Rullebrett

Skateboard

Rullebrett eller skateboard er et smalt brett, ofte av kryssfinér laget av canadisk lønn. Brettet har med fire hjul, og brukes som hobby, jobb, transportmiddel eller som en aktivitet.

Rullebrettkjøreren Luis Ruiz

En av disiplinene som det konkurreres i kalles «vert» eller halfpipe.

Grunnstilling («stance») rediger

Utøverens grunnstilling på rullebrettet kalles «stance». Man skiller mellom to grunnstillinger: «goofy», der du står med høyrefoten foran, og «regular», der du står med venstrefoten foran. Amerikaneren Eric Koston er kjent for å kjøre «goofy». Hans landsmann Tony Hawk er kjent for å kjøre «regular».[trenger referanse]

Historikk rediger

 
Rullebrett fra 1970-tallet
 
Rullebrettkjører

1950-tallet begynte surfere å sette rulleskøytehjul på planker i California. Dette førte ettervert til kommersiell produksjon, og i begynnelsen ble det også kalt sidewalk surfing eller skurfing. Et av de første merkene på markedet het Roller Derby. På begynnelsen av 1960-tallet begynte man å arrangere konkurranser på rullebrett, en slags gymnastisk turnøvelse med øvelser som piruetter og håndstående.

1970-tallet revolusjonerte en gruppe ungdommer fra Venice, California, rullebrettkjøringen. Tony Alva, Stacy Peralta og Jay Adams utgjorde den harde kjernen. En rekke tilfeldigheter og sammenhenger gjorde sitt til de utviklet skatingen slik vi mer kjenner den i dag.

I 1969 fikk Larry Stevenson et patent (som senere ble trukket tilbake) på kicktailen, som gjorde at den ene enden av rullebrettet var bøyd og dermed mer styrbar. I 1973 oppdaget Frank Nasworthy nærmest ved en tilfeldighet at et hjul i polyuretan ment for en mobile produksjons- og lagringsenheter, kunne være en god løsning for rullebrett. Før dette hadde hjulene vært i hardplast, metall og leire. Det nye hjulet utrangerte alle andre hjul fordi det hadde overlegen gripeevne på asfalt og betong. Videre var det mykere slik at smågrus i veibanen ble absorbert eller spratt unna når man kjørte, slik at man ikke bråstoppet under kjøringen. Nasworthy begynte å produsere hjul som han kalte Cadillac Wheels.

Tony Alva, Stacy Peralta og Jay Adams var alle tilknyttet Zephyr Surf Shop, tilhørende Skip Engblom, Craig Stecyk og Jeff Ho, i Venice. De førstnevnte var også surfere og begynte å etterligne det de gjorde i vannet på rullebrettene sine. I begynnelsen foregikk dette nedover bakker og i skolegårder, men de tok det snart et steg videre.

I 1976 var det tørke i California og det var sterke restriksjoner på bruk av vann i svømmebasseng. Zephyr-teamet fant dermed en ny uttrykksform som lå nærmere bølgesurfing, nemlig å skate i et avrundet svømmebasseng, på skatespråket Pools. Man kom seg på toppen av kanten ved å «pumpe» i det avrundede på bunnen av bassenget. Man forsøkte ikke enda gjøre triks, men etterstrebet å imitere bølgesurfing.

På 1980-tallet møtte rullebrett og punk hverandre. Rullebrettkjørere kunne identifisere seg med mye av det punken sto for, med opprør mot det etablerte og konforme. Rullebrett-bladet Thrasher Magazine hadde en egen spalte kalt Puszone der hardcore-/punkmusikk ble anmeldt. Steve Caballero, som var en av de beste rullebrettkjørere i verden på 1980-tallet, spilte bass og senere gitar i punkbandet The Faction.

