Søl
Søl eller soll (Palmaria palmata) er en rødalge som er vanlig langs norskekysten. Den er spiselig og har vært brukt til mat over ganske lang tid, og brukes fortsatt i noen områder, blant annet på Island og Irland.[1]
| Søl | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Palmaria palmata (L.) F. Weber & D. Mohr | |||
| Populærnavn | |||
| søl, soll | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Klasse | Rødalger | ||
| Orden | Palmariales | ||
| Familie | Palmariaceae | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav, i fjæra | ||
| Utbredelse: | kaldtvannsområder | ||
Utseende rediger
Søl er en middelsstor rødalge som kan bli opptil 50 cm. høy, men gjerne mellom 10–25 cm. Den har en kort stilk og avlange, 3-8 cm. brede, tynne, halvt gjennomsiktig fiolettrøde blader, som er ganske seige og slitesterke. Bladene er avrundet i en spiss som ofte er delt i to eller flere fliker. De er kileformede og smalner innover mot festet.[2]
Livssyklus rediger
Arten vokser rett på berget i nedre del av fjæra ved lavvann og ned til 15 meters dyp, enten på stein og fjell eller på stilkene til stortaren. Den er to-kjønnet med separate, haploide (gametofytter) hunn- og hann-planter. Hunnplantene er bittesmå, hann-gametofyttene noe større. Etter befruktningen spirer den diploide fasen (sporofytten) fra hunn-gametofytten og dekker fort denne. Sporofytt-fasen produserer haplopide tetrasporer ved meiose. Den vokser hele året, selv om den er mer redusert om vinteren og er fertil om våren.[2]
Utbredelse rediger
Arten vokser langs kysten av det nordlige Atlanterhavet, på østsiden fra Portugal i sør til Svalbard i nord, og også i det nordlige Stillehavet.
Bruk rediger
Arten kan konserveres ved salting eller tørking. Ordentlig tørr kan den oppbevares i flere år. For å oppbevare den i kjøleskap kan den tørkes til den er nesten tørr, men fortsatt bøyelig. I denne tilstanden kan den spises rå, stekt eller kokt. Tørket og knust søl kan brukes som krydder da den virker som en effektiv smaksforsterker. Søl inneholder mange vitaminer og mineraler og har vært brukt i folkemedisin. I likhet med andre marine alger er den en god kilde til jod. Den har en salt, nøtteaktig smak som ved tørking også utvikler et søtlig element.[3][1] Selv om den kan forveksles med kjøttblad har den ingen giftige forvekslingsarter.[4][5]
Referanser rediger
- ^ a b Wiborg, Kristian Fredrik (1980). Mat fra sjøen. [Oslo]: Cappelen. s. 22–23. ISBN 8202043433.
- ^ a b Rueness, Jan (1998). Alger i farger. Almater forl. s. 84. ISBN 8278580065.
- ^ Rueness, Jan (1998). Alger i farger. Almater forl. s. 16. ISBN 8278580065.
- ^ Bakkevig, Sverre (1994). Tang og tare på Tungenes. Randaberg kommune. s. 28. ISBN 8299107822.
- ^ Rueness, Jan (1998). Alger i farger. Almater forl. s. 89. ISBN 8278580065.
Eksterne lenker rediger
- (en) søl – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) søl i Encyclopedia of Life
- (en) søl i Global Biodiversity Information Facility
- (no) søl hos Artsdatabanken
- (sv) søl hos Dyntaxa
- (en) søl hos ITIS
- (en) søl hos NCBI
- (en) Kategori:Palmaria palmata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Palmaria palmata – detaljert informasjon på Wikispecies
