Åpne hovedmenyen
Søren Daniel Schiøtz
Fogd Søren Daniel Schiøtz.png
Født13. mars 1796[1]
Død4. januar 1863[1] (66 år)
Beskjeftigelse Fogd
Nasjonalitet Danmark-Norge

Søren Daniel Schiøtz (født 13. mars 1796 i Stavanger, død 4. januar 1863) var fogd i Jæderen og Dalernes fogderi.

Hans far var Peder Schiøtz og moren Sophie Christine Jochel. I 1818 tok han juridisk embetseksamen og var en tid sorenskriverfullmektig i Egersund. Seinere ble han kopist og i tre år konstituert sorenskriver, og deretter (fra 1830 til 1860) var han fogd over Jæren og Dalene. 13. september 1826 giftet han seg med Charlotte Petrea Rosenkilde, og de fikk 7 barn. De bodde i Laugmannsgata 2 i Stavanger.[2]

Da Brødremenigheten etablerte seg i Stavanger på 1820-tallet, ble Søren Daniel Schiøtz leder for dem.

I 1828 fikk Søren Daniel Schiøtz bygd et landsted, Charlottenlund, oppkalt etter sin kone Charlotte.

I embets medfør forhørte han i 1832 lekpredikanten Knud Spødervold, som slapp tiltale og straff.

I 1842 var han med på oppstarten av Det norske misjonsselskap. Han møtte de to brødrene Gabriel og Caspar Kielland og Svend Eriksen Svendsen, og sammen fikk de et skapt et aktivt, kristent miljø i byen. Sammen med haugianeren John Haugvaldstad opprettet de Det norske misjonsselskap i 1842. Han var også med også stiftet Josefinestiftelsen, Den Norske Israelsmisjon, Stavanger traktatforening, Stavanger bibelforening og søndagsskolen.

Ekteparets sønn, Daniel Schiøtz (18281864), var lege i Kongsvinger og gjorde tjeneste i Danmark under angrepet fra Prøyssen og Østerrike i 1864.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Søren Daniel Schiøtz, Søren_Schiøtz
  2. ^ Thomas Schiøtz (1992), side 12

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger