Wikipedia

Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd

Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd (BWV 208), også kjent som «Jaktkantaten», er en kantate av Johann Sebastian Bach.

Jägerhof, stedet for uroppføringen
Schafe können sicher weiden
Schafe können sicher weiden (arie i B-dur for sopran II med 2 blokkfløyter og continuo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Opprinnelse rediger

Bach skrev kantaten som festlig taffelmusikk til Christian av Sachsen-Weißenfels' fødseldagsfeiring i 1713, og den ble oppført i Jägerhof i Weißenfels om kvelden etter en lengre jaktutflukt.

Tematikk rediger

Librettoen er skrevet av Salomon Franck. Dikteren tar for seg tekster fra den klassiske mytologien: Diana, jaktens gudinne (sopran), Endymion (tenor), Pan (bass) og Pales (sopran) priser fyrst Christian.

Instrumentering og struktur rediger

Bach spesifiserte ikke uttrykkelig et større kor.

Verket består av 14 satser:

  1. «Was mir behagt, ist nur die muntre Jagd!», resitativ for sopran
  2. «Jagen ist die Lust der Gotter», arie for sopran
  3. «Wie, schonste Gottin? wie?», resitativ for tenor
  4. «Willst du dich nicht mehr ergetzen», arie for tenor
  5. «Ich liebe dich zwar noch!», resitativ for sopran & tenor
  6. «Ein Furst ist seines Landes Pan», arie for bass
  7. «Soll dann der Pales Opfer hier das letzte sein?», resitativ for sopran
  8. «Schafe konnen sicher weiden», arie for sopran
  9. «So stimmt mit ein und lasst des Tages Lust volkommen sein», resitativ for sopran
  10. «Lebe, Sonne dieser Erden», koral
  11. «Entzucket uns beide, ihr Strahlen der Freude», arie for sopran og tenor
  12. «Weil die wollenreichen Heerden», arie for sopran
  13. «Ihr Felder und Auen», Arie for bass
  14. «Ihr lieblichste Blicke, ihr freudige Stunden», koral

Karakteristika rediger

Dette er en eldste kjente verdslige kantaten av Bach. Dessuten er det Bachs første kjente verk for et større orkester og det første dokumenterte samarbeidet med dikteren Salomon Franck.[1] Kantaten består av en rekke av 15 ganske korte resitativer, arier og kor holdt i en ganske fri stil, dvs. at den flere steder avviker fra tidens vanlige formskjema. Musikkens jaktkarakter understrekes av to horn. Den mest kjente satsen er Pales pastorale arie Schafe können sicher weiden; langt mer kjent enn selve kantaten.

Kantaten er ikke fullstendig bevart i sin opprinnelige form, autografen mangler åpningssinfoniaen og begynner rett på et kort resitativ.

Referanser og fotnoter rediger

  1. ^ Wolff: «The First Six Years at the Ducal Court»

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Was_mir_behagt,_ist_nur_die_muntre_Jagd&oldid=23954005»