Wikipedia

Selinunte

(Omdirigert fra «Selinunt»)

Selinunte (gresk: Σελινοῦς, Selinous; latin: Selinūs) var en antikk gresk by på sørvestkysten av Sicilia i hva som er dagens Italia. Den var lokalisert mellom dalene til elvene Cottone og Modione og er i dag i kommunen Castelvetrano, mellom frazioni Triscina di Selinunte i vest og Marinella di Selinunte i øst. Det arkeologiske stedet inneholder fem templer sentrert på en akropolis. Av de fem templene er det kun tempelet for Hera (også betegnet som «tempel E») som har blitt gjenreist, resten er i ruiner. Ved byens høydepunkt før 40 f.Kr. kan den ha inneholdt så mange som 30 000 mennesker, slaver ikke inkludert, noe som gjør den til en av store byen i den greske antikken.[1]

Selinunte
Levningene av tempelet for Hera (tempel E)
LandItalias flagg Italia
Grunnlagt628 f.Kr. (Julian)
Opphørt250 f.Kr.
Postnummer91022
Areal2,7 km²
Nettsideselinunte.gov.it/
Kart
Selinunte
37°35′01″N 12°49′29″Ø
Selinunte på Commons

Historie rediger

Grunnleggelse rediger

 
Plantegning av den antikke byen.

Selinunte eller egentlig Selinous var en av de viktigste greske koloniene på Sicilia, beliggende på vestkysten av øya ved munningen av en liten elv av samme navn, og 6,5 km vest for elven Hypsas (som i dag heter Belice). Den ble grunnlagt, i henhold til den greske historikeren Thukydides, som en koloni fra den greske byen Megara Hyblaea på vestkysten av Sicilia under ledelse av en mann kalt Pammilos. Det skjedde rundt hundre år etter at moderbyen var blitt grunnlagt og med hjelp av kolonister fra Megara på det greske fastlandet, som var Megara Hyblaeas moderby.[2] Datoen for byens grunnleggelse kan ikke bli datert nøyaktig da Thukydides indikerer den kun i referanse til grunnleggelsen av Megara Hyblaea, som heller ikke er nøyaktig kjent, men den kan bli plassert ca 628 f.Kr. Diodorus Siculus plasserer den 22 år tidligere og Hieronymus enda eldre til 654 f.Kr. Datoen avledet fra Thukydides, som antagelig er den mest sannsynlige, er uforenlig med de eldre datoene.[3] Navnet er antatt å være avledet fra mengden av vill selleri på stedet, på gresk σέλινον, selinon.[4] Av samme årsak valgte byen avbilde selleribladet som symbol på sine mynter.

 
Drakme fra Selinunte, 515-470 f.Kr., med blad fra selinon (selleri).
 
Marinella di Selinunte og Tempel E som sett fra akropolis i Selinunte.
 
Tempel E, sett fra den ene siden.

Selinunte var den greske kolonien som lå lengst vest på Sicilia, og av denne grunn kom de snart i kontakt med fønikere i vestlige Sicilia og innfødte sicilianere i vest og nordvest på øya. Fønikerne synes ikke først å ha vært i konflikt med dem, men så tidlig som i 580 f.Kr. byen involvert i fiendtligheter med ikke-greske elymere i byen Segesta som hadde grenser som møtte deres egne.[5] Greske innvandrere fra Rhodes og Knidos, som deretter grunnla byen Lipara, støttet ved denne anledningen ikke-greske Segesta, noe som bidro til at de seiret. Men stridene og fiendtlighetene mellom e to byene synes å ha blitt hyppigere, og det er mulig at da Diodorus Siculus snakket om at Segesta var i krig med Lilybaeum (dagens Marsala i 454 f.Kr.,[6] var det egentlig Selinunte den byen han mente.

