Søren Kam
Søren Kam (født 2. november 1921 i København, død 23. mars 2015 i Kempten) var en dansk frivillig i Waffen-SS. Han ble etter krigen eftersøkt for drapet av B.T.s redaktør Carl Henrik Clemmensen i 1943. Han flyktet til Tyskland etter krigens slutt, men tyske myndigheter nektet å utlevere ham. Han skal etter krigen ha blitt en nær bekjent av Heinrich Himmlers datter Gudrun Burwitz og hennes nettverk Stille Hilfe.
| Søren Kam | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. nov. 1921 København | ||
| Død | 23. mars 2015 (93 år) Kempten | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, offiser, soldat | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Danmark | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors | ||
Tidlig liv rediger
Han var sønn av grossist Rasmus Hansen Kam og hustru Inger Hermansen. Han var det nest eldste av parets seks barn, men mistet en bror som ung. Familien bodde på Amager og Østerbro før de fikk det romsligere økonomisk som følge av farens suksess i forretningslivet, og flyttet inn i en nybygget villa i Charlottenlund i 1929.
Allerede mens han gikk på Maglegårdsskolen i Hellerup, kom Søren Kam inn i Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderpartis ungdomsorganisasjon. Der ble han en av Christian Frederik von Schalburgs «blodgutter».[1]
Andre verdenskrig rediger
Kam meldte seg i juni 1940 som frivillig i Waffen-SS, og kjempet senere på østfronten i 5. SS-Panzer-Division Wiking, hvor også andre danske og norske frivillige deltok. Han ble tildelt Jernkorsets Ridderkors og fikk graden SS-Obersturmführer.
I Danmark i sommeren 1943 fikk Kam i oppdrag å grunnlegge Schalburgkorpset, som skulle brukes til «mot-terror» mot den danske motstandsbevegelsen og dens støttespillere. Den 30. august 1943 deltok han, sammen med to kamerater fra Waffen-SS, Jørgen Valdemar Bitsch og Knud Flemming Helweg-Larsen, i mordet på den populære redaktøren Carl Henrik Clemmensen.
Etter krigen rediger
Flemming Helweg-Larsen ble efter krigen dømt til døden og henrettet, som den eneste for drapet på Carl Henrik Clemmensen. Jørgen Valdemar Bitsch var forsvunnet sporløst, mens Søren Kam var flyktet til Tyskland og siden 1956 hadde vært tysk statsborger.
I 1968 igangsatte den offentlige anklageren i München en undersøkelse av mordsaken. Søren Kam medga at han hadde skutt på Carl Henrik Clemmensen, men kun som en «solidarisk handling» da Flemming Helweg-Larsen allerede hadde drept Clemmensen, som lå død på bakken. Saken ble henlagt i 1971, siden den tyske anklagemyndighet ikke mente at den hadde beviser nok til å føre en rettssak.
I 1995 fikk Kam medieomtale da han i Ulrichsberg i den østerrikske delstaten Kärnten deltok i et Waffen-SS-stevne for krigsveteraner. Ved treffet – hvor også Jörg Haider og Gudrun Burwitz (Heinrich Himmlers datter) deltok – ble Søren Kam videofilmet av tyske antifascister. Opptaket ble vist på tysk fjernsyn, og han ble gjenkjent av danske seere.
I 1997 ble den 50 år gamle obduksjonsrapporten om den myrdede funnet frem. Av den fremgår det at Carl Henrik Clemmensen døde av åtte pistolskudd samtidig mens han sto oppreist. Derfor endret Søren Kam den 3. august 1998 forklaring til at han sammen med de to andre skjøt mot den ubevæpnede redaktøren i «nødverge».
I 2004 produserte Søren Fauli dokumentarfilmen Min morfars morder, hvor Søren Fauli oppsøker Søren Kam. Den myrdede redaktøren Carl Henrik Clemmensen var Søren Faulis morfar.
Søren Kam ble den 10. desember 2004 av retten i Lyngby varetektsfengslet in absentia for mordet i 1943 på Carl Henrik Clemmensen. Kjennelsen ble stadfestet i Østre Landsret. Han sa selv at han var uskyldig, men ønsket ikke å delta i en rettssak i Danmark. Tyskland nektet å utlevere ham, men den 7. juli 2006 ratifiserte det tyske parlament konvensjonen om europeiske arrestordre, som åpnet en rettslig mulighet for at han kunne bli utlevert. Den 16. august 2006 ba det danske Justitsministeriet offisielt om en utlevering av Søren Kam i tråd med de nye tyske reglene.
Den 21. september 2006 ble Søren Kam arrestert av det tyske politi og fengslet i München. Den 12. oktober 2006 ble han løslatt igjen, fordi han ifølge de tyske myndigheter neppe ville flykte mens saken hans ble behandlet. En avgjørelse falt i starten av februar 2007, da landsretten i München avviste utlevering. Retten fant at det ikke var tale om overlagt, men forsettlig drap («Totschlag»), slik at saken var foreldet. Retten la Kams egen forklaring til grunn for kjennelsen.
Den 1. april 2014 var Søren Kam rangert som nummer fem på listen over etterlyste krigsforbrytere på Simon Wiesenthal-senterets liste.[2] Den høye plasseringen skyldes at den kun omfattet levende personer, og at Wiesenthalcentret dessuten mistenkte Kam for under okkupasjonen å ha stjålet informasjon om navn og adresser på jøder i Danmark, hvilket gjorde nazistenes arbeide med å utlevere jødene til Tyskland enklere.
Litteratur rediger
- Høgh-Sørensen, Erik: Dansk Dødspatrulje, en bog om SS-officer Søren Kam. Askholms Forlag (1998)
- Høgh-Sørensen, Erik: Forbrydere uden straf. Nazisterne der slap fri. Forlaget Documentas (2004)
- Haaest, Gurli og Erik: "Søren Kam – Hitlers danske yndling" (Bogans Forlag, oktober 2008)
Referanser rediger
- ^ Søren Kam: Nazisten der aldrig fortrød (TV-dokumentar). 59 min. Produsert av Ole Retsbo. Sendt på DR K 12. april 2017.
- ^ Simon Wiesenthal Center 2014 Annual Report on the Status of Nazi War Criminals (PDF) (engelsk). Los Angeles: Simon Wiesenthal Center. 2014. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 23. november 2014. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 30. oktober 2018. Besøkt 23. november 2014.