Robert Mugabe

Robert Gabriel Mugabe (født 21. februar 1924 i Masvingo, død 6. september 2019 i Singapore) var en zimbabwisk politiker og leder for Zimbabwes regjering fra 1980 til 2017, først som statsminister og deretter som president fra 31. desember 1987 til november 2017.

Robert Mugabe
Født		Robert Gabriel Mugabe 21. feb. 1924 Kutama (Det britiske imperiet, Sør-Rhodesia)
Død		6. sep. 2019 (95 år) Gleneagles Hospital (Singapore, Tanglin)
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		6 oppføringer Achimota School Universitetet i Fort Hare (–1951) (akademisk grad: bachelorgrad) University of Oxford Kutama College Sør-Afrika-universitetet (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: utdanning, forvaltning) University of London Worldwide
Ektefelle		Grace Mugabe (1996–2019) (bryllupssted: Kutama College) Sally Hayfron (1961–1992) (bryllupssted: Harare)
Far		Gabriel Mugabe Matibiri
Mor		Amai Bona Mugabe
Søsken		Sabina Mugabe
Barn		Bona Mugabe Chatunga Bellarmine Mugabe Michael Nhamodzenyika Mugabe Robert Peter Mugabe Jr.
Parti		Zimbabwe African National Union – Patriotic Front (1987–2017) Zimbabwe African People's Union (1961–1963) Zimbabwe African National Union (1963)
Nasjonalitet		Zimbabwe
Gravlagt		Kutama
Utmerkelser		13 oppføringer Jawaharlal Nehrus pris (1989) José Marti-ordenen (1985) Augusto César Sandino-ordenen U Thant Peace Award (1996) (vinner: Maurice Strong, Nelson Mandela) Storkors av Det gode håps orden (1994) Agostinho Neto-ordenen Storkorsridder av Order of the Bath (–2008) (deles ut av: Elizabeth II) Jamaicaordenen (1996) Republikken Serbias orden Det gode håps orden Konfucius' fredspris (2015) Order of the Grand Conqueror Order of the Bath
Zimbabwes president
31. desember 1987–21. november 2017
Visepresident		Simon Muzenda Joice Mujuru Emmerson Mnangagwa
Forgjenger		Canaan Banana
Etterfølger		Emmerson Mnangagwa
Formann av Den afrikanske union
30. januar 2015–30. januar 2016
Forgjenger		Mohamed Ould Abdel Aziz
Formann av Organisasjonen for afrikansk enhet
2. juni 1997–8. juni 1998
Forgjenger		Paul Biya
Etterfølger		Blaise Compaoré
Zimbabwes statsminister
18. april 1980–22. desember 1987
President		Canaan Banana
Signatur
Robert Mugabe på Commons

Mugabe ble satt i husarrest av militæret i landet 15. november 2017 i det som beskrives som et statskupp. Tidligere visepresident Emmerson Mnangagwa tok midlertidig over makten i landet. I et brev til parlamentet 21. november erklærte Mugabe at han frivillig gikk av som president. Erklæringen kom etter at høringer for eventuell riksrett mot Mugabe var innledet.

Tidlig liv

Robert Mugabe var tredje av fire brødre, de to eldste døde mens han var barn. Hans far forlot familien på den tiden. Han fikk sin skoleutdannelse i katolske skoler. Han ble beskrevet som et barn som var sjenert og en einstøing som sjelden deltok i fellesaktiviteter, men likte heller å lese og være for seg selv. Den irske presten i landsbyen Kutama la merke til den seriøse og begavede gutten som gikk til messe hver dag, og mente gutten en dag ville bli en fremstående person.

Mugabe startet sin høyere utdannelse i 1949. Han utdannet seg først som lærer, men fortsatte deretter studiene på ulike universiteter og i ulike disipliner. Ved siden av fire bachelorgrader holder han også to mastergrader, i henholdsvis naturvitenskap og jus som han fikk via fjernstudier ved Universitetet i London. Han begynte å jobbe som lærer i 1958 i Zambia og senere i Ghana, der han møtte sin første kone, Sally Hayfron. De giftet seg i 1961 og fikk en sønn som døde av malaria i 1966.

Frigjøringskampen

Han var med på å etablere Zimbabwe African National Union (ZANU) i 1963, som en utbrytergruppe fra Zimbabwe African People's Union (ZAPU). I 1964 ble Mugabe dømt for «statsfiendtlig tale» og satt ti år i fengsel. Han var mislikt i Storbritannia. I 1974 ble han leder av ZANU, og med hovedbase i Mosambik førte han geriljakrig mot apartheidstyret til Ian Smith i daværende Rhodesia. Frigjøringskrigen pågikk i perioden 1964–1979. Mugabe – som hørte til majoritetsgruppen shona – ble feiret som en stor frigjøringshelt på grunn av sin innsats under frigjøringskrigen mot Smith-regimet, på samme måte som Joshua Nkomo, som hørte til minoritetsfolkegruppen ndebele og ledet ZAPU, med hovedbase i Zambia.

Etter frigjøringen

Ved de første valg etter frigjøringen – valg som var preget av trusler fra alle parter, mistillit, og rapporter om uregelmessigheter – sørget shona-majoriteten for at Robert Mugabe 4. mars 1980 ble valgt til å lede den første regjeringen som statsminister. Ian Smith og de hvite farmerne ble overrasket og lettet da Mugabe lot dem bli og beholde jorden, mot at de holdt seg unna politikk. I Mugabes tid utviklet Zimbabwe seg økonomisk og sosialt, landets befolkning var blant Afrikas best utdannede.

