Salomon Franck

tysk skribent og poet

Salomon (også Salomo) Franck, (født 6. mars 1659, død 11. juli 1725) var en tysk advokat, vitenskapsmann og begavet poet.
Hans navn blir ofte assosiert med noen av Johann Sebastian Bachs mest kjente kantater, nemlig dem han komponerte i 1714 i Weimar.[7][8]

Salomon Franck
Født6. mars 1659[1][2][3]Rediger på Wikidata
Weimar[4]Rediger på Wikidata
Død11. juli 1725[5][2][3]Rediger på Wikidata (66 år)
Weimar[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Lyriker, skribent, librettist, dikterjurist, jurist, bibliotekarRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

BiografiRediger

Franck ble født i Weimar. Etter å ha studert jus og teologi i Jena hadde han jobber for myndighetene i Zwickau, Arnstadt, Jena og Weimar hvor han døde.[9] Kilder viser at i 1702 var Franck sekretær for konsistoriumet som holdt orden på blant annet biblioteket til hertug Vilhelm Ernst av Sachsen-Weimar.

Franck hadde allerede skrever flere sekulære kantatetekster før han ble kjent med Johann Sebastian Bach, blant annet Himmelsflammende Wunschopfer som ble fremført i Weimar slott i 1679.

Han skrev også teksten til Bachs første sekulære kantate i 1713, Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd, hvor han, slik som moten var på denne tiden, spilte på mytologiske skikkelser.[7] Kantaten ble komponert til 31-årsdagen til hertugen av Sachsen-Weißenfels.

I 1717 publiserte han en samling sakrale tekster under tittelen Evangelische Sonn- und Festtages Andachten auf Hochfürstliche Gnädigste Verordnung zur Fürstlich Sächsischen Weimarischen Hof-Capell-Music in Geistlichen Arien erwecket von Salomon Francken, Fürstlich Sächsischen Gesamten Ober-Consistorial-Secretario in Weimar. Weimar und Jena bey Johann Felix Bielcken. 1717.

Hans tidlige kirkekantater ble skrevet i gammel stil og bestod av bibelvers og strofebasert sang. I 1711 skrev han for første gang i den nye stilen som hadde blitt innført av Erdmann Neumeister.[10] Etter at han ble utnevnt til konsertmester i Weimar satte Bach ofte musikk til disse tekstene.[11]

Franck er i dag representert med en salme i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013.

VerkerRediger

  • Madrigalische Seelen-Lust über das heilige Leiden unsers Erlösers (1697)
  • Kantatesyklus for det liturgiske året 1714/1715: Evangelisches Andachts-Opffer
  • Kantatesyklus for det liturgiske året 1715/1716: Evangelische Seelen-Lust
  • Kantatesyklus for det liturgiske året 1716/1717: Evangelische Sonn- und Fest-Tages-Andachten
  • Heliconische Ehren-, Liebes- und Trauer-Fackeln, Weimar, Jena (1718)

Tekster tonesatt av Johann Sebastian BachRediger

Sannsynligvis av Salomon Franck (1714)

Fra Evangelisches Andachts-Opffer (1715)

Fra Evangelische Sonn- und Fest-Tages-Andachten (1717)

ReferanserRediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Salomo Franck, IMSLP-identifikator Category:Franck,_Salomo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pk0tb9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Discogs, Discogs artist-ID 1628209, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b J. C. J. Day. The texts of Bach's Church cantatas: some observations. German Life and Letters, volume 13 (1960), num. 2, pages 137-144.
  8. ^ Christoph Wolff (Hrsg.): Die Welt der Bach-Kantaten, Metzler/Bärenreiter, Stuttgart und Kassel, 3 Bände Sonderausgabe 2006 ISBN 3-476-02127-0
  9. ^ J. C. J. Day. The texts of Bach's Church cantatas: some observations. German Life and Letters, volume 13 (1960), num. 2, pages 137-144
  10. ^ Geoffrey Turner. Singing The Word: The Cantatas of J S Bach. New Blackfriars, volume 87, issue 1008, pages 144-154.
  11. ^ Luigi Ferdinando Tagliavini. Studi sui testi delle Cantate sacre di J. S. Bach. Università di Padova, pubblicazioni della Facoltà di Lettere e Filosofia, vol. XXXI, Padova & Kassel, 1956, xv-291

LitteraturRediger

  • Ian F. Finlay. Bach's Secular Cantata Texts. Music & Letters, bd. 31, nr. 3 (juli 1950), s. 189-195.
  • Alfred Dürr: Die Kantaten Johann Sebastian Bachs, dtv/Bärenreiter, München und Kassel, 6. utgave, 1995
  • Christoph Wolff (Hrsg.): Die Welt der Bach-Kantaten, Metzler/Bärenreiter, Stuttgart und Kassel, 3 bind, spesialutgave 2006. ISBN 3-476-02127-0
  • Luigi Ferdinando Tagliavini. Studi sui testi delle Cantate sacre di J. S. Bach. Università di Padova, pubblicazioni della Facoltà di Lettere e Filosofia, bd. XXXI, Padova & Kassel, 1956, xv-291.
  • Geoffrey Turner. Singing The Word: The Cantatas of J S Bach. New Blackfriars, bd. 87, nr. 1008, s. 144–154.
  • J. C. J. Day. The texts of Bach's Church cantatas: some observations. German Life and Letters, bd. 13 (1960), nr. 2, s. 137–144.
  • Harald Streck. Die Verskunst in den poetischen Texten zu den Kantaten J. S. Bachs. Dissertation: Universität Hamburg 1971, 214 s.