Konfucius’ fredspris

Konfucius' fredspris (kinesisk: 孔子和平奖, pinyin: Kǒngzǐ hépíng jiǎng) er en fredspris innstiftet av en gruppe patriotiske kinesere i Folkerepublikken Kina i 2010, etter at den fengslede kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris.

Konfucius' fredspris
孔子和平奖
Oppkalt etterKonfucius
Innstiftet9. desember 2010
Pris(beløp)Diplom og 500 000 Yuan
NasjonalitetKina
Utdelinger2018
FrekvensÅrlig
Den første mottageren av Konfucius' fredspris, Lien Chan.

Prisen er oppkalt etter filosofen Konfucius, og ble til på forslag fra forretningsmannen Liu Zhiqin i en kommentar den 17. november 2010 i Global Times.[1] I september 2011 ble det klart at landets kulturdepartement ønsket å avvikle prisen etter bare ett år.[2][3] Derimot ble prisen tildelt Russlands statsminister Vladimir Putin i november 2011 for hans bidrag til å bevare verdensfreden[4], til Kofi Annan og Yuan Longping i 2012[5], buddhistlederen Yi Cheng i 2013, Fidel Castro i 2014 og Robert Mugabe i 2015.

Første mottager av Konfucius' fredspris var den taiwanske tidligere visepresident Lien Chan, for hans bidrag til å utvikle forbindelsene mellom Taiwan og Fastlands-Kina.[6] Han aksepterte imidlertid ikke prisen og nektet å motta den.[7]

Mottakere rediger

Referanser rediger

  1. ^ Jiang, Steven (8. desember 2010). «China to hand out its own peace prize». CNN. Besøkt 8. desember 2010. 
  2. ^ Moore, Malcolm (29. september 2011). «Confusion as Confucius Prize scrapped». The Telegraph. Besøkt 4. oktober 2011. 
  3. ^ «Ministry of Culture disbands organisers of Confucius Peace Prize». Shanghaiist. Arkivert fra originalen 13. desember 2017. Besøkt 4. oktober 2011. 
  4. ^ Rønneberg, Kristoffer (15. november 2011). «Putin får kinesisk fredspris». Aftenposten. Besøkt 15. november 2011. 
  5. ^ Li, Raymond (6. november 2012). «Annan, agriculture scientist win Confucius Peace Prize». South China Morning Post. Besøkt 15. april 2013. 
  6. ^ Tran, Tini (7. desember 2010). «China to award prize to rival Nobel». Yahoo! News. Arkivert fra originalen 11. desember 2010. Besøkt 7. desember 2010. 
  7. ^ «Kina-ekspert: - Politisk selvmord å takke ja til alternativ fredpris» Aftenposten 9. desember 2010, besøkt 9. desember 2010