Utholdenhet kan defineres som en organismes evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lengre tid. En forutsetning for å ha god utholdenhet, er at organismen evner å skaffe nok energi og har nok styrke til det arbeidet som skal utføres. Man kan skille mellom to hovedformer: anaerob utholdenhet og aerob utholdenhet. Ulikheten består i hvilken metode som benyttes for å bygge opp energi.

Aerob utholdenhet står for organismens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lengre tid ved hjelp av aerobe energiprosesser i musklene.

Anaerob utholdenhet vil si organismens evne til å arbeide med svært høy intensitet i forholdsvis kort tid ved hjelp av anaerobe energiprosesser i musklene.

Aerob utholdenhetstrening

rediger

Aerob utholdenhetstrening er trening som holder et lavt til moderat intensitetsnivå, der musklene har tilstrekkelig tilførsel av oksygen.

En aerob treningsøkt bør vare fra 10 minutter og oppover, med minimum 80-90 pulsslag per minutt og med fokus på den anaerobe terskelen.[klargjør] Intensiteten bør være på over 60 % for å påvirke graden av utholdenhet.

Prosessene ved aerob energifrigjøring kan beskrives med formelen

  og  

Anaerob utholdenhetstrening

rediger

Anaerob utholdenhetstrening er trening som holder et høyt intensitetsnivå i relativt korte perioder. Dette er en form for utholdenhetstrening som krever høy grad av viljestyrke hos utøveren, ettersom det relativt fort vil danne seg melkesyre i musklene. Denne typen utholdenhetstrening gir deg bedre tåleevne for melkesyre og forbedret evne til anaerob energifrigjøring.

Prosessene ved anaerob energifrigjøring kan beskrives med formelen

  og  

Se også

rediger

Litteratur

rediger
  • Gjerset, Asbjørn; Haugen, Kjell og Holmstad, Per (1995): Treningslære, Gyldendal undervisning