Pergamon Press var et forlagshus i Oxford med spesialisering i vitenskapelig og medisinsk litteratur. Forlaget ble grunnlagt av Paul Rosbaud og Robert Maxwell. Forlaget ble opprinnelig kalt Butterworth-Springer, og er nå et varemerke, en såkalt imprint, brukt av forlaget Elsevier.

Pergamon Press
Org.formaksjeselskap
Bransjeakademisk forlag
Etablert1951
Opphørt 1991
Forgjenger(e)Butterworth-Springer
Etterfølger(e)Elsevier
HovedkontorOxford
LandStorbritannia
Grunnlegger(e)Robert Maxwell, Paul Rosbaud
NøkkelpersonerPaul Rosbaud (grunnlegger)
Robert Maxwell (grunnlegger)

Butterworth-Springer ble opprettet i 1948 for å overføre «Springer know-how and techniques of aggressive publishing in science»[1] til Storbritannia. Paul Rosbaud var en erfaren forlagsredaktør etter å ha arbeidet for Springer Verlag før og under andre verdenskrig. I 1951 kjøpte Maxwell forlaget, Rosbaud hadde da en fjerdedel av aksjene.[1] De skiftet navn til Pergamon Press, og brukte som logo bilde av en gresk mynt fra Pergamon. Etter hvert som vitenskapene ekspanderte mente Rosbaud at det var behov for stadig nye vitenskapelig tidsskrift. Rosbauds metode var da å overbevise en ledende forsker på feltet om å bli redaktør og deretter selge abonnment til universitetsbibliotekene. Maxwell deltok for eksempel på vitenskapelige konferanser og tilbød seg å publisere et hvilket som helst manus som deltakerne presenterte. Rosbauds skal ha mislikt Maxwells profittjag og kostbare livsstil. Maxwell og Rosbaud arbeidet sammen i det voksende forlaget til mai 1956, da Rosbaud sluttet. I 1959 ga forlaget ut 40 vitenskapelig tidsskrift og noen år senere 150 forskjellige tidsskrift. Til sammenligning hadde konkurrenten Elsevier bare 10 tidsskrift i porteføljen. I 1960 hadde Maxwell skaffet seg Rolls Royce med egen sjåfør og hadde flyttet kontorene til Headington Hill Hall i Oxford, vegg i vegg med Blackwell.[2]

Etter Maxwells død kjøpte Elsevier i 1991 mesteparten av bedriften Pergamon for 770 millioner dollar.[3]

Rosbaud var før og under krigen spion for britisk etterretning (etterretningsmaterialet kom blant annet fra hans stor nettverk blant ledende vitenskapsforlk i Tyskland) og forlot Tyskland for godt etter krigen. Maxwell var født Ján Ludvík Hyman Binyamin Hoch og kom fra en fattig jødisk familie i Tsjekkoslovakia og deltok under krigen i de tsjekkoslovakiske styrkene i eksil.

Referanser rediger

  1. ^ a b Joe Haines (1988) Maxwell, Houghton Mifflin, p. 137. ISBN 0-395-48929-6
  2. ^ «Is the staggeringly profitable business of scientific publishing bad for science?». The Guardian (engelsk). 27. juni 2017. ISSN 0261-3077. Besøkt 11. juli 2017. 
  3. ^ Cohen, Roger (30. juni 1991). «Profits - Dick Snyder's Ugly Word». The New York Times. ISSN 0362-4331.