Elven Mazarus, som på denne tiden synes å ha utgjort en grense med Segesta, var kun rundt 25 km vest for Selinunte, og det er klart at ved en senere periode ble Selinuntes territorium utvidet til dens bredder, og at byen hadde en festning og et emporium (sted hvor handelsfolk reserverte for deres forretninger innenfor et land) ved dets munning.[7] På den andre siden strakte Selinuntes område seg så langt som til Halykos (dagens navn Platani). Ved munningen av denne elven ble byen Minoa, eller Heraclea Minoa som den senere ble kalt.[8] Det er klart at Selinunte allerede hadde oppnådd stor framgang og blitt mektig, men likevel er det lite som er kjent av dens historie. Som de fleste greske byer på Sicilia gikk dens styresett fra oligarki og til et tyranni, og rundt 510 f.Kr. var det en despot ved navn Peithagoras som ble veltet ved hjelp av Euryleon fra Sparta, en av følget til Dorieus. Euryleon styrte byen i en kort tid, men ble raskt veltet og drept av innbyggerne i Selinunte.[8] Byen støttet ikke-greske Kartago under den store militære ekspedisjonen til Hamilkar i 480 f.Kr. De lovte faktisk å sende en kontingent til den kartagiske hæren, men den nådde ikke fram før etter Hamilcars nederlag og død i slaget ved Himera.[9]

Selinunte er neste gang omtalt i 466 f.Kr. hvor de samarbeidet med andre byer på Sicilia for å gi hjelp til Siracusa til å forvise tyrannen Thrasybulos.[10] Thukydides omtalte Selinunte rett før den athenske ekspedisjonen i 416 f.Kr. som en mektig og rik by, eide store ressurser for å drive til både lands og havs, og hadde store lagre med rikdommer samlet i sine templer.[11] Diodorus Siculus omtalte Selinunte for tiden rundt Kartagos invasjon som etter en lang fredelig periode hadde fått en tallrik befolkning.[12] Murene til Selinunte beskyttet et areal på rundt 100 hektar.[13] Byens befolkning er blitt beregnet løselig til mellom 14 000 til 19 000 mennesker i løpet av 400-tallet f.Kr.[14]

Den athenske ekspedisjonen rediger

 
Høyden øst for Selinunte.

I 416 f.Kr. blusset de gamle stridighetene mellom Selinunte og Segesta førte til Athen sendte en stor flåte til Sicilia. Selinunte anmodet Siracusa om støtte og greide å blokkere Segesta som appellerte til Athen om hjelp.[15] Athenerne synes ikke umiddelbart å gjort noe for å redde Segesta, men det er heller ikke rapportert større konflikt rundt Segesta. Da den athenske ekspedisjonen først nådde fram til Sicilia i 415 f.Kr. mente Thukydides at den athenske hærføreren mente at de burde fortsette videre til Selinunte og tvinge byen til å overgi på rimelige betingelser,[16] men dette forslaget ble nedstemt og ekspedisjonen gikk mot Siracusa isteden. Av den grunn spilte Selinunte kun en liten rolle i den påfølgende krigen. Selinunte er likevel nevnt ved flere anledninger ved at de sendte tropper til Siracusa. Athen feilet katastrofalt og flere sjøslag som endte nederlag ødela de athenske soldatenes moral og vilje til å fortsette krigen. Athen forsøkte å evakuere sine tropper, men det feilet og nær hele styrken ble tatt til fange eller drept.

Athens nederlag førte til umiddelbare uroligheter på det greske fastlandet. Selinunte sendte den største styrken til Peloponnes for å støtte den spartanske hærføreren Gylippos. Styrken gikk i land på det greske fastlandet våren 413 f.Kr. etter å ha blitt fordrevet mot kysten av Afrika av en storm.[17]

Erobret av Kartago rediger

 
Akropolis: baksiden av templene A og O i forgrunnen og søylerad av tempel C i bakgrunnen.

Nederlaget til den athenske styrken etterlot tilsynelatende Segesta til sine rivalers nåde. De overga grensedistriktet som opprinnelig var årsaken til striden med Selinunte. Sistnevnte var derimot ikke fornøyd med denne ettergivelsen, og fortsatte fiendtlighetene, noe som tvang Segesta til å søke hjelp fra Kartago. Etter en del nøling sendte Kartago en liten styrke, noe som var nok for at Segesta beseiret Selinunte i et slag.[18] Våren etter, i 409 f.Kr., sendte Kartago en stor hør over på kanskje opp til 100 000 menn, ledet av Hannibal Mago, sønnesønn av Hamilkar som ble drept ved Himera. Hæren gikk i land ved Lilybaeum og marsjerte direkte mot Selinunte. Byens innbyggere hadde ikke forventet en slik stor hær og var fullstendig uforberedt på å stå imot. Byens forsvarsmurer var flere steder i forfall. Støtte fra Siracusa, Akragas (dagens Agrigento) og Gela ville ikke rekke fram i tide.

