Ronnie Gardiner

Ronnie Gardiner
Født25. juli 1932Rediger på Wikidata (88 år)
Beskjeftigelse JazzmusikerRediger på Wikidata

Ronald Gardiner (født 25. juli 1932) er en amerikansk jazzmusiker og trommeslager. Han har bodd i Sverige i mange år.

JazzkarriereRediger

Ronnie er en jazztrommeslager, som har spilt med noen av de mest anerkjente musikerne innen jazz, som Dizzy Gillespie, Benny Carter, Gerry Mulligan og Dexter Gordon. I Sverige er han mest kjent som trommeslager i Charlie Norman Trio. I tillegg har han spilt i både Tivolibandet, det kritikerroste Andreas Pettersson Band og Sliding Hammers.

Ronnie Gardiner har fått et eget rom oppkalt etter seg i Nalen i Stockholm, der han ukentlig er vert for livefremført jazzmusikk. Han har gjennom sine arrangementer samt et eget stipendfond hjulpet frem unge jazztalenter.

Personlig livRediger

Ronnie Gardiner opplevde et stort personlig traume i 1980, da han befant seg på Kanariøyene med sin kone, for å opptre. Hans kone ble der myrdet, og Ronnie bestemte seg etter dette for å ta sitt eget liv. Han følte han ikke hadde mer å leve for, nå som kona var død.

Tilfeldigvis fikk Ronnie se en ung mann (Mikael Andersson) som verken hadde armer eller ben, men som allikevel utstrålte enorm glede. Dette fikk Ronnie til å tenke på hvor han selv hadde vært, dersom han hadde manglet armer og ben så han ikke kunne spille trommer. Ronnie forteller selv, i dokumentaren om Mikael Andersson kalt "Armlös, benlös, makalös", at det var på vei for å ta sitt eget liv i havet, han fikk se Mikael og dermed skiftet mening og ville fortsette å leve. Ronnie sier Mikael reddet livet hans.

RGM-metodenRediger

Etter dette traumet grunnla han i 1980 Ronnie Gardiner Method (RGM), som han anser som sitt store livsverk. Han ønsket å bruke sine kunnskaper for å hjelpe andre. Trommespill krever bruk av armer og ben, både koordinert og uavhengig av hverandre. Man må kunne lese noter og følge en dirigent. Et samspill mellom flere av hjernens ulike sentre kreves, både for motorikk, lesing, koordinasjon, utholdenhet, minne, rytmefølelse, og av og til også tale og sang.

Ronnie leste mye medisinsk litteratur, og samtalte med folk med kunnskaper innen ulike medisinske grener, for å få bekreftelser og nye idéer på hvordan han kunne utforme en best mulig treningsmetode for en pasientgruppe. Til slutt vokste det frem et konsept som kunne prøves på pasienter diagnostisert med hjerneskade, så som hjerneslag, Parkinsons, Alzheimers sykdom, demens og Multippel sklerose. Metoden har også vist seg nyttig for personer med lære- og konsentrasjonsvansker, som dysleksi, dyskalkuli, ADHD. Samt ved utbrenthet, og/eller depresjon.

Som følge av forskningsresultater fra Karolinska Institutet, Stockholms läns Strokeförening (SLSF) og Stockholms sjukhem, har det siden 1999 blitt betydelig økt interesse for RGM-metoden. Det er også et samarbeid med Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg, Universitetssjukhuset i Lund og Arvid Carlsson Institutet i Göteborg. I 2015 publiseres forskningsresultater fra en stor mangeårig undersøkelse.

Ronnie har som slagord: "Life is rhythm, and rhythm is life".

Eksterne lenkerRediger