Robert Alexander Nisbet

(Omdirigert fra «Robert Nisbet (sosiolog)»)

Robert Alexander Nisbet (født 30. september 1913 i Los Angeles i USA, død 9. september 1996 i Washington DC) var en amerikansk sosiolog, professor ved University of California, Berkeley, rektor for University of California, Riverside og Albert Schweitzer-professor ved Columbia University.

Robert Alexander Nisbet
Født30. sep. 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Los Angeles[5][6][7]
Død9. sep. 1996[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Washington D.C.[8][9][10]
BeskjeftigelseSosiolog, pedagog, universitetslærer, filosof Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversity of California, Berkeley (–1939) (akademisk grad: ph.d., studieretning: sosiologi)
Doktorgrads-
veileder
Frederick John Teggart
NasjonalitetUSA[11][12]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserJefferson Lecture (1988)
Guggenheim-stipendiet[13]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Nisbet ble født i Los Angeles i 1913. Han vokste opp med tre brødre og en søster[14] i Maricopa County,[15] der hans far drev et tømmerlager.

Hans studier ved Berkeley endte i en doktoravhandling i sosiologi i 1939. Ved Berkeley «fant Nisbet et kraftfullt forsvar for institusjoner på mellomnivå i 1800-taletts europeiske konservative tenking. Nisbet så i tenkere som Edmund Burke og Alexis de Tocqueville—da så godt som ukjente i den amerikanske akademiske verden—et argument for hva han kalte 'konservativ pluralisme'.»[15]

Karriere rediger

Han fikk ansettelse ved Berkeley i 1939.[14] Etter tjeneste i den amerikanske hær under andre verdenskrig, da han var stasjonert på Saipan i Stillehavet, grunnla Nisbet det sosiologiske instituttet ved Berkeley, og var en kort tid dets leder. Nisbet forlot et kaotisk[trenger referanse] Berkeley i 1953 for å bli dekan for University of California, Riverside, og senere rektor. Nisbet forble ved University of California til 1972, da han flyttet til University of Arizona i Tucson. Kort deretter ble han utnevnt til Albert Schweitzer-professoratet veid Columbia University.

Etter sin pensjonering fra Columbia i 1978 fortsatte Nisbet sitt vitenskapelige arbeide i åtte år ved American Enterprise Institute i Washington D.C. I 1988 bad president Reagan ham om å holde Jefferson-foredraget innen humaniora, sponset av National Endowment for the Humanities.

Nisbet døde 82 år gammel i Washington, D.C.

Idéer rediger

Nisbets første viktige verk, The Quest for Community (1953) konkluderte at den moderne samfunnsvitenskapelige individualisme fornektet en viktig menneskelig henføring mot fellesskap ved å etterlate mennesker uten støtte fra hverandre, for å motvirke statens sentraliserende tendenser.[trenger referanse]

Nisbet ses som etterfølger etter Emile Durkheim i forståelsen av moderne sosiokulturelle systemer og deres tendens.[16] Nisbet, som ofte identifiseres med høyresiden, begynte sin karriere som venstresinnet, men sier seg senere å ha blitt omvendt til en slags konservativ filosofi.[17]

Han interesserte seg særskilt for fremskrittstankens historie og innflytelse.[18]

Nisbet engasjerte seg i mange forskjellige veldedighetsorganisasjoner og grunnla også noen selv.[trenger referanse]

Han medvirket i tidsskriftet Chronicles.

Referanser rediger

  1. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 164964, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Babelio, oppført som Robert A. Nisbet, Babelio forfatter-ID 190500[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Robert A. Nisbet, BNF-ID 12291207v[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vc09rz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.theamericanconservative.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.poemhunter.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ceeol.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.mmisi.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.amphilsoc.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Guggenheim fellows ID robert-a-nisbet[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b Thomas Woods: Twilight of Conservatism Arkivert 30. august 2011 hos Wayback Machine., The American Conservative 2005-12-05.
  15. ^ a b Susan McWilliams: Hometown Hero Arkivert 28. august 2011 hos Wayback Machine., The American Conservative 2010-02-01.
  16. ^ Frank W. Elwell: Macrosoiology: The Study of Sociocultural Systems. P. 169. Lewiston 2009, Mellen Press.
  17. ^ Robert Nisbet: The Quest For Community, 1953.
  18. ^ Robert Nisbet: "Idea of Progress: A Bibliographical Essay," Literature of Liberty: A Review of Contemporary Liberal Thought, Vol. II (1979), No. 1.

Bibliografi rediger

Bøker rediger

  • 1953. The Quest for Community: A Study in the Ethics of Order and Freedom
  • 1966. The Sociological Tradition
  • 1968. Tradition and Revolt: Historical and Sociological Essays
  • 1969. Social Change and History: Aspects of the Western Theory of Development
  • 1970. The Social Bond: An Introduction to the Study of Society
  • 1971. The Degradation of the Academic Dogma: The University in America, 1945–1970
  • 1976. Sociology as an Art Form
  • 1973. The Social Philosophers: Community and Conflict in Western Thought
  • 1974. The Sociology of Emile Durkheim
  • 1975. The Twilight of Authority
  • 1980. History of the Idea of Progress
  • 1983. Prejudices: A Philosophical Dictionary
  • 1986. The Making of Modern Society
  • 1986. Conservatism: Dream and Reality
  • 1988. Roosevelt and Stalin: The Failed Courtship
  • 1988. The Present Age: Progress and Anarchy in Modern America Arkivert 6. januar 2014 hos Wayback Machine.
  • 1992. Teachers and Scholars: A Memoir of Berkeley in Depression and War

Artikler rediger

Litteratur rediger

Bøker om Nisbet rediger

  • Gordon, Daniel. "The Voice of History within Sociology: Robert Nisbet on Structure, Change, and Autonomy," Historical Reflections (2012) 38#1 pp. 43-63
  • Stone, Brad Lowell (2000). Robert Nisbet: Communitarian Traditionalist, ISI Books.

Artikler om Nisbet rediger

Eksterne lenker rediger