Søndenfjeldske infanteriregiment
Søndenfjeldske infanteriregiment, tidligere Sønnafjelske gevorbne regiment, var en norsk militæravdeling som ble opprettet i 1733.
Opprettelsen skjedde ved at et opprinnelig regiment ble delt i to, et sønnenfjeldsk og et nordenfjeldsk.[1] Fram til 1763 hadde det navn etter regimentssjefene. Det het først Rappes gevorbne infanteriregiment, deretter to ganger Rømelings gevorbne infanteriregiment, etter Jobst Conrad Rømeling og broren Frederik Christopher Rømeling.[1][2] I 1763 skiftet det navn til Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. I 1789 ble navnet endret til Søndenfjeldske infanteriregiment. Etter hærplanen av 1810 hadde regimentet base i Halden, mens Nordenfjeldske infanteriregiment hadde base i Fredrikstad og Oplandske infanteriregiment hadde base i Oslo.[3]
Historie rediger
Et regiment med gevorbne (vervede, fra tysk) hadde en større andel vervede soldater, og færre utskrevne soldater. Etter hærplanen av 1810 hadde hæren tre gevorbne infanteriregimenter som hver hadde 800 gevorbne – og 1200 «nasjonale» (utskrevne) menige: Det Søndenfieldske, det Nordenfieldske og Opplandske. I tillegg fantes seks nasjonale infanteriregimenter som hver hadde 200 gevorbne – og 1800 nasjonale menige.[3][4]
I 1789 ble det meste av 1. smålenske regiment overført. Regimentet hadde kompanier i Østfold og Vestfold.[1]
Under forberedelsene til Riksforsamlingen i 1814 oppnevnte regimentet, på samme måte som øvrige militæravdelinger, to medlemmer av Den grunnlovgivende forsamling: oberst Daniel Frederik Petersen og musketer Ole Svendsen Iglerød.[5]
Som en følge av hærreformen av 3. juli 1817 ble regimentet lagt ned ved utgangen av 1817.
Referanser rediger
- ^ a b c Arkivportalen.no[død lenke]
- ^ Anker, Carl Johan (1835-1903) (1885). Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner: 1628-1885. Kristiania: Alb. Cammermeyer. s. 207 og 216.
- ^ a b Erik Dag Wilmar. Hvor forberedt var den norske hær på krig i 1814? : med fokus på organisasjon, utrustning og ledelse; Masteroppgave, Univ i Oslo 2011
- ^ Lindbäck-Larsen, Odd (1897-1975) (1945). Den norske hær og 1814. Oslo: Forsvarsdepartementet. s. 134.
- ^ Tallak Lindstøl (1914). Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania: Steenske Bogtrykkeri. s. 2.