Sandgravere

Sandgravere (Broscinae) er en liten underfamilie av løpebiller som særlig finnes i sandete områder, der de lever som predatore i utgravde ganger.

Sandgravere
Broscus cephalotes
Nomenklatur
Broscinae, Broscini
Populærnavn
sandgravere
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Løpebiller
Økologi
Antall arter:		260, to i Norge
Habitat:		terrestrisk, i stor grad underjordisk
Utbredelse:		tempererte og kalde områder på begge sider av Ekvator
Inndelt i
Axonyina Barypina Broscina Creobiina

Utbredelse

Disse billene finnes i tempererte og kalde områder både på den nordlige og den sørlige halvkulen, men de mangler i varme områder bortsett fra én slekt i Mexico. Det finnes bare to arter i Norge, ingen av dem vanlige. Størst artsmangfold har de på New Zealand der det finnes over 60 arter.

Utseende

Stor sett middelsstore, ofte 10 – 30 mm, avlnge, slanke biller, svarte på farge, ofte med metallisk glans. Brystskjoldet (pronotum) er hjerteformet eller nærmest sirkelrundt, litt bredere enn hodet og litt bredere enn langt. Bakhjørnene er ikke markerte. Det er en kort «hals» (stilk eller innsnøring) mellom brystskjoldet og dekkvingene, men denne er mindre utpreget enn hos graveløpere (Scaritinae). Dekkvingene er avlange, nesten parallellsidige, med svake punktstriper.

Hodet er stort og bredt med små fasettøyne, overkjevene (mandiblene) er store og framstrakte. Antennene er korte til løpebiller å være (kortere enn hodet og brystskjoldet til sammen).

Beina er middels lange. Framleggene (protibiae) har et dypt innsnitt som de bruker til å rense antennene med.

Levevis

Sandgraverne er knyttet til områder med løs sandjord, der de graver tunneler der de sitter og venter på bytte, selv om de også kan spise noe åtsler og av og til litt plantekost.

Broscus cephalotes er den vanligste arten i slekten Broscus, den finnes også i Norge, hvor den lever på lysåpne, varme habitater, for eksempel tørrenger og sanddyner. Den kan være vanlig på dyrket mark på sandjord. Den andre arten som finnes i Norge,

Miscodera arctica er en holarktisk art, det vil si at den finnes både i Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika. Den lever i de nordlige områdene og noen steder i fjellene lenger sør, på sandige områder i og ved skog (særlig furuskog). Den synes spesielt å leve av larvene til pillebiller (Byrrhidae).

Systematisk inndeling

Miscodera arctica

Mecodema manaia

Systematikken følger Carabidae of the World

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
  • Underordenen Adephaga
    • Overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea
      • Familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
        • Underfamilien sandgravere, Broscinae, [=Broscini]
          • delgruppe Axonyina Roig-Junient, 2000
            • slekten Axonya Andrewes, 1923
            • slekten Broscodes Bolivar & Pieltain, 1914
            • slekten Rawlinsius Davidson & Ball, 1998
          • delgruppe Barypina Jeannel, 1941 [=Barypini]
            • slekten Barypus Dejean, 1828
            • slekten Microbarypus Roig-Junient, 2000
          • delgruppe Broscina Hope, 1838
            • slekten Broscodera Lindroth, 1961
            • slekten Broscosoma Rosenhauer, 1846
            • slekten Broscus Panzer, 1813 – 10 arter i Europa
              • Broscus cephalotes (Linnaeus, 1758)
            • slekten Chaetobroscus Semenov, 1900
            • slekten Craspedonotus Schaum, 1863
            • slekten Ebertius Jedlicka, 1965
            • slekten Eobroscus Kryzhanovskij, 1951
            • slekten Miscodera Eschscholtz, 1830
              • Miscodera arctica (Paykull, 1798) – eneste art i sin slekt
            • slekten Zacotus LeConte, 1869
          • delgruppe Creobiina Jeannel, 1941 [=Creobiini]
            • slekten Acallistus Sharp, 1886
            • slekten Adotela Castelnau, 1867
            • slekten Anheretus Putzeys, 1868
            • slekten Bountya Townsend, 1971
            • slekten Brithysternus MacLeay, 1873
            • slekten Cascellius Curtis, 1839
            • slekten Cerotalis Castelnau, 1867
            • slekten Creobius Guerin-Meneville, 1838
            • slekten Gnathoxys Westwood, 1839
            • slekten Nothocascellius Roig-Junient, 1995
            • slekten Promocoderus Dejean, 1829
          • delgruppe Nothobroscina Roig-Junient, 2000
            • slekten Brullea Castelnau, 1867
            • slekten Chylnus Sloane, 1920
            • slekten Diglymma Sharp, 1886
            • slekten Eurylychnus Bates, 1891
            • slekten Mecodema Blanchard, 1853
            • slekten Metaglymma Bates, 1867
            • slekten Monteremita Seldon & Holwell, 2019
            • slekten Nothobroscus Roig-Junient & Ball, 1995
            • slekten Oregus Putzeys, 1868
            • slekten Orthoglymma Liebherr, Marris, Emberson, Syrett & Roig-Juñent, 2011
            • slekten Percolestus Sloane, 1892
            • slekten Percosoma Schaum, 1858

Litteratur

• Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København.

Eksterne lenker

• (no) sandgravere hos Artsdatabanken
• (sv) sandgravere hos Dyntaxa
• (en) sandgravere hos Fauna Europaea
• (en) sandgravere hos Fossilworks
• (en) sandgravere hos ITIS
• (en) sandgravere hos NCBI
• (en) Kategori:Broscinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Broscinae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Broscinae / Broscini – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
• Broscinae / Broscini - Fauna Europaea Arkivert 5. mars 2007 hos Wayback Machine. - engelskspråklig
• Broscinae / Broscini - bilde
• Norsk Entomologisk forening

Autoritetsdata