Saksedyr

insektorden
Saksedyr
Saksedyr
Saksedyr
Vitenskapelig(e)
navn
:
Dermaptera
De Geer, 1773
Norsk(e) navn: saksedyr[1]
(klypedyr)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Antall arter: ca. 1800 i verden
3 i Norge
Habitat: på jordoverflaten
Utbredelse: ?
Delgrupper:

Saksedyr (Dermaptera) er en orden innen insektene. Det finnes tre arter i Norge, og i verden ca. 2 000 arter fordelt på ti familier i tre underordener. De lever vanligvis noe bortgjemt, under steiner og bark.[2]

Navnet kommer av «tangen», «kloa» eller «saksen» på bakkroppen. Mange kaller saksedyr for klypedyr.

UtseendeRediger

De norske artene er ca. 10 –12 mm lange, eller noe kortere. Saksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen. Den brukes til forsvar, til å fange byttedyr med og under parringsleken. Selv om tangen er skremmende, er den ikke kvass, og et saksedyr klyper heller ikke særlig hardt. Saksedyr er helt ufarlige, selv om mange mennesker er redde dem[2].

Skogsaksedyret mangler dekkvinger. Det finnes også saksedyr som er helt vingeløse, mens andre har velutviklede vinger. Hos enkelte arter finnes det, under de små dekkvingene, membrane flyvevinger. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass. Undersøkelser har vist at de må brettes opp mot førti ganger for å få plass til å kunne skjules av dekkvingene[2]. Saksedyr bruker vingene svært sjeldent til å fly med, muligens på grunn av den kompliserte bretteteknikken.

 
Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene.
Bildet viser fra venstre: Egg, nyklekt, vekst mellom hvert hudskifte.
 
Undersøkelser har vist at vingene må brettes opp mot førti ganger.[3]
 
Saksedyr bruker «tangen» på bakkroppen til blant annet å fange byttedyr. Den er helt ufarlig for mennesker.

LevevisRediger

Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Vekst skjer ved hudskifte, vanligvis skjer hudskiftet fem ganger før saksedyret er voksent og kjønnsmodent (imago).

Hunnen graver en hule eller gang i jorda om høsten, et lite overvintringssted. I den samme jordgangen legger hun egg neste vår. Saksedyr har primitiv yngelpleie. Det er uvanlig blant insekter at hunnen passer avkommet. De både mates og det holdes rent[2].

Nyttig liten hjelper i hagenRediger

Saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde og men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Derfor er saksedyr et nyttig dyr, som er med på å holde bestanden av bladlus og andre skadedyr nede. Men mange synes nok disse dyrene er noe plagsomme ettersom de lett kan gjemme seg i fine store roseblomster eller bli med dagens avis opp av postkassen.

Rykter og misforståelserRediger

En utbredt misforståelse er at saksedyret forsøker å krype inn i øret til mennesker om natten, for å bite hull på trommehinnen. Dette er ikke tilfelle. Sannheten er at disse dyrene er nattaktive. Før det lysner om morgenen, leter de opp et fint sted å oppholde seg. Derfor finnes de i postkasser, blomster og mange flere steder. I enkelte tilfeller vil de også komme seg inn i hus.

Systematisk inndeling med norske arterRediger

Saksedyr er en av undergruppene i «Nyvingene» (Neoptera). Systematikken følger Fauna Europaea.[4]

Treliste
  • Klasse Insekter (Insecta)
    • Vingede insekter (Pterygota)
      • Neoptera («nyvinger»)
        • Orden Saksedyr (Dermaptera)
          • Underorden Archidermaptera – utdødd
          • Underorden Hemimerina
          • Underorden Arixeniina
          • Underorden Forficulina
            • Overfamilie Pygidicranoidea
            • Overfamilie Anisolabidoidea
            • Overfamilie Apachyoidea
            • Overfamilie Forficuloidea
              • Familien Dvergsaksedyr (Spongiphoridae) Antennene har mindre enn 12 ledd. Andre fotledd på framføttene er ikke utvidet og hjerteformet.
                • dvergsaksedyrLabia minor (Linnaeus, 1758) – er gode flyvere, og er nattaktive og kan derfor komme på utelampen i løpet av natten.
              • Familien Chelisochidae – ikke i Norge
              • Familien Bredfotsaksedyr – (Forficulidae) Andre fotledd på framføttene er flatt og bredt og har et hjerteformet utseende. Antennene har mer enn 12 ledd.
                • Chelidura acanthopygia (Géné, 1832) – finnes sannsynligvis ikke i Norge, det er i stedet den nærstående arten C. guentheri.[5][6]
                • skogsaksedyr Chelidura guentheri (Galvagni, 1994) – finnes helst i skog, hvor det om dagen ligger skjult i skogbunnen under mose, bark eller steiner.
                • vanlig saksedyrForficula auricularia Linnaeus, 1758 – er det «vanlige» saksedyret, et nattdyr som gjemmer seg om dagen. De lever gjerne i hager og steder vi mennesker oppholder oss. Ofte finner vi dem i postkasser, blomsterknupper og annet. Et passende norsk navn kunne være «postkassesaksedyret», men dette er nok ikke noe offisielt norsk navn.

ReferanserRediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. november 2020. Besøkt 24. november 2020. 
  2. ^ a b c d Hansen, L.O. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter. - besøkt 18.mars 2012
  3. ^ Chinery, M. 1993.
  4. ^ Dermaptera - Fauna Europaea besøkt 18.mars 2012
  5. ^ Lock, Koen. 2007.
  6. ^ Galvagni A. 1994.

LitteraturRediger

  • Chinery, M. 1993. Insects of Britain and and Northern Europe 3rd Ed. Collins Field Guide. 320 sider. ISBN 0 00 219918 1
  • Fjellberg, Arne. 1970. Contribution to the Knowledge of Norwegian Orthoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 17, 107-108
  • Galvagni A. 1994. Chelidurella guentheri specie nuova dell’Europa centrale e della Norvegia Sud-orientale (Insecta Dermaptera Forficulidae). Atti Accad. Rov. Agiati, Cl. Sci. Mat. Fis. Natur. Ser. VII, Vol. III, B, 243(1993): 347-370
  • Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter.
  • Holst, K.T. 1970. Kakerlakker, Græshopper og Ørentviste. Danmarks Fauna 79, 1-221. G.E.C. Gads forlag, København.
  • Knaben, N. 1943. Oversikt over Norges Orthoptera. Bergens Museums Årbok 1943, Naturvitenskapelig rekke nr. 2, 1-43
  • Lock, Koen. 2007. Distribution of the Belgian earwings (Dermaptera). Bulletin S.R.B.K./K.B.V.E., 143 (2007):25-29
  • Aagaard, K. 1972. Nye funn av saksedyr (Dermaptera) i Norge. Norsk Entomologisk Tidsskrift 19 (1), 110-111

Eksterne lenkerRediger