Riksdagsvalget i Sverige 2018
| 9. september 2018 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Valgdeltakelse | 87,18% av 7,5 millioner stemmeberettigede | ||||
 |
 |
 |
|||
| Kandidat | Stefan Löfven | Ulf Kristersson | Jimmie Åkesson | ||
| Parti | S | M | Sd | ||
| Stemmer | 28,3%
|
19,8%
|
17,5%
|
||
| Oppslutning | 28,3 | 19,8 | 17,5 | ||
| Mandater | 100
 13 |
70
14 |
62
 13 |
||
.jpg) |
 |
_(cropped).jpg) |
|||
| Kandidat | Annie Lööf | Jonas Sjöstedt | Ebba Busch Thor | ||
| Parti | C | V | Kd | ||
| Stemmer | 8,6%
|
8%
|
6,3%
|
||
| Oppslutning | 8,6 | 8,0 | 6,3 | ||
| Mandater | 31
9 |
28
7 |
22
6 |
||
.jpg) |
 |
||||
| Kandidat | Jan Björklund | Fridolin / Lövin |
|||
| Parti | L | Mp | |||
| Stemmer | 5,5%
|
4,4%
|
|||
| Oppslutning | 5,5 | 4,4 | |||
| Mandater | 20
1 |
16
9 |
|||
| Sittende | Stefan Löfvens første regjering | ||||
| Valgt | Stefan Löfvens andre regjering | ||||
Riksdagsvalget i Sverige 2018 ble avholdt søndag 9. september 2018. I valget ble medlemmer av den svenske nasjonalforsamlingen, Sveriges riksdag, for perioden 2018 til 2022 valgt. Samtidig ble det også avholdt almene valg til kommune- og landstingsfullmäktige.[1][2] Foruten de åtte riksdagspartiene, der Socialdemokraterna, Moderaterna og Sverigedemokraterna har ligget høyest i opinionen helt siden riksdagsvalget i 2014, stiller også et antall øvrige partier opp, deriblant Feministisk Initiativ, Piratpartiet og Enhet (som ble største parti utenfor Riksdagen i riksdagsvalget i 2014), samt nye partier som Medborgerlig samling og Alternativ för Sverige.
Som i 2014 fikk ingen av de to blokkene i svensk politikk flertall i riksdagen. Moderaternas leder Ulf Kristersson krevde på valgnatten at statsminister Stefan Löfven (S) skulle gå av,[3] men Löfven annonserte i sin tale til Sosialdemokratenes valgvake en time senere at han ville sitte fram til riksdagens åpning og inviterte til blokkoverskridende samarbeid.[4] Etter tre måneder og to avstemninger har Riksdagen i desember 2018 fortsatt ikke stemt inn noen ny statsminister, og Löfvens regjering har derfor fortsatt som en overgangsregjering. 12. desember 2018 stemte Riksdagen igjennom et statsbudsjettforslag fra Moderaterna og Kristdemokraterna.[5]
Etter fire måneder med usikkerhet rundt valget, ble det avgjort at det er Stefan Löfven som blir statsminister i Sverige etter å ha blitt stemt frem i Riksdagen 18. januar 2019. 115 riksdagsmedlemmer stemte for Löfven, 153 imot og 77 stemte blankt. Det blir derfor en regjering med Socialdemokraterna og Miljöpartiet - med støtte fra Centerpartiet og Liberalerna for å få flertall i budsjettspørsmål.[6]
Informasjon foran valgetRediger
Foran valget i 2018 viste en undersøkelse laget av Internetstiftelsen i Sverige at internettets betydning som informasjonskilde og arena for politisk engasjement hadde økt. 71 prosent av alle internettbrukere i Sverige tok del av politisk informasjon på internett. Det er et tall som har økt kraftig siden riksdagsvalget i 2014, da den lå på 46 prosent.[7][8] Når det kom til å angi viktige informasjonskilder, var fjernsyn den viktigste for 73 prosent av de svarende i undersøkelsen, som ble fulgt av en delt andreplass for papiraviser, venner/familie, dagsaviser på internettet samt radio, som samtlige havnet rundt 56 prosent.[9]
