Silvia av Sverige

dronning av Sverige

Silvia Renate (født Silvia Renate Sommerlath; 23. desember 1943 i Heidelberg i Tyskland) er Sveriges dronning og gift med kong Carl XVI Gustav.

Silvia av Sverige
Dronning
Queen Silvia of Sweden in 2018.jpg
FødtSilvia Renate Sommerlath
23. des. 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Heidelberg[5][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Gemal (1976–), aristokrat (1976–), tolkRediger på Wikidata
Embete Dronning av Sverige (1976–)Rediger på Wikidata
Ektefelle Carl XVI Gustav av Sverige (1976–)[7], Carl XVI Gustav av SverigeRediger på Wikidata
Far Walther SommerlathRediger på Wikidata
Mor Alice SommerlathRediger på Wikidata
Barn Victoria av Sverige, Carl Philip av Sverige, Madeleine av SverigeRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets AkademienRediger på Wikidata
Utmerkelser
42 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, Baden-Württembergs fortjenstorden, Den hvite ørns orden (2011)[8], Kongerikets kroneorden, storkors av Den islandske falkeorden (1981)[9], Steiger Award, Anerkjennelseskorset (2014)[10], Martin Buber Award (2014)[11], 1. klasse av Trestjerneordenen (1995)[12], Benediktpreis von Mönchengladbach (2016)[13], storkors av Stjerneordenen (2008)[14], 1. klasse av Ordenen for fortjenester, æresdoktor ved Göteborgs Universitet, 1. klasse av Den hvite stjernes orden (2011)[15], Den bayerske fortjenstorden (2017)[16], storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1979), storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1991)[17], Den kostbare krones orden, Sydkorsordenen, Stara Planina-ordenen, Elefantordenen (1985)[18], Gjenfødelsesordenen, Den nassauske husorden av den gylne løve (1983)[19], Chula Chom Klao-ordenen, 1. klasse av Jaroslav den vises orden (1999)[20], Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016 (2016)[21], Bernardo O'Higgins-ordenen, Ordenen for enestående tjenester, Smilets orden, ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (1979)[22], storkors av Kristusordenen[23], storkorset av Infante Dom Henriks orden (2008)[23], Courage-Preis (2009), storkorset av Isabella den katolskes orden (1979)[24], storkorset av Vytautas den stores orden (1995)[25], Knight Grand Cross of the Order for Merits to Lithuania (2015)[25], Dronning Jelenas stororden (2013)[26], 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (1995)[27], Elefantordenen (1985)[28], storkorset av Karl IIIs orden (2021)[29], Stefansmedaljen (1992)[30]Rediger på Wikidata
Signatur
Silvia av Sveriges signatur
Våpenskjold
Silvia av Sveriges våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Silvia Renate Sommerlath ble født i Heidelberg i Tyskland, som eneste datter av direktør Walther Sommerlath og hans brasilianske hustru Alice, født Soares de Toledo. Dronning Silvia har tre eldre brødre: Ralf Sommerlath, Walther Sommerlath jr. (død 2020[31]) og Jörg Sommerlath (død 2006).

Fra 1947 til 1957 vokste hun opp i São Paulo i Brasil. I 1957 vendte familien tilbake til Vest-Tyskland. Hun gikk på Elisabeth-von-Thadden-Schule, en privatskole i Heidelberg Wieblingen. I 1963 gikk hun ut ved Luise-Gymnasium i Düsseldorf.

I annen halvdel av 1960-årene utdannet hun seg til tolk i München. Hun arbeidet en tid ved Argentinas konsulat i München.

Deretter arbeidet hun med forberedelsene til de olympiske sommerleker 1972 samme sted. I 1973 ble hun viseprotokollsjef for organisasjonskomitéen for de olympiske vinterleker 1976 i Innsbruck.

Ekteskap med Sveriges kongeRediger

Ved de olympiske lekene i München traff hun Sveriges kronprins, Carl Gustaf. Den 12. mars fire år senere ble deres forlovelse bekjentgjort. De giftet seg den 19. juni 1976 i Storkyrkan i Stockholm. Carl Gustav var da blitt konge. Kongeparet fikk barna Victoria, Carl Philip og Madeleine.

DronningRediger

Til dronningens offisielle plikter inngår blant annet å ledsage kongen på statsbesøk utenlands og ved offisielle reiser i Sverige.

