Riksdagsvalget i Sverige 2018

valg i 2018 til Sveriges nasjonalforsamling

Riksdagsvalget i Sverige 2018 ble avholdt søndag 9. september 2018. I valget ble medlemmer av den svenske nasjonalforsamlingen, Sveriges riksdag, for perioden 2018 til 2022 valgt. Samtidig ble det også avholdt almene valg til kommune- og landstingsfullmäktige.[1][2] Foruten de åtte riksdagspartiene, der Socialdemokraterna, Moderaterna og Sverigedemokraterna har ligget høyest i opinionen helt siden riksdagsvalget i 2014, stiller også et antall øvrige partier opp, deriblant Feministisk Initiativ, Piratpartiet og Enhet (som ble største parti utenfor Riksdagen i riksdagsvalget i 2014), samt nye partier som Medborgerlig samling og Alternativ för Sverige.

Riksdagsvalget i Sverige 2018
9. september 2018
Valgdeltakelse 87,18 % av 7,5 millioner stemmeberettigede
  Stefan Löfven Ulf Kristersson Jimmie Åkesson
Kandidat Stefan Löfven Ulf Kristersson Jimmie Åkesson
Parti S M Sd
Stemmer
28,3 %
19,8 %
17,5 %
Oppslutning 28,3 19,8 17,5
Mandater
 100
13 
 70
14 
 62
13 
  Annie Lööf Jonas Sjöstedt Ebba Busch Thor
Kandidat Annie Lööf Jonas Sjöstedt Ebba Busch Thor
Parti C V Kd
Stemmer
8,6 %
8 %
6,3 %
Oppslutning 8,6 8,0 6,3
Mandater
 31
9 
 28
7 
 22
6 
  Jan Björklund Fridolin / Lövin
Kandidat Jan Björklund Fridolin /
Lövin
Parti L Mp
Stemmer
5,5 %
4,4 %
Oppslutning 5,5 4,4
Mandater
 20
1 
 16
9 
Sittende Stefan Löfvens første regjering
Valgt Stefan Löfvens andre regjering

‹ 2014 Sveriges flagg 2022 ›

Som i 2014 fikk ingen av de to blokkene i svensk politikk flertall i riksdagen. Moderaternas leder Ulf Kristersson krevde på valgnatten at statsminister Stefan Löfven (S) skulle gå av,[3] men Löfven annonserte i sin tale til Sosialdemokratenes valgvake en time senere at han ville sitte fram til riksdagens åpning og inviterte til blokkoverskridende samarbeid.[4] Etter tre måneder og to avstemninger har Riksdagen i desember 2018 fortsatt ikke stemt inn noen ny statsminister, og Löfvens regjering har derfor fortsatt som en overgangsregjering. 12. desember 2018 stemte Riksdagen igjennom et statsbudsjettforslag fra Moderaterna og Kristdemokraterna.[5]

Etter fire måneder med usikkerhet rundt valget, ble det avgjort at det er Stefan Löfven som blir statsminister i Sverige etter å ha blitt stemt frem i Riksdagen 18. januar 2019. 115 riksdagsmedlemmer stemte for Löfven, 153 imot og 77 stemte blankt. Det blir derfor en regjering med Socialdemokraterna og Miljöpartiet - med støtte fra Centerpartiet og Liberalerna for å få flertall i budsjettspørsmål.[6]

Informasjon foran valget rediger

Foran valget i 2018 viste en undersøkelse laget av Internetstiftelsen i Sverige at internettets betydning som informasjonskilde og arena for politisk engasjement hadde økt. 71 prosent av alle internettbrukere i Sverige tok del av politisk informasjon på internett. Det er et tall som har økt kraftig siden riksdagsvalget i 2014, da den lå på 46 prosent.[7][8] Når det kom til å angi viktige informasjonskilder, var fjernsyn den viktigste for 73 prosent av de svarende i undersøkelsen, som ble fulgt av en delt andreplass for papiraviser, venner/familie, dagsaviser på internettet samt radio, som samtlige havnet rundt 56 prosent.[9]

Partier rediger

Denne Tabellen viser partienes representasjon i riksdagen(2014).

