Wikipedia

Robert Maxwell

tsjekkisk-britisk mediaeier og parlamentariker

Ian Robert Maxwell (født Ján Ludvík Hyman Binyamin Hoch, 10. juni 1923 i Slatinske Doly, Karpato-Ruthenia, Tsjekkoslovakia nå Ukraina,[11] død 5. november 1991 ved Kanariøyene) var en britisk forretningsmann og politiker. Han vokste opp i fattige kår i Tsjekkoslovakia og bygde opp et stort medieimperium i Storbritiannia. Maxwell var medlem av det britiske parlamentet for Labour Party fra valgkretsen Buckingham 1964-1970.

Robert Maxwell
Robert Maxwell 1989.jpg
FødtJan Ludvik Hyman Binyamin Hoch
10. juni 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
SolotwynoRediger på Wikidata
Død5. nov. 1991[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (68 år)
TenerifeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Politiker[6], gründer, skribent, forlegger[7], manusforfatter, mediabaron[8], spionRediger på Wikidata
Embete
  • Member of the 44th Parliament of the United Kingdom (1966–1970)
  • member of the 43rd Parliament of the United Kingdom (1964–1966)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1968–1969) Rediger på Wikidata
Ektefelle Elisabeth Maxwell (1945–1991)[9]Rediger på Wikidata
Barn
9 oppføringer
Christine Maxwell, Isabel Maxwell, Kevin Maxwell, Ghislaine Maxwell, Ian Maxwell, Michael Maxwell, Philip Maxwell, Anne Maxwell, Karine MaxwellRediger på Wikidata
Parti Labour PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, TsjekkoslovakiaRediger på Wikidata
Gravlagt Den jødiske gravlunden på OljebergetRediger på Wikidata
Utmerkelser Military Cross, kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1988)[10]Rediger på Wikidata
Robert Maxwell på Commons

Han ble født inn i den hassidiske familien Hoch og ble som barn kalt Ludvik. Navnet Maxwell tok han i 1948. Han snakket ikke mye om religion, men støttet Israel offentlig hele livet.[11][12] Han var kjent for sin flamboyante personlige stil og intens rivalisering med Rupert Murdoch. Maxwells siste år er dramatisert på film med David Suchet i hovedrollen.[13]

Andre verdenskrigRediger

Under andre verdenskrig kom han seg fra Tsjekkoslovakia til Frankrike i mars 1940. Sammen med andre tsjekkoslovakiske flyktninger gikk han inn i Fremmedlegionen. Etter det franske nederlaget i 1940 ble han evakuert til Storbritannia der han ble innrullert som frivillig i hæren. I krigens sluttfase var han tilbake på kontinentet og ble tildelt military cross for tapperhet. Maxwell tjenestegjorde i det okkuperte Tyskland i to år som leder for det britiske pressekontoret i Berlin. I Tyskland knyttet han flere kontakter som ble grunnlag for senere forretningsvirksomhet.[11] I Paris i 1944 møtte han Elisabeth Meynard som han giftet seg med og som støttet hans forretningsvirksomheten.[14]

I 2006 ble det kjent at Maxwell (noen måneder før han døde) ble etterforsket for mulige krigsforbrytelser i Tyskland i april 1945. Bakgrunnen var at Maxwell i biografen nevnte at han hadde skutt og drept borgermesteren («so I shot the mayor and withdrew») i en tysk by som de britiske styrkene ville innta.[15]

Moren og fire andre nære familiemedlemmer døde i Auschwitz. Faren ble trolig drept under transport eller i selve leiren. Bare to søstre overlevde.[11]

MedievirksomhetRediger

Sammen med Paul Rosbaud grunnla han Pergamon Press, et forlagshus i Oxford som spesisliserte seg på vitenskapelig og medisinsk litteratur. Rosbauds skal ha mislikt Maxwells profittjag og kostbare livsstil. Maxwell og Rosbaud arbeidet sammen i det voksende forlaget til mai 1956, da Rosbaud sluttet. I 1959 ga forlaget ut 40 vitenskapelig tidsskrift og noen år senere 150 forskjellige tidsskrift. Til sammenligning hadde konkurrenten Elsevier bare 10 tidsskrift i porteføljen. I 1960 hadde Maxwell skaffet seg Rolls Royce med egen sjåfør og hadde flyttet kontorene til Headington Hill Hall i Oxford, vegg i vegg med Blackwell.[16] I 1980 kjøpte han British Printing and Communication Corporation, og i 1984 Mirror Group Newspapers som blant annet ga ut Daily Mirror. Maxwell ga ut London Daily News noen måneder i 1987 som kostet ham omkring 50 millioner dollar. Han solgte Pergamon til Elsevier i mars 1990.[11] Da han døde eide han blant annet New York Daily News og Macmillan Publishers.[14]

DødRediger

Omstendighetene omkring hans død er usikre.[trenger referanse] Han var savnet i flere dager etter at han falt over bord fra yachten sin ved Kanariøyene, til han ble funnet død i Atlanterhavet.[15] En spansk undersøkelsen konkluderte med at dødsårsaken var hjertestans som følge av drukning. Det er spekulert i om han tok sitt eget liv.[trenger referanse] Han ble gravlagt i Jerusalem.[15]

Etter hans død ble en rekke skulte sider ved hans forretningsførsel avslørt. 400 millioner pund fra pensjonsfondene i selskapene manglet.[15] Maxwell skal ha underslått midlene for å dekke gjeld, kjøp av nye selskaper og sitt overdådige levesett. Tusenvis av hans tidligere ansatte tapte sine pensjonsinnskudd.[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Maxwell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016126, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage, oppført som Ian Robert Maxwell, The Peerage person ID p66552.htm#i665517, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ pace.coe.int, PACE person-ID 1300, besøkt 20. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p66552.htm#i665517, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.hs.fi, besøkt 19. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e Whitney, Craig R. (6. november 1991). «Robert Maxwell, 68: From Refugee to the Ruthless Builder of a Publishing Empire». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. juli 2017. 
  12. ^ The London Gazette: no. 38352. p. . 13 July 1948.
  13. ^ Rampton, James (28. april 2007). «'Maxwell was a monster - but much more, too'». Telegraph.co.uk (engelsk). Besøkt 11. juli 2017. 
  14. ^ a b Witchel, Alex (15. februar 1995). «AT LUNCH WITH: Elisabeth Maxwell; Questions Without Answers». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. juli 2017. 
  15. ^ a b c d «Maxwell was under investigation for war crimes». The Guardian (engelsk). 10. mars 2006. ISSN 0261-3077. Besøkt 11. juli 2017. 
  16. ^ «Is the staggeringly profitable business of scientific publishing bad for science?». The Guardian (engelsk). 27. juni 2017. ISSN 0261-3077. Besøkt 11. juli 2017. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Maxwell&oldid=23276912»