Robert Vaughn

amerikansk skuespiller

Robert Francis Vaughn (født 22. november 1932 i New York City, død 11. november 2016 i Ridgefield i Connecticut[8]) var en amerikansk skuespiller kjent fra teaterscenen, filmer og TV-serier. En av hans mest kjente tv-serieroller var spionen «Napoleon Reiser» i TV-serien The Man from U.N.C.L.E.

Robert Vaughn
Robert Vaughn Memorabilia March09.JPG
Robert Vaughn i 2009
FødtRobert Francis Vaughn
22. nov. 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York[5][6]Rediger på Wikidata
Død11. nov. 2016[1][2][7][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Danbury[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, stemmeskuespillerRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Minnesota, California State University, Los Angeles, University of Southern California, Los Angeles City CollegeRediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Primetime Emmy Award for Outstanding Supporting Actor in a Drama Series (1978), stjerne på Hollywood Walk of FameRediger på Wikidata
Aktive år1955–2016
Nettstedhttp://www.officialrobertvaughn.com
IMDbIMDb

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Vaughns foreldre var begge skuespillere. Faren, Gerald Walter Vaughn, opptrådte i radio og hans hustru, Marcella Frances (Gaudel), på teateret.[9] Hans stamtre hadde irske, franske og tyske røtter.[10]

Foreldrene ble skilt, og Vaughn bodde hos besteforeldrene i Minneapolis i Minnesota mens moren reiste rundt og opptrådte.[9][11][12]

Vaughn ville først bli journalist og studerte med dette for øye i Minnesota. Etter ett år sluttet han, og reiste til Los Angeles, til sin mor.[trenger referanse] I løpet av sine år på college kom han imidlertid i intensiv berøring med teater og radio, og fulgte likevel i foreldrenes fotspor.[trenger referanse]

SkuespillerRediger

 
Robert Vaughn og David McCallum som Napoleon Solo og Illya Kuryakin i The Man from U.N.C.L.E.

Ved en teateropptreden tidlig på 1940-årene i Los Angeles ble han lagt merke til av filmfolk, ble «oppdaget», og fikk sin første kontrakt med et filmstudio.

Vaughns første store rolle var i filmen The Young Philadelphians fra 1959, der han ble nominert til en Oscar og Golden Globe for beste mannlige birolle. Vaughns mest kjente filmrolle var sannsynligvis som en av de syv innleide revolvermennene i den klassiske westernfilmen De syv uovervinnelige (The Magnificent Seven).

SamfunnsengasjementRediger

Vaughn tok i 1970[13] phd-graden i kommunikasjonsvitenskap ved University of Southern California med avhandlingen The Influence of the House Committee on Un-American Activities on the American Theater 1938-58. I 1972 ble avhandlingen utgitt i bokform med tittelen Only Victims. A Study of Show Business Blacklisting.[14] Den omhandlet McCarthy-tiden og dens innvirkning på amerikansk showbusiness.

Vaughn ble aktiv i Det demokratiske partiet tidlig i 1950-årene da han gikk på college i Minnesota.[13] Han var også aktiv i forskjellige fredsgrupper som ble opprettet under Vietnamkrigen.[trenger referanse]

Sammen med Dick Van Dyke og Carl Reiner var Vaughn grunnlegger av Dissenting Democrats.[15] Tidlig i presidentvalgkampen i 1968 støttet han Minnesota-senatoren Eugene McCarthy, som stilte som alternativ til visepresident Hubert Humphrey.[15]

Vaughn ble ansett å ha egne politiske ambisjoner,[16] men i et intervju i 1973 benektet han dette.[17]

«Credits»Rediger

TeaterRediger

 
Robert Vaughn og Senta Berger i agentserien The Man from U.N.C.L.E. 1964
 
Robert Vaughn (til høyre) og Ronnie Burns TV-programmet No Warning 1956.

FilmRediger

FjernsynRediger

BøkerRediger

  • Only Victims: A Study of Show Business Blacklisting. New York: Putnam. 1972. 
  • A Fortunate Life. St. Martin's Griffin. 2009. s. 352. ISBN 0-312-59043-1. 

ReferanserRediger

  1. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID vaughnr
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13900780j
  3. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 129676, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave 172582164, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014
  6. ^ a b www.nytimes.com
  7. ^ Filmportal.de, Filmportal-ID 27d58f8e56c847a8b303cfe329581864, besøkt 9. oktober 2017
  8. ^ «Man From Uncle star Robert Vaughn has died aged 83». Daily Mirror. 11. november 2016. Besøkt 11. november 2016. 
  9. ^ a b Williams, Holly (23. desember 2011). «My Secret Life: Robert Vaughn, actor, 79». The Independent. London: Independent Print Limited. Besøkt 11. november 2016. 
  10. ^ Encyclopedia Britannica 1974, s. 272
  11. ^ «Robert Vaughn». TV.com. United States: CBS Interactive. Besøkt 1. juli 2015. 
  12. ^ «Stage: Speaking with Robert Vaughn». Chicago Sun-Times. Sun-Times Media Group. 29. juni 2007. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 17. juni 2010.  Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
  13. ^ a b Obituary: Robert Vaughn, BBC News, 11. november 2016. Lest 16. november 2016.
  14. ^ Kaufman, Leslie (16. november 2016). «Robert Vaughn, Who Starred as Napoleon Solo in ‘Man From U.N.C.L.E.,’ Dies at 83». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 16. november 2016. 
  15. ^ a b Davies, Lawrence E.: «Sinatra Supports Slate Competing With Kennedy's», The New York Times, 5. mai 1968, s. 42.
  16. ^ Humphrey 1966, s. C34
  17. ^ Donnelly, Tom (14. august 1973). «There Was No Political Ambition and The TV Series Is Terrible». The Washington Postpublisher=Nash Holdings LLC. Washington, D.C. s. B1. 
  18. ^ "Pilgrimage Play Returns to Stage", Los Angeles Times, August 9, 1955.
  19. ^ Made Media Ltd. «Twelve Angry Men at Birmingham Repertory Theatre». birmingham-rep.co.uk. Besøkt 1. juli 2015. 
  20. ^ Fiona Mountford (12. november 2013). «Twelve Angry Men, Garrick Theatre — review». London Evening Standard. Alexander Lebedev/Evgeny Lebedev/Daily Mail and General Trust. Besøkt 24. januar 2014. 
  21. ^ Chris Wiegand (13. mars 2014). «Tom Conti to serve in West End's Twelve Angry Men». The Guardian. London: Guardian Media Group. Besøkt 6. juni 2014. 
  22. ^ «Personal Injury Lawyer Massachusetts». Law Offices of Mark E. Salomone. Besøkt 1. juli 2015. 

Eksterne lenkerRediger