ResultatRediger
- Stemmer fra utlandet og forhåndsstemmer som ikke nådde fram til valglokalet i tide ble først tatt med under 2. opptelling som var ferdig torsdag 13. september.[10]
 | |||||||
| Parti | Stemmer | % | +/– | Mandater | +/– | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Socialdemokraterna | S | 1 830 386 | 28,3 | -2,8 | 100 | -13 | |
| Moderaterna | M | 1 284 698 | 19,8 | -3,5 | 70 | -14 | |
| Sverigedemokraterna | SD | 1 135 627 | 17,5 | +4,7 | 62 | +13 | |
| Centerpartiet | C | 557 500 | 8,6 | +2,5 | 31 | +9 | |
| Vänsterpartiet | V | 518 454 | 8,0 | +2,3 | 28 | +7 | |
| Kristdemokraterna | KD | 409 478 | 6,3 | +1,8 | 22 | +6 | |
| Liberalerna | L | 355 546 | 5,5 | +0,1 | 20 | +1 | |
| Miljöpartiet de gröna | MP | 285 899 | 4,4 | -2,5 | 16 | -9 | |
| Feministiskt initiativ | FI | 29 665 | 0,5 | -2,7 | 0 | 0 | |
| Alternativ för Sverige | AFS | 20 290 | 0,3 | +0,3 | 0 | 0 | |
| Medborgerlig Samling | MED | 13 056 | 0,2 | +0,2 | 0 | 0 | |
| Piratpartiet | PP | 7 326 | 0,1 | -0,3 | 0 | 0 | |
| Direktdemokraterna | DD | 5 153 | 0,08 | +0,06 | 0 | 0 | |
| Landsbygdspartiet Oberoende | LPO | 4 962 | 0,08 | +0,02 | 0 | 0 | |
| Enhet | ENH | 4 647 | 0,07 | -0,03 | 0 | 0 | |
| Djurens parti | DjuP | 3 648 | 0,06 | -0,01 | 0 | 0 | |
| Kristna Värdepartiet | KrVP | 3 202 | 0,05 | -0,01 | 0 | 0 | |
| Nordiska motståndsrörelsen | NMR | 2 106 | 0,03 | +0,03 | 0 | 0 | |
| Klassiskt liberala partiet | KLP | 1 504 | 0,02 | - | 0 | 0 | |
| Sveriges Kommunistiska Parti | SKP | 702 | 0,01 | - | 0 | 0 | |
| Basinkomstpartiet | BP | 632 | 0,01 | +0,01 | 0 | 0 | |
| Initiativet | I | 615 | 0,01 | +0,01 | 0 | 0 | |
| Trygghetspartiet | TRP | 511 | 0,01 | +0,01 | 0 | 0 | |
| Skånepartiet | SKÅ | 296 | - | 0 | 0 | ||
| De rödgröna (S+MP+V) | 2 634 739 | 40,7 | 144 | −15 | |||
| Alliansen (M+C+L+KD) | 2 607 222 | 40,3 | 143 | +2 | |||
| Sverigedemokraterna (SD) | 1 135 627 | 17,5 | 62 | +13 | |||
| Øvrige | 96 462 | 1,5 | 0 | 0 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 58 546 | – | – | – | – | ||
| Totalt | 100 | – | 349 | 0 | |||
| Deltakelse | 87,2 | – | – | ||||
| Referanse: Valmyndighetens protokoll. | |||||||
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ http://www.eu-upplysningen.se/Sverige-i-EU/Sa-paverkar-Sverige-EU/Det-svenska-riksdagsvalet-paverkar-EU/.
- ^ http://www.val.se/val_och_folkomrostningar/val2018/index.html.
- ^ Söderlund, Andreas (10. september 2018). «Kristersson (M): ”Nu ska Löfven avgå”». SVT Nyheter (svensk). Sveriges Television. Besøkt 11. september 2018.
- ^ Söderlund, Andreas (10. september 2018). «Löfven: ”Den här kvällen borde bli blockpolitikens begravning”». SVT Nyheter (svensk). Sveriges Television. Besøkt 11. september 2018.
- ^ «Riksdagen röstar ja till M+KD-budget». SVT Nyheter (svensk). 12. desember 2018. Besøkt 16. desember 2018.
- ^ «Stefan Löfven: ”Januariavtalet ska genomföras”». Aftonbladet (svensk). 18. januar 2019. Besøkt 18. januar 2019.
- ^ http://val2018.svenskarnaochinternet.se/viktiga-informationskallor/.
- ^ https://www.svt.se/nyheter/internetvalet.
- ^ http://val2018.svenskarnaochinternet.se/viktiga-informationskallor-2/.
- ^ Granlund, Viktor (10. september 2018). «Utlandssvenskar kan avgöra valet – så påverkar sista rösterna». Expressen (svensk). Besøkt 10. september 2018.