Sørlandsk
Sørlandsk (eller sørlandsdialekt) er fellesbetegnelse for dialektene som snakkes i Agder. Helt vest i Agder har dialektene innslag av dialekter fra Sør-Rogaland, mens innslagene av østlandsk med påvirkning fra Vest-Telemark tiltar jo lengre øst man kommer. Mange av dialektene i Agder ble influert av dansk og nederlandsk i seilskutetida. Typisk for dialektene er deres mange «bløde/blaude konsonanter», skarre-r og a-endelser (hemmet – hemma, gaten – gada el. gata, , og så videre). De bløte konsonantene begynte trolig i Danmark på 1100-tallet og på 1300-tallet er det tydelig også i dialektene langs kysten av Agder og Rogaland. Overgangen til bløte konsonanter tok slutt på 1700-tallet og lånord som kom inn fra 1700-tallet av har ikke bløte konsonanter feks prute, prate, døyt og skøyte (fra hollandsk).[1]
Dialektene er forskjellige fra by til by langs kysten og i indre deler av Agder utenom i øvre Setesdal. Innenfor sørlandsk er det et vidt spekter av dialekter med særpreg som gir klare signaler om geografisk tilhørighet.
Innen pronomen er det mange lokale varianter på sørlandsk.
PronomenRediger
Bokmål | Sørlandsk |
---|---|
jeg | æ, æg, eg, e, je |
meg | mæ, mæg, me |
du | du |
deg | deg, dei, dè, dæ, du |
han | han, an |
ham | han, an, am, ham |
hun | hu, ho, o |
henne | hu, ho, henne, henner |
det | dé |
vi | vi, mi, me, åkke |
dere | dere, derr, darr, dykk, dykke, dykken, dåkke, dåkker |
de | di, dei |
min/mi/mitt | min, mi, mitt |
din/di/ditt | din, di, ditt |
hans | hans, hanses |
hennes | hennes, hoses, hennar |
vår | vår, våres, åkkar |
deres (1) | deres, dåkkar, dykkar, |
deres (2) | deres, disses, deises, deira, deiårs |
Noen dialektordRediger
- a - avsted, ute
- au – også, òg
- aure – ørret
- blaud - våt
- blaudis - bløtkake
- blege - sjøørret, Otra-laks
- blød - bløt, mjuk
- ede - spise
- fua - baken, rompa
- fus - først, ledende
- himla – veldig
- kjesk - god mat, godteri (noen mener uttrykket kun omfatter saltmat)
- kjesken - lyst på kjesk (se over)
- kompe - fylt raspeball
- nøyler - nøkler
- pøs - bøtte
- sabla – veldig
- smeige - klappe, stryke
- smeigeda - godværsdag
- snøss - miste hår, røyte
- stem - dam med demning
- ei ronse – ei huske, disse, føyse
- té - til
- åglane - ankelene
Sørlandske dialekterRediger
Eksempler på dialekter på Sørlandet:
Aust-AgderRediger
Kvinne fra Risør: Stedsnavn nevnt
Tvedestrand: Stedsnavn nevnt
Tromøya i Arendal: Stedsnavn nevnt
Strømmen i Arendal: Stedsnavn nevnt
Eydehavn i Arendal: Stedsnavn nevnt
Lillesand: Stedsnavn nevnt
Vest-AgderRediger
Søgnedialekt
Vigeland: Stedsnavn ikke nevnt
Vigeland: Stedsnavn nevnt
Mandal
Farsund, stedsnavn ikke nevnt
Flekkefjord: Stedsnavn ikke nevnt
Flekkefjord: Stedsnavn nevnt
ReferanserRediger
- ^ Norsk Tidende, nr 1, 2017, s.16