Åpne hovedmenyen

Sørlandsk

Agders dialekter

Sørlandsk (eller sørlandsdialekt) er fellesbetegnelse for dialektene som snakkes i Agder. Helt vest i Agder har dialektene innslag av dialekter fra Sør-Rogaland, mens innslagene av østlandsk med påvirkning fra Vest-Telemark tiltar jo lengre øst man kommer. Mange av dialektene i Agder ble influert av dansk og nederlandsk i seilskutetida. Typisk for dialektene er deres mange «bløde/blaude konsonanter», skarre-r og a-endelser (hemmet – hemma, gaten – gada el. gata, , og så videre). De bløte konsonantene begynte trolig i Danmark på 1100-tallet og på 1300-tallet er det tydelig også i dialektene langs kysten av Agder og Rogaland. Overgangen til bløte konsonanter tok slutt på 1700-tallet og lånord som kom inn fra 1700-tallet av har ikke bløte konsonanter feks prute, prate, døyt og skøyte (fra hollandsk).[1]

Dialektene er forskjellige fra by til by langs kysten og i indre deler av Agder utenom i øvre Setesdal. Innenfor sørlandsk er det et vidt spekter av dialekter med særpreg som gir klare signaler om geografisk tilhørighet.

PronomenRediger

Bokmål Sørlandsk
jeg æ, æg, eg, e, je
meg mæ, mæg, me
du du
han han, an
ham han, an, am, ham
hun hu, ho, o
henne hu, ho, henne, henner
det
vi vi, mi, me, åkke
dere dere, derr, darr, dykk, dykke, dykken, dåkke, dåkker
de di, dei

Noen dialektordRediger

  • a - avsted, ute
  • au – også, òg
  • aure – ørret
  • blaud - våt
  • blaudis - bløtkake
  • blege - Sjøørret
  • blød - bløt, mjuk
  • ede - spise
  • fua - baken, rompa
  • fus - først, ledende
  • himla – veldig
  • kjesk - god mat, godteri (noen mener uttrykket kun omfatter saltmat)
  • kjesken - lyst på kjesk (se over)
  • kompe - fylt raspeball
  • nøyler - nøkler
  • pøs - bøtte
  • sabla – veldig
  • smeige - klappe, stryke
  • smeigeda - godværsdag
  • stem - dam med demning
  • ei ronse – ei huske, disse, føyse
  • snøss - miste hår, røyte
  • - til
  • åglane - ankelene

Sørlandske dialekterRediger

Eksempler på dialekter på Sørlandet:

Aust-AgderRediger

Vest-AgderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk Tidende, nr 1, 2017, s.16

Se ogsåRediger

 Denne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.