Sandra Day O'Connor

amerikansk jurist og høyesterettsdommer
Sandra Day O'Connor
Sandra Day O'Connor crop.jpg
Født26. mars 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
El Paso[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle John Jay O'Connor (19522009)Rediger på Wikidata
Søsken Ann DayRediger på Wikidata
Utdannet ved Stanford Law School, Stanford University (–1950), Stanford University, Austin High SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dommer, jurist, politikerRediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, American Philosophical SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Philadelphia Liberty Medal, Brandeis-medaljen, National Women's Hall of Fame (1995)[6], Presidentens frihetsmedalje (2009), National Cowgirl Museum and Hall of Fame, Texas Women's Hall of Fame, Elizabeth Blackwell Award (1985), æresdoktor ved Keio-universitetet, Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, æresdoktor ved Yeshiva UniversityRediger på Wikidata
Signatur
Sandra Day O'Connors signatur

Sandra Day O'Connor (født 26. mars 1930 i El Paso, Texas) er en tidligere høyesterettsdommer i USA. Hun var den første kvinnen som ble utnevnt til dommer i amerikansk høyesterett. Den 12. august 2009 ble O'Connor tildelt Presidential Medal of Freedom, den høyeste sivile utmerkelse i USA, av president Barack Obama. I 1995 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

O`Connor fikk sin bachelorgrad i økonomi fra Stanford University i 1950 før hun begynte å studere ved Stanford Law School. I 1952, seks måneder etter at hun tok eksamen fra jusstudiet, giftet hun seg med advokat John Jay O'Connor III. De hadde tre sønner sammen. Ektemannen led av Alzheimers sykdom i nesten tjue år før han døde i 2009, og O'Connor har arbeidet for å øke bevisstheten rundt denne sykdommen.[7] Etter eksamen fra jusstudiet nektet minst 40 forskjellige advokatfirmaer å ansette O'Connor som advokat, utelukkende fordi hun var kvinne.[8]

O'Connor fungerte som assisterende statsadvokat i delstaten Arizona fra 1965 til 1969. I 1979 ble O'Connor innsatt ved Arizona State Court of Appeals[9], hvor hun arbeidet frem til 1981 da hun ble utnevnt til Høyesterett av USAs daværende president Ronald Reagan. O'Connor fikk en telefon fra president Reagan dagen før offentliggjøringen om at hun skulle bli ny høyesterettsdommer, og hun visste ikke at hun var en av kandidatene til denne stillingen før presidenten ringte.

Utvalgte bilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ GeneaStar, Sandra Day O'connor, days0
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Sandra O'Connor, 00000016585
  4. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Sandra Day O'Connor, 20972
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ https://www.womenofthehall.org/inductee/sandra-day-oconnor/, National Women's Hall of Fame, Sandra Day O'Connor
  7. ^ Washingtonpost.com – John J. O'Connor III, 79; husband of Supreme Court justice (Av Adam Bernstein. Publisert 12. november 2009)
  8. ^ NPR.org – 'Out Of Order' At The Court: O'Connor On Being The First Female Justice (Publisert 5. mars 2013)
  9. ^ Oyez.org – Biography, Sandra Day O'Connor (Ukjent dato)

Eksterne lenkerRediger