Selinunte ga likevel kam mot kartagerne og fortsatte å svare sine individuelle hjem selv etter kartagerne hadde brutt gjennom forsvarsmurene. Etter en beleiring på ti dager veltet karategerne inn og de fleste av byens forsvarere ble drept. I henhold til kildene skal opp til 16 000 av innbyggerne ha blitt drept, 5 000 ble tatt til fange og rundt 2 600 under ledelse av Empedion klarte å slippe unna til Akragas.[19][20] Senere ble et betydelig antall overlevende og flyktninger Selinunte samlet av Hermokrates, en hærfører fra Siracusa, og lot dem bli etablert innenfor byens murer.[21] Kort tid etter lot Hannibal murene til Selinunte bli ødelagt, men tillot byens innbyggere som hadde overlevd å komme tilbake og bosatte seg på nytt. En betydelig del av byens innbyggere tok imot dette tilbudet, som ble bekreftet av en avtale som ble inngått i 405 f.Kr. mellom Kartago og Dionysios, tyrannen i Siracusa.[20]

Ødeleggelse rediger

 
Gate i Selinunte.

Selinunte ble omtalt på nytt i 397 f.Kr. da de støttet Dionysios i hans krig mot Kartago,[22] men både byen og dets territorium ble på nytt gitt til kartagerne ved fredsavtalen i 383 f.Kr.[23] Selv om Dionysios gjenvant den kort tid før sin død,[24] kom det snart på nytt under Kartagos kontroll. Elven Halykos, som ble etablert som den østlige grensen for Kartagos herredømme på Sicilia ved avtalen av 383 f.Kr., synes generelt å ha forblitt grensen til tross for midlertidige avbrudd, og den ble på nytt fastsatt som grensen ved avtalen med Agathokles, tyrannen i Siracusa, i 314 f.Kr.[25] Denne siste avtalen uttrykte klart at Selinunte, sammen med Herakleia og Himera var underlagt Kartago, som tidligere.

I 273 f.Kr., under Pyrrhos’ militære ekspedisjon til Sicilia, gikk innbyggerne i Selinunte frivillig over til hans side etter at Herakleia var blitt erobret.[26] Ved den første punerkrig havnet Selinunte igjen inn under Kartagos kontroll, og dets område var skuesplass for hyppige krigshandlinger mellom Romerriket og Kartago.[27] Men ved avslutningen av krigen, en gang rundt 250 f.Kr., da kartagerne begynte å trekke seg tilbake og begrenset seg selv til forsvaret av de få stedene hvor de var mulig, flyttet de alle innbyggerne i Selinunte til Lilybaeum, og ødela byen.[28]

Det synes klart at byen aldri ble gjenoppbygd. Plinius den eldre nevner dens navn (Selinus oppidum),[29] som om den eksisterte som en by i hans tid, men Strabon klassifiserer den tydelig som en utdødd by. Klaudios Ptolemaios nevner elven Selinus (Selinous), men ikke byen av samme navn.[30] Thermae Selinuntiae (moderne Sciacca), som har avledet sitt navn fra den antikke byen, og synes å ha vært hyppig besøkt i romersk rid, var lokalisert ved en betydelig avstand, rundt 30 km, fra Selinunte: det var svovelholdige kilder som var høyt verdsatt av medisinske grunner, og var dedikert (som de fleste termisk kilder på Sicilia) til helgenen Calogerus eremitten (død 551) som bodde i nærheten av Sciacca.[31] Ved senere tider ble de kalt for Aquae Labodes eller Larodes, det navn som det nevnes i Itinerarium Antonini.[32]

Arkologiske levninger rediger

Den antikken byen ligger ved havet, mellom elven Modione (antikkens Selinus/Selinous) i vest og elven Cottone i øst på to høye områder forbundet av et område lignende en salsete. Den sørlige delen av byen, ved siden av havet, inneholder akropolis som er basert på to kryssende gater og har mange templer (A, B, C, D, O). Den nordlige bydelen, lengre inn på landet, har husbygging i henhold til plansystemet til arkitekten Hippodamos fra Miletos, og er samtidig med akropolis og to nekropolis (Galera-Bagliazzo og Manuzza).

