Sachsen-Weimar var et hertugdømme i Thüringen, Tyskland. Hovedstaden var Weimar.

Herzogtum Sachsen-Weimar
Hertugdømmet Sachsen-Weimar

1572–1809
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Sachsen-Weimar
Plasseringa til Sachsen-Weimar
     Sachsen-Weimar, sammen med de andre ernestinske hertugdømmene.      viser Sachsen-Jena,som ble innlemmet i Sachsen-Weimar i 1690
Hovedstad Weimar
Styreform Fyrstedømme
Historie
 - Opprettelse av de Ernestinske hertugdømmene 1572
 - Grunnlagt 1572
 - Delt for å danne Sachsen-Altenburg 1602
 - Delt for å danne Sachsen-Eisenach og Sachsen-Gotha 1640
 - Delt for å danne Sachsen-Jena, Sachsen-Eisenach og Sachsen-Marksuhl 1672
 - I personalunion med Sachsen-Eisenach 1741
 - Slått sammen med S.-Eisenach; Sachsen-Weimar-Eisenach 1809 1809
I dag en del av Thüringen

Historie rediger

I det 15. århundre var store områder av det som nå utgjør Thüringen i Wettindynastiets (kurfyrster av Sachsen) hender. I 1485 ble Wettindynastiets landområder delt. Landområdene i Thüringen gikk til Ernst av Sachsens etterkommere. Ernsts etterkommere dannet den såkalte ernestinske linjen av Wettindynastiet. Disse fikk tittelen kurfyrste. Etter at Johann Fredrik I av Sachsen i 1547 ble fratatt tittelen kurfyrste etter nederlaget mot Karl V av Det tysk-romerske rike fikk han lov til å beholde noe land i Thüringen. I 1572 ble de ernestinske landområdene delt mellom Johann Fredriks sønner. Områdene ble til Sachsen-Weimar og Sachsen-Gotha.

I de neste tre århundrene ble hertugdømmene splittet opp gang på gang dersom hertugen hadde flere sønner. De ble samlet igjen når en hertug døde uten arvinger; da overtok de andre hertugdømmene dem. Tross alt dette var innehaverne av hertugdømmene innenfor den ernestinske linjen av Wettindynastiet. Sachsen-Weimar vokste og minket flere ganger. Hertugdømmene i Thüringen hadde i denne tiden ulogiske grenser og landområdene til et hertugdømme var ofte spredt. I 1741 arvet Ernst August I av Sachsen-Weimar hertugdømmet Sachsen-Eisenach. Ernst August II som overtok i 1748, døde i 1758 og sønnen Karl August ble hertug med moren Anna Amalia som regent. Regentskapet til Anna Amalia og det senere styret til Karl August dannet et toppunkt for Sachsen-Weimars historie. Begge var ivrige kunst og litteratur-elskere, og de fikk ledende tyske vitenskapsmenn, som Goethe, Schiller og Herder til hoffet. De gjorde Weimar til et viktig kulturelt sentrum.

Karl August valgte å stå ved Preussens side under Den tredje koalisjon-krigen mot Frankrike. Han tapte slaget ved Jena. Dermed ble han nødt til å bli med i Rhinforbundet i 1806. I 1809 ble Sachsen-Weimar og Sachsen-Eisenach, som tidligere bare hadde vært samlet ved at de hadde samme fyrste, ett rike som hertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach.

Hertuger av Sachsen-Weimar rediger

Huset Wettin

Sammenslått med Sachsen-Eisenach for å danne Sachsen-Weimar-Eisenach.