Konkurranser rediger

 
Rullebrettkjører under Quiksilver Bowlriders 2007

En del rullebrettkjørere ønsker ikke at rullebrettkjøring skal identifiseres som en offisiell idrettsgren. I Norge har for eksempel Norsk Organisasjon for Rullebrett (NORB) gått inn for å definere rullebrettkjøring som en kultur, og ikke som en sport. Årsaken er at mange ikke identifiserer seg med konkurranse-fokuset og dyrking av vinnerkultur slik man ofte ser i mange idretter. Noen rullebrettkjørere vil ikke at det skal bli slik, for å unngå å ta livsvilkårene fra små bedrifter som produserer utstyr i små kvanta for seg og sine.[trenger referanse]

Vertskating og streetskating rediger

Man har hovedsakelig to store populære områder innen rullebrettsporten: vertskating og streetskating. Vertskating går ut på at man hopper på store hopp eller «kickers» (hopp som vender litt oppover mot toppen), eller i ramper («pipes», i form av half- eller quarterpipe) og gjør triks. Streetskating går i høyere grad ut på å kjøre i urbane strøk eller i skateparker og hoppe utfor trapper, gli på rekkverk og annet som går an å gli på («slide», «grinde» som alle er betegnelse på å gli bortover på noe uten at hjulene triller på det). Man har også andre områder innen rullebrettsporten, men disse er ikke like utbredt. Dette kan være blant annet fishboards, en type brett som særlig produseres av rullebrettprodusenten Sector 9, som er en del større enn vanlige brett (kommer i mange størrelser) der målet er å oppnå høy fart ved å svinge på brettet, gjerne kjøre slalåm mellom kjegler utplassert på bilveier. Disse brettene kalles «longboards».

«Dark Catch» er trikset hvor rullebrettet flippes 180 grader og snus 90 grader. Etterpå skal man få det tilbake i posisjon. Dark Catch er en del av «Dark Slide» og regnes som en slide på en jernstang eller en avlang boks og er ikke så populær på grunn av den store vanskeligheten i å flippe den tilbake etter sliden.

Rullebrettets deler rediger

 
Hjul på et skatebord, festet på en truck

Et typisk rullebrett innen vert- og streetskate består som regel av følgende deler:

  • Deck/plate: Dette er selve brettet en står på. Mange produsenter har egne versoner av konstruksjon, men en fellesnevner er at bretteter laget av syv lag sterk canadisk lønn som er limt sammen under sterk varme i en form som skaper de konkave formene i brettet. Brettet er gjerne bøyd litt oppover i endene (dette kalles «nose» og «tail» og er der for å gi bedre kontroll til rullebrettkjøreren og når man skal poppe (dytte plata ned mot underlaget for å hoppe/gjøre en ollie.) På undersiden av platen er det ofte mønstre, og det er populært å sette på klistremerker(også med forskjellige mønstre eller skrift) på undersiden av platen.
  • Truck: Akslingene under platen som holder hjulene på plass. Truckene har pakninger og en bolt «kingpinnen» i senter av akslingen. Denne kan strammes eller løsnes ved å skru på mutteren over «kingpinnen» (en stor bolt), alt etter hvor svingbart brettet skal være. Trucks er oftest støpt i aluminium, men det finnes også titanium trucks, for de som liker de lettere. Vekt sees på som en balansegang mellom stabilitet og pop. Truckene blir brukt når man skal gjøre grinds. Da sklir man på truckene på ett gelender, en kant eller lignende.
  • Hjul: Skateboardhjul lages oftest av polyuretan og sitter på hver side av hver truck, altså fire hjul til sammen. Inni hvert hjul er det to kulelagre av samme form som de man bruker i rulleskøyter. Hardheten på hjulene varierer. Harde hjul lager mer støy og ruller dårligere, men sklir bedre når man gjør slides/grinds, mens myke hjul ruller bedre, men sklir dårlig sidelengs. Hjulene fås i forskjellige farger med og uten mønstre og tekst.
  • Griptape: Den sandpapir-aktige overflaten oppå platen som skaterne står på, heter «griptape». Den er der for å gi skateren bedre grep på brettet, for at han ikke skal gli av brettet. Griptape har samme kvalitet som 80 grams smergelpapir (slipepapir).
  • Riser Pads: Disse er mindre vanlige, og når de forekommer, er det i form av små «puter» i plast eller gummi som sitter mellom platen og truckerne. De brukes hovedsakelig for å heve akslingen fra platen om man har store hjul, men kan også fungere som en slags støtdemper i landingene.

Profesjonelle mannlige rullebrettkjørere rediger

 
Rullebrettkjører utfører et triks
 
Rullebrett

Det finnes mange gode rullebrettkjørere som lever av rullebrett ved å reise på konkurranser og turnéer verden over. Noen av de mest kjente rullebrettkjørerne er

Det er i stor grad det populære videospillet Tony Hawk's Project 8 som har ført til at disse utøverne har blitt kjent.

