar 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
GranvilleRediger på Wikidata
Død23. oktober 1957[2][5][6]Rediger på Wikidata (52 år)
Montecatini TermeRediger på Wikidata
Far Maurice DiorRediger på Wikidata
Mor Madeleine DiorRediger på Wikidata
Søsken Catherine DiorRediger på Wikidata
Utdannet ved Sciences Po, Collège Stanislas de ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fransk motehusdesigner, moteskaper[4], forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Familien flyttet til Paris i 1910. I studietiden fikk han mange venner blant kunstnere og intellektuelle i byen. Med økonomisk hjelp fra sine foreldre åpnet han kunstgalleriet Galerie Jacques Bonjean,[7] det første som stilte ut Salvador Dalis maleri av de smeltende klokkene.[8] Dior stilte ut verker av flere avantgardistiske malere som Georges Braque, Maurice Utrillo og Max Jacob. Men galleriet gikk konkurs, og Christian Dior livnærte seg da av å selge motetegninger og lage moteillustrasjoner til Le Figaro. I 1941 ble han ansatt hos Lucien Lelong.[9]

 
New look-drakt fra 1947, vist i Moskva i 2011.

Motehuset Dior og new lookRediger

Dior er fremfor alt kjent for den såkalte new look fra 1947. For kvinner innebar den spisse skuldre, vepsetalje, fyldig byste og ankelsid lengde. Diors design representerte en klassisk eleganse som fremhevet det kvinnelige i utseendet, og ble kritisert for å tvinge mange kvinner til å gjenoppta bruken av korsett.[10]

Dior åpnet sitt motehus i Avenue Montagne i 1946 og presenterte sin første kolleksjon, new look, 12. februar 1947.[11] Etter 12 år hadde firmaet over 2 000 ansatte og virksomhet i 15 land. «Motens gylne tiår» 1947-57 skapte liv og arbeidsplasser i et krigsherjet Europa. Bare produksjonen av underskjørt var en hel industri. I Paris fantes en gate med fabrikker som ikke sydde annet enn hansker. Dior hadde 85 ansatte i 1946; på slutten av 1950-tallet sysselsatte han rundt 1 200 personer med fremstilling av 12 000 kjoler i året. Paris hadde 50 motehus som fremstilte haute couture, og moteindustrien ble avgjørende for fransk økonomi. I 1949 stod Dior alene for fem % av Frankrikes eksportinntekter. Men i utgangspunktet var myndighetene kritiske til new looks store tekstilforbruk. Ifølge avisen the Independent fryktet Labours statsråd Stafford Cripps at den nye moten ville «oppfordre kvinner til lettsinn»; men hans etterfølger Harold Wilson lot kvinnene kjøpe de nye omfangsrike skjørtene med tilføyelsen: «De skal bare ha færre av dem.»[12] Planer om å forlenge damenes skjørtelengde vakte uro og stor diskusjon i Sverige, og det ble tatt til orde for regjeringsinngrep ettersom en forlengelse av skjørtene ble beregnet å koste landet ti millioner kroner. Og dette var ikke medregnet detaljhandlernes tap på lagrene av skjørt og kjoler med gammel lengde. [13]

Dior designet også undertøy og nattøy for kvinner med merket Christian Dior Lingerie. Etter Diors død i 1957 fortsatte firmaet med Yves Saint-Laurent som leder.

Fra 1957 til i dagRediger

Etter Diors død i 1957 og Yves Saint-Laurents farvel etter kun seks haute-couture- kolleksjoner, var det Marc Bohan som fra 1961 til 1989 var husets sjefsdesigner. Han stod for blant annet brudekjolen til dronning Silvias og prinsesse Caroline av Monacos brudekjoler. Etterhvert ble han kjent for sine strømlinjede og elegante kreasjoner, noe som skulle sette sitt merke på huset.[14]

Etter Bohan ble motehuset ledet av mange av moteverdens største navn, blant andre italienske Gianfranco Ferré, spansk-britiske John Galliano og den nåværende sjefsdesigneren belgiske Raf Simons. John Galliano, som i 2011 ble avskjediget som konsekvens av antisemittiske kommentarer i offentlig rom, står i dag som den mest berømte av husets sjefsdesignere, ved siden av Saint-Laurent og Dior selv.

Dagens Dior er preget av sjefsdesignerens interesse for arkitektur, møbeldesign og post-modernisme. Simons som er utdannet interiørdesigner, setter fokus på moderne, minimalistiske linjer og silhuetter med hint av det klassiske Dior.[15][16]

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christian-Dior-French-designer, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118827413, besøkt 14. oktober 2015
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 14358, besøkt 1. april 2021
  5. ^ Filmportal.de, Filmportal-ID bb5eb777f5a640d2b5274fc34db57b4b, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-id 24809, besøkt 9. oktober 2017
  7. ^ https://designmuseum.org/designers/christian-dior
  8. ^ Dali og Dior
  9. ^ https://www.metmuseum.org/toah/hd/dior/hd_dior.htm
  10. ^ Da korsettet kom tilbake i 1947
  11. ^ New look revolusjonerte moten
  12. ^ Benedicte Ramm: «Glamour i ruinene», Dagens Næringsliv 29. september 2007
  13. ^ Bergens Arbeiderblad om new look, 17. oktober 1947
  14. ^ http://www.fashionencyclopedia.com/Bo-Ch/Bohan-Marc.html
  15. ^ Presentasjon med musikk
  16. ^ https://rafsimons.com/about

Eksterne lenkerRediger