Åpne hovedmenyen

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Sara Flock ble født inn i en embetsmannsfamilie på Støren. Hennes far Carl Ludvig Eugen Flock, var fogd i Melhus.[1][2] Hun var søster av Karen, gift Giverholt og byfogd Hans Flock.[3] Hun er grandtante til høyesterettsdommer Hans Flock.

Musikalsk karrièreRediger

Sara Flock flyttet til Kristiania som 15-åring, hvor hun studerte pianospill under Erika Nissen.[1] På 1880-tallet holdt hun en rekke konserter i hovedstaden, sammen med Erika Nissen, Thorvald Lammers og andre ledende musikere i samtiden.[4] Da Cæciliaforeningen gjestet Trondheim i 1890, var det Sara Flock som akkompagnerte.[5] Mot slutten av 1880-årene dro hun til Berlin, hvor hun studerte under professor Oskar Raif. Det var meningen hun skulle dra videre til Wien, men sykdom satte stopper for en videre solistkarrière.

Omvendelse og sosialt arbeidRediger

Mot slutten av 1890-tallet opplevde Sara Flock en religiøs omvendelse under et møte på hjemplassen.[1] Hun deltok deretter også selv som forkynner. En tilreisende pastor ble imponert over hvilken innvirkning hun hadde på de unge, men mente hun burde ha noe på hodet når hun talte i forsamlingen. Dette var en henvisning til Paulus' ord i det første brev til korinterne om at kvinner ikke skulle be eller tale profetisk med utildekket hode. Sara Flock var tilsynelatende ikke avvisende til tanken, men heller ikke uten forbehold: «-Ja, men skulle det gå helt bibelsk for seg, burde da ikke Nordsletten ha sandaler på føttene - hvis vi skal vandre i bokstavenes verden?»[1]

Senere flyttet Sara Flock sammen med sine foreldre tilbake til Kristiania, hvor hun gjorde veldedighetsarbeid blant de unge på Vaterland og innsatte i fengslene. Arbeidet utførte hun uten betaling, blant annet sammen med sin venninne Anna Iensen (1865–1965)[6] og Ólafía Jóhannesdóttir.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Kvam, Bjarne (1919-) (1953). En ordets lansesvinger: M.A. Brekke. [Oslo]: Misjonsselskapets forl. s. 44. 
  2. ^ Trondhjems Adresseavis 1917.02.26. NO. 1917-02-26. 
  3. ^ Aftenposten 1917.02.26. NO. 1917-02-26. 
  4. ^ Aftenposten 1888.04.03. NO. 1888-04-03. 
  5. ^ Libæk, Rudolf J. (1979). Norges eldste oratoriekor Cæciliaforeningen gjennom 100 år: 1879 - 1979. [Oslo]: Cæciliaforeningen. s. 33. 
  6. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1970. ISBN 8203061265. 
  7. ^ Prøis, Arne (1914-2001) (1991). I regnbuens glans. Oslo: Lunde. s. 192. ISBN 8252031412.