Mellom 1982 og 1985 startet Mugabe en hemmelig utryddelseskrig mot sine tidligere allierte ZAPU. Tusener – opp mot 20 000 ifølge enkelte kilder – ZAPU-tilhengere ble drept i en operasjon kalt Gukurahundi (shona-ord som betyr «regnet som spyler bort klinten før vår-regnet»).^{[trenger referanse]} Han fikk hjelp av Nord-Korea til opplæring av soldater som han brukte til å undertrykke den viktigste minoritetsstammen, Ndebele.

Mugabe viste hele tiden siden selvstendigheten klare autoritære trekk, men regimet hans mottok likevel betydelig støtte fra utlandet i 1980-årene (med bl.a. Gukurahundi) og 1990-årene – inkludert vestlige land som Storbritannia og Norge.

Despotisme

I økende grad, og særlig siden andre halvdel av 1990-årene førte Mugabes styresett til at Zimbabwe gikk fra å være et av Afrikas mest velstående og lovende land, til å bli et land med stadig mer autoritært regime, økonomisk krise, hyperinflasjon, skyhøy arbeidsledighet og med økende omfang av overgrep mot befolkningen. Fra begynnelsen av 2000 førte Mugabe en etterhvert katastrofal landreformpolitikk. Påskuddet var å rette på skjevfordeling av land mellom de få hvite farmerne og den svarte hoveddelen av befolkningen. Zimbabwe ble på denne tiden ansett som regionens brødkurv og de hvite farmene var ved siden av gruvedriften hovedintektskilden for landet. Under kaotiske og voldelige forhold ble over de neste årene bortimot alle farmerne fratatt sine gårder, som stort sett havnet i hendene til den politiske eliten og deres medhjelpere. De nye eierne hadde som regel ingen erfaring og vilje til å drive det intensive, industrielle landbruket videre og landets landbruksproduksjon imploderte. Mugabes despotiske kleptokrati har de senere årene blitt møtt med internasjonal fordømmelse og økende isolasjon på grunn av undertrykkelse av den politiske opposisjonen, menneskerettighetsbrudd, korrupsjon, valgfusk og konfiskering av de aller fleste av de drøyt 4 000 store, kommersielle farmene – som var eid av hvite farmere – og dermed også fordrivelse av hundretusener av fattige landarbeidere.

Presidentvalget 2008

Mugabe kunngjorde i januar 2008 at årets presidentvalg, parlamentsvalg og lokalvalg skulle avholdes 29. mars. Mugabe stilte som presidentkandidat også denne gangen. Hans hovedmotstander var lederen for opposisjonspartiet Movement for Democratic Change, Morgan Tsvangirai. Et sentralt medlem i ZANU-PF, tidligere finansminister Simba Makoni, annonserte at han stilte som motkandidat til Mugabe i presidentvalget.

Valget ble sterkt preget av vold og uregelmessigheter, der Tsvangirai sannsynligvis fikk over 50% av stemmene i første valgomgang, men gjennom uregelmessigheter ble en ny valgomgang presset gjennom. Etter trakassering, trusler og voldelige handlinger fra Mugabes støttespillere mot alle former for valgkamp fra opposisjonen, valgte Tsvangirai den 22. juni å trekke seg fra valget med blant annet følgende uttalelse: «- Vi i MDC kan ikke oppfordre folk til å stemme 27. juni når det kan koste dem livet.» På tross av en rekke internasjonale oppfordringer til Mugabe om å utsette valget til forholdene lå til rette for frie og rettferdige valg, bestemte Mugabe og myndighetene at valget skulle avholdes som planlagt, med Mugabe som eneste kandidat. Ifølge det offisielle resultatet fikk Mugabe 85 % av stemmene, og valgdeltakelsen var 42,4 %. Det kom mange rapporter om bruk av trusler for å få folk til å stemme. Valget har blitt sterkt kritisert av politiske ledere både fra Afrika og fra vesten, samt av FN.

Internasjonalt press, særlig fra de andre statene i det sørlige Afrika (via Southern African Development Community (SADC)), tvang Mugabe og hans parti inn i en koalisjon med valgvinneren MDC i februar 2009. Likevel greide Mugabe å beholde det meste av den reelle makten, og MDC må finne seg i å bli overstyrt av ZANU-PF i de fleste viktige, kontroversielle sakene.

Privatliv

Han møtte sin første kone Sally Hayfron mens han jobbet som lærer i Ghana. De giftet seg i 1961 og fikk en sønn som døde av malaria i 1966. Sally ble ansett som en modererende faktor på hans autoritære tendenser og etter hennes død i 1992 har Mugabes politikk hardnet til utover 1990-årene. I 1996 giftet han seg med den 41 år yngre Grace Marufu, som etterhvert ble beryktet for sitt store pengeforbruk og utsvevende livsstil. De har tre barn.

Ifølge familien hadde Mugabe slitt med dårlig helse i lengre tid og døde under behandling på et sykehus i Singapore, hvor han hadde oppholdt seg siden april 2019. Mugabe ble gravlagt fra National Sports Stadium i Harare. Flere ledende politikere fra andre afrikanske land var til stede. Stadionet har en kapasitet på 60 000 tilskuere, stadionet var omkring ¼ fullt.