Andre viktige levinger er funnet på høyereliggende områder på andre siden av elvene i øst og vest for byen. I øst er det tre templer (E, F, G) og et nekropolis (Buffa) nord for den moderne landsbyen Marinella. I vest et de eldste levningene av Selinous: helligdommen Maloforos (epitet for Demeter)[33] og de arkaiske nekropolis (Pipio, Manicalunga, Timpone Nero). Byens to porter var ved munningen av byens to elver.

Den moderne arkeologiske park, som dekker rundt 40 hektar, kan derfor bli delt i følgende områder:[34]

  • Akropolis i midten med templer og befestninger
  • Høyden Gaggera i vest med helligdommen Maloforos
  • Høyden Mannuzza i nord med antikke boligområdene
  • Den østlige høyden med andre templer
  • Nekropoliser (gravområder)

Bilder rediger

  •  
    Akropolis sett fra øst
  •  
    Tempel E
  •  
    Fronten av tempel E
  •  
    Baksiden av tempel E
  •  
    Tempel C
  •  
    Flyfoto av tempel C
  •  
    Helligdommen til Demeter Maloforos
  •  
    Korai (ung kvinne) med duer
  •  
    Korai
  •  
    Knelende kouros

Referanser rediger

  1. ^ Morris, A.E.J. (2013): History of Urban Form Before the Industrial Revolution, Taylor & Francis, ISBN 9781317885146, . p. 53.
  2. ^ Thukydides, vi. 4, vii. 57; Skymnos fra Khios, 292; Strabon, vi. s. 272.
  3. ^ Thukydides, vi. 4; Diodorus Siculus, xiii. 59; Hieronymus: Chronicon. ad ann. 1362; Clinton, Henry Fynes (1824–1851): Fasti Hellenici, bind i, s. 208.
  4. ^ σέλινον, Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon, hos Perseus
  5. ^ Diodorus Siculus, v. 9.
  6. ^ Diodorus Siculus, xi. 86. Lilybaeum ble først grunnlagt i 396 f.Kr.
  7. ^ Diodorus Siculus, xiii. 54.
  8. ^ a b Herodotos, v. 46.
  9. ^ Diodorus Siculus, xi. 21, xiii. 55.
  10. ^ Diodorus Siculus, xi. 68
  11. ^ Thukydides, vi. 20.
  12. ^ Diodorus Siculus, xiii. 55.
  13. ^ Danner, Peter (1997): «Megara, Megara Hyblaea and Selinus: the Relationship between the Town Planning of a Mother City, a Colony and a Sub-Colony in the Archaic Period», Urbanization in the Mediterranean in the Ninth to Sixth Centuries B.C. Acata Hyperborea. 7. København: Museum Tusculanum Press, ISBN 9788772894126, s. 151.
  14. ^ Zuchtriegel, Gabriel (2011): «Zur Bevolkerungszahl Selinunts Im 5. Jh. v. Chr.», Historia 60 (1), s. 121.
  15. ^ Thukydides, vi. 6; Diodorus Siculus, xii. 82.
  16. ^ Thukydides, vi. 47
  17. ^ Thukydides, vii. 50, 58; Diodorus Siculus, xiii. 12.
  18. ^ Diodorus Siculus, xiii. 43, 44.
  19. ^ Diodorus Siculus, xiii. 54-59.
  20. ^ a b Diodorus Siculus, xiii. 59, 114.
  21. ^ Diodorus Siculus, xiii. 63.
  22. ^ Diodorus Siculus, xiv. 47
  23. ^ Diodorus Siculus, xv. 17
  24. ^ Diodorus Siculus, xv. 73
  25. ^ Diodorus Siculus, xix. 71.
  26. ^ Diodorus Siculus, xxii. 10. Exc. H. s. 498.
  27. ^ Diodorus Siculus. xxiii. 1, 21; Polybios, i. 39.
  28. ^ Diodorus Siculus, xxiv. 1. Exc. H. s. 506.
  29. ^ Plinius den eldre, iii. 8. s. 14
  30. ^ Strabon, vi. p. 272; Klaudios Ptolemaios, iii. 4. § 5.
  31. ^ «Saint Calogerus the Anchorite», CatholicSaints.Info
  32. ^ Antonine Itinerary, s. 89; Tabula Peutingeriana
  33. ^ «Malophoros», BrillOnline Reference Works
  34. ^ The archaeological area, Selinunte.net

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Selinunte&oldid=23838364»