Navn Ideologier Leder 2014 valgresultat
Stemmer (%) Seter
S Socialdemokraterna Sosialdemokrati Stefan Löfven 31.0%
113 / 349
M Moderaterna Liberalkonservatisme Ulf Kristersson 23.3%
84 / 349
SD Sverigedemokraterna Nasjonalkonservatisme Jimmie Åkesson 12.9%
49 / 349
MP Miljöpartiet Grønn ideologi Isabella Lövin
Gustav Fridolin
6.9%
25 / 349
C Centerpartiet Liberalisme
Nordisk agrarianism
Annie Lööf 6.1%
22 / 349
V Vänsterpartiet Sosialisme Jonas Sjöstedt 5.7%
21 / 349
L Liberalerna Liberalisme Jan Björklund 5.4%
19 / 349
KD Kristdemokraterna Kristendemokrati Ebba Busch Thor 4.6%
16 / 349

Resultat rediger

  • Stemmer fra utlandet og forhåndsstemmer som ikke nådde fram til valglokalet i tide ble først tatt med under 2. opptelling som var ferdig torsdag 13. september.[10]
 
PartiStemmer%Mandater+/–
Socialdemokraterna1 830 38628.26100−13
Moderaterna1 284 69819.8470−14
Sverigedemokraterna1 135 62717.5362+13
Centerpartiet557 5008.6131+9
Vänsterpartiet518 4548.0028+7
Kristdemokraterna409 4786.3222+6
Liberalerna355 5465.4920+1
Miljöpartiet de gröna285 8994.4116−9
Feministiskt initiativ29 6650.4600
Alternativ för Sverige20 2900.310Nytt
Medborgerlig Samling13 0560.200Nytt
Piratpartiet7 3260.1100
Direktdemokraterna5 1530.0800
Landsbygdspartiet oberoende4 9620.080Nytt
Enhet4 6470.0700
Djurens parti3 6480.0600
Kristna Värdepartiet3 2020.0500
Nordiska motståndsrörelsen2 1060.030Nytt
Klassiskt liberala partiet1 5040.0200
Sveriges Kommunistiska Parti7020.0100
Basinkomstpartiet6320.010Nytt
Initiativet6150.010Nytt
Trygghetspartiet5110.010Nytt
Skånepartiet2960.0000
Norrlandspartiet600.000Nytt
Frihetliga rättvisepartiet530.000Nytt
Europeiska arbetarpartiet520.0000
Ny reform320.000Nytt
Common sense in Sweden210.000Nytt
Vårt land - Sverige90.000Nytt
Reformist Neutral Partiet40.0000
Folkhemmet Sverige20.000Nytt
Gula partiet10.0000
Partier som ikke er på stemmeseddelen5880.010
Totalt6 476 725100.003490
Gyldige stemmer6 476 72599.10
Ugyldige/blanke stemmer58 5460.90
Totalt antall stemmer6 535 271100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse7 495 93687.18
Kilde: VAL

Valg Resultater etter kommune rediger


Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. desember 2014. Besøkt 4. august 2018. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 4. august 2018. 
  3. ^ Söderlund, Andreas (10. september 2018). «Kristersson (M): ”Nu ska Löfven avgå”». SVT Nyheter (svensk). Sveriges Television. Besøkt 11. september 2018. 
  4. ^ Söderlund, Andreas (10. september 2018). «Löfven: ”Den här kvällen borde bli blockpolitikens begravning”». SVT Nyheter (svensk). Sveriges Television. Besøkt 11. september 2018. 
  5. ^ «Riksdagen röstar ja till M+KD-budget». SVT Nyheter (svensk). 12. desember 2018. Besøkt 16. desember 2018. 
  6. ^ «Stefan Löfven: ”Januariavtalet ska genomföras”». Aftonbladet (svensk). 18. januar 2019. Besøkt 18. januar 2019. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. juli 2018. Besøkt 4. august 2018. 
  8. ^ https://www.svt.se/nyheter/internetvalet. 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. juli 2018. Besøkt 4. august 2018. 
  10. ^ Granlund, Viktor (10. september 2018). «Utlandssvenskar kan avgöra valet – så påverkar sista rösterna». Expressen (svensk). Besøkt 10. september 2018.