Dronnning Silvia er leder i Kungaparets Bröllopsfond, som støtter forskning innen sport og idrett for handikappet ungdom, og i Drottning Silvias Jubileumsfond for forskning om barn og handikapp. Hun er grunnlegger av World Childhood Foundation, en stiftelse som arbeider for å forbedre vilkår for barn rundt om i verden, og hun er også æresmedlem i styret for den internasjonale Mentor Foundation som arbeider mot narkotika. Hennes internasjonale engasjement for barn har ført til at hun har mottatt flere internasjonale utmerkelser, blant annet Martin Buber-prisen i 2014.[32]

På hennes initiativ ble Silviahemmet stiftet i Stockholm. Silviahemmet utdanner personale som arbeider med demente og tar initiativ til forskning innen området. Derutover har hun engasjert seg globalt mot seksuell utnyttelse av barn og ungdom. Sveriges største barnesykehus, Drottning Silvias barn- och ungdomssjukhus i Göteborg, er oppkalt etter henne.

Dronningen er beskytter for mange organisasjoner, æresmedlem i styrer samt mange organisasjoner og foreninger. Hun har mottatt flere æresdoktorgrader[trenger referanse] og har fått mange priser og utmerkelser for sitt arbeide. Dronning Silvia ble i 1982 tildelt storkors av St. Olavs Orden.

Dronningen har fått flere blomstersorter oppkalt etter seg. En hvit triumftulipan, en champagnefarget, duftende og storblomstret rose, og en mørkerød amaryllis er noen sorter som er oppkalt etter dronning Silvia. Ved Silviahemmet har hun latt bygge en lystgård med monstera og kaffebusker, og ved Ulriksdals slott har hun vesentlig utvidet Gustav VI Adolfs samling av orkidéer, mange unike sorter ofte sendt til henne som gave.[33]

I et tv-intervju i desember 2011, der hun var meget kritisk mot ensidige reportasjer om hennes far, kalte Silvia medias behandling av informasjon om hennes far for «karaktermord», og sa at hun kjente seg «maktesløs».[34] I mai 2011 hadde hun tatt initiativ til en undersøkelse av sin fars forhold under krigen. Siden 2002 var det kjent at han var medlem av NSDAP, selv om han hele livet benektet dette. Nye opplysninger avslørte da at Walter Sommerlath også hadde overtatt en tysk virksomhet med jødisk eier i 1939 som en del av den tyske regjerings «arianiseringsprogram».[35] Dronningens omfattende lobbyvirksomhet for å renvaske sin far beskrives i Johan Åsards bok fra 2014.[36]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Silvia, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Silvia-queen-consort-of-Sweden, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Silvia, Munzinger IBA 00000014614, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00007256, oppført som Silvia Sommerlath[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The International Who's Who of Women 2006[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p10226.htm#i102254, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ isap.sejm.gov.pl[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.vestnesis.lv[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.kungahuset.se[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.vestnesis.lv[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.domradio.de, besøkt 25. april 2016[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ canord.presidency.ro[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.president.ee[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.bayern.de[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Die orden und Ehrenzeichen des Grossherzogtums Luxemburg», ISBN-10 2879630487, ISBN-13 9782879630489, forfatternavn Jean Schoos[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ zakon.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.parlament.gv.at[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Boletín Oficial del Estado, side(r) 26058, www.boe.es, hefte 269, utgitt 9. november 1979[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ a b www.lrp.lt[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ Narodne novine, narodne-novine.nn.hr, utgitt 3. juli 2013[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.president.ee[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ kongehuset.dk[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ www.boe.es[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ www.svenskakyrkan.se, besøkt 26. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ Jørn Pettersen (29. oktober 2020). «Dronning Silvias bror er død». VG. Besøkt 29. oktober 2020. 
  32. ^ «Martin-Buber-Plakette für Königin Silvia von Schweden» . Aachener Zeitung (tysk). 26. mars 2014. 
  33. ^ Kerstin Engstrand (2007). «Drottning med känsla för grönt». Allt om trädgård (14): 68–71. 
  34. ^ Året med kungafamiljen. Sveriges television kanal 1. 20. desember 2011. 
  35. ^ Manfred Gerstenfeld (1. juni 2011). «Continuing to Distort the Holocaust: 2009-2011». Post-Holocaust and Anti-Semitism (engelsk). Jerusalem Center for Public Affairs. Besøkt 29. oktober 2020. 
  36. ^ Jan Scherman (15. oktober 2014). «Naziryktet om Silvias far - så skulle det tystas». Aftonbladet (svensk). Besøkt 29. oktober 2020. 

Eksterne lenkerRediger