Kvinnelige utøvere rediger

Rullebrettkjøring blir gjerne sett på som en maskulin sport, men det er også mange jenter som skater. I de siste årene[når?] er det skjedd en vesentlig utvikling, hvor jentene er blitt flinkere til å markere seg og arbeide aktivt for bedre forutsetninger innen rullebrettverdenen. Egne jenteklasser i nasjonale og internasjonale rullebrettkonkurranser har i løpet av de siste ti årene[når?] blitt mer vanlig, og er nå[når?] som oftest en integrert del av de forskjellige konkurransene. Et annet arrangement for og av jenter er «girl camps», som har blitt svært populære blant jenter. Noen av de beste jentene er sponset og har egne brett, blant annet amerikanerne Lacey Baker, Leticia Bufoni og Vanessa Torres. Også flere europeiske land er representert med gode utøvere, eksempelvis Louisa Menke fra Nederland og Evelien Bouillart fra Belgia.

Rullebrett i Norge rediger

Fra 7. september 1978 til 9. mai 1989 var rullebrett totalforbudt i Norge.[1] På denne tiden var Norge det eneste land i verden der det var forbudt å selge, kjøpe eller stå på rullebrett. Forbudet ble innført av regjeringen Nordli og opphevet av regjeringen Brundtland, begge utgått fra Arbeiderpartiet. Den norske dokumentarfilmen Brettkontroll som kom i 2006, dokumenterer dette forbudet, og den første generasjonen med rullebrettkjørere i Norge (med hovedvekt på Oslo).[1] i 1981/1982 konstruerte Erik Snedsbøl en av de første norske halfpiperampene, også kalt pro vert. Hans vert-ramp var plassert i skogen på Telneset utenfor Tynset, og var den første skateboardrampen som ble tillatt brukt i Norge etter at forbudet ble innført i 1978. Avisen Arbeidets Rett publiserte en artikkel om rampen den 12. oktober 1983.[2] Senere skrev også det svenske skateboardmagasinet Uppåt Väggarna om rampen på Telneset.[trenger referanse]

I Norge ble interesseorganisasjonen Norsk Organisasjon for Rullebrett (NORB) stiftet i 1977. NORB jobber med å tilrettelegge for rullebrett over hele landet, samt bidra til å øke antallet rullebrettkjørere. NORB arrangerer norgesmesterskap hvert år[3], og bidrar med byggeveiledning for baner i betong og trevirke. NORB sorterer under Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, og ønsker ikke å bli del av Norges idrettsforbund.[trenger referanse] NORB har mye kompetanse om rullebrett, og tar offisiell avstand fra forslag om å gjøre skating til en OL-gren.

Blant kjente konkurranser er Kanalsession, som ble avholdt første gang i 1999.[4]

Kjente norske utøvere er blant annet Mats Hatlem, som har vunnet de fem største skateboardtitlene i Norge.[5]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «Brettkontroll». Filmarkivet. Besøkt 19. januar 2021. «Fra 1978 til 1989 var skateboard totalforbudt i Norge. Filmen Brettkontroll følger to generasjoner skatere – fra undergrunnskulturen på slutten av 70-tallet, med skating på hemmelige steder i skogene rundt Oslo, til den kommersielle eksplosjonen som skjedde da opphevelsen av forbudet kom i 1989.» 
  2. ^ «Vinglebrett-bane på Telneset: Hjelmen er god å ha ...». Arbeidets Rett. Røros. 12. oktober 1983. s. 23. 
  3. ^ Landrø, Juliet (6. august 2012). «Ekstremt høyt nivå i NM i skate». NRK. Besøkt 23. oktober 2022. 
  4. ^ «– Kanalsession er en av de store». www.gjengangeren.no (norsk). 24. august 2010. Besøkt 19. januar 2021. «Kanalsession ble arrangert for første gang i 1999. Den gangen var skateboardparken mye mindre og publikum var færre. I dag er saken en helt annen.» 
  5. ^ «Mats (12) har vunnet de fem største skateboardtitlene i Norge». www.aftenposten.no. 21. august 2012. Besøkt 19. januar 2021. 

Eksterne lenker rediger