Sørlandsk

Sørlandsk (eller sørlandsdialekt) er fellesbetegnelse for dialektene som snakkes i Agder. Helt vest i Agder har dialektene innslag av dialekter fra Sør-Rogaland, mens innslagene av østlandsk med påvirkning fra Vest-Telemark tiltar jo lengre øst man kommer. Mange av dialektene i Agder ble influert av dansk og nederlandsk i seilskutetida. Typisk for dialektene er deres mange «bløde/blaude konsonanter», skarre-r og a-endelser (hemmet – hemma, gaten – gada el. gata, , og så videre). De bløte konsonantene begynte trolig i Danmark på 1100-tallet og på 1300-tallet er det tydelig også i dialektene langs kysten av Agder og Rogaland. Overgangen til bløte konsonanter tok slutt på 1700-tallet og lånord som kom inn fra 1700-tallet av har ikke bløte konsonanter feks prute, prate, døyt og skøyte (fra hollandsk).^[1]

Dialektene er forskjellige fra by til by langs kysten og i indre deler av Agder utenom i øvre Setesdal. Innenfor sørlandsk er det et vidt spekter av dialekter med særpreg som gir klare signaler om geografisk tilhørighet.

Innhold

1 Pronomen
2 Noen dialektord
3 Sørlandske dialekter
- 3.1 Aust-Agder
- 3.2 Vest-Agder
4 Referanser
5 Se også

PronomenRediger

Bokmål	Sørlandsk
jeg	æ, æg, eg, e, je
meg	mæ, mæg, me
du	du
han	han, an
ham	han, an, am, ham
hun	hu, ho, o
henne	hu, ho, henne, henner
det	dé
vi	vi, mi, me, åkke
dere	dere, derr, darr, dykk, dykke, dykken, dåkke, dåkker
de	di, dei