Riksdagsvalget i Sverige 2018
Riksdagsvalget i Sverige 2018 ble avholdt søndag 9. september 2018. I valget ble medlemmer av den svenske nasjonalforsamlingen, Sveriges riksdag, for perioden 2018 til 2022 valgt. Samtidig ble det også avholdt almene valg til kommune- og landstingsfullmäktige.[1][2] Foruten de åtte riksdagspartiene, der Socialdemokraterna, Moderaterna og Sverigedemokraterna har ligget høyest i opinionen helt siden riksdagsvalget i 2014, stiller også et antall øvrige partier opp, deriblant Feministisk Initiativ, Piratpartiet og Enhet (som ble største parti utenfor Riksdagen i riksdagsvalget i 2014), samt nye partier som Medborgerlig samling og Alternativ för Sverige.
| 9. september 2018 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Valgdeltakelse | 87,18% av 7,5 millioner stemmeberettigede | ||||
 |
 |
 |
|||
| Kandidat | Stefan Löfven | Ulf Kristersson | Jimmie Åkesson | ||
| Parti | S | M | Sd | ||
| Stemmer | 28,3%
|
19,8%
|
17,5%
|
||
| Oppslutning | 28,3 | 19,8 | 17,5 | ||
| Mandater | 100
 13 |
70
14 |
62
 13 |
||
.jpg) |
 |
_(cropped).jpg) |
|||
| Kandidat | Annie Lööf | Jonas Sjöstedt | Ebba Busch Thor | ||
| Parti | C | V | Kd | ||
| Stemmer | 8,6%
|
8%
|
6,3%
|
||
| Oppslutning | 8,6 | 8,0 | 6,3 | ||
| Mandater | 31
9 |
28
7 |
22
6 |
||
.jpg) |
 |
||||
| Kandidat | Jan Björklund | Fridolin / Lövin |
|||
| Parti | L | Mp | |||
| Stemmer | 5,5%
|
4,4%
|
|||
| Oppslutning | 5,5 | 4,4 | |||
| Mandater | 20
1 |
16
9 |
|||
| Sittende | Stefan Löfvens første regjering | ||||
| Valgt | Stefan Löfvens andre regjering | ||||
Som i 2014 fikk ingen av de to blokkene i svensk politikk flertall i riksdagen. Moderaternas leder Ulf Kristersson krevde på valgnatten at statsminister Stefan Löfven (S) skulle gå av,[3] men Löfven annonserte i sin tale til Sosialdemokratenes valgvake en time senere at han ville sitte fram til riksdagens åpning og inviterte til blokkoverskridende samarbeid.[4] Etter tre måneder og to avstemninger har Riksdagen i desember 2018 fortsatt ikke stemt inn noen ny statsminister, og Löfvens regjering har derfor fortsatt som en overgangsregjering. 12. desember 2018 stemte Riksdagen igjennom et statsbudsjettforslag fra Moderaterna og Kristdemokraterna.[5]
Etter fire måneder med usikkerhet rundt valget, ble det avgjort at det er Stefan Löfven som blir statsminister i Sverige etter å ha blitt stemt frem i Riksdagen 18. januar 2019. 115 riksdagsmedlemmer stemte for Löfven, 153 imot og 77 stemte blankt. Det blir derfor en regjering med Socialdemokraterna og Miljöpartiet - med støtte fra Centerpartiet og Liberalerna for å få flertall i budsjettspørsmål.[6]
Informasjon foran valgetRediger
Foran valget i 2018 viste en undersøkelse laget av Internetstiftelsen i Sverige at internettets betydning som informasjonskilde og arena for politisk engasjement hadde økt. 71 prosent av alle internettbrukere i Sverige tok del av politisk informasjon på internett. Det er et tall som har økt kraftig siden riksdagsvalget i 2014, da den lå på 46 prosent.[7][8] Når det kom til å angi viktige informasjonskilder, var fjernsyn den viktigste for 73 prosent av de svarende i undersøkelsen, som ble fulgt av en delt andreplass for papiraviser, venner/familie, dagsaviser på internettet samt radio, som samtlige havnet rundt 56 prosent.[9]
PartierRediger
Denne Tabellen viser partienes representasjon i riksdagen(2014).
| Navn | Ideologier | Leder | 2014 valgresultat | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Stemmer (%) | Seter | |||||
| S | Socialdemokraterna | Sosialdemokrati | Stefan Löfven | 31.0% | 113 / 349
| |
| M | Moderaterna | Liberalkonservatisme | Ulf Kristersson | 23.3% | 84 / 349
| |
| SD | Sverigedemokraterna | Nasjonalkonservatisme | Jimmie Åkesson | 12.9% | 49 / 349
| |
| MP | Miljöpartiet | Grønn ideologi | Isabella Lövin Gustav Fridolin |
6.9% | 25 / 349
| |
| C | Centerpartiet | Liberalisme Nordisk agrarianism |
Annie Lööf | 6.1% | 22 / 349
| |
| V | Vänsterpartiet | Sosialisme | Jonas Sjöstedt | 5.7% | 21 / 349
| |
| L | Liberalerna | Liberalisme | Jan Björklund | 5.4% | 19 / 349
| |
| KD | Kristdemokraterna | Kristendemokrati | Ebba Busch Thor | 4.6% | 16 / 349
| |
ResultatRediger
- Stemmer fra utlandet og forhåndsstemmer som ikke nådde fram til valglokalet i tide ble først tatt med under 2. opptelling som var ferdig torsdag 13. september.[10]
 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
| Socialdemokraterna | 1 830 386 | 28.26 | 100 | −13 | |
| Moderaterna | 1 284 698 | 19.84 | 70 | −14 | |
| Sverigedemokraterna | 1 135 627 | 17.53 | 62 | +13 | |
| Centerpartiet | 557 500 | 8.61 | 31 | +9 | |
| Vänsterpartiet | 518 454 | 8.00 | 28 | +7 | |
| Kristdemokraterna | 409 478 | 6.32 | 22 | +6 | |
| Liberalerna | 355 546 | 5.49 | 20 | +1 | |
| Miljöpartiet de gröna | 285 899 | 4.41 | 16 | −9 | |
| Feministiskt initiativ | 29 665 | 0.46 | 0 | 0 | |
| Alternativ för Sverige | 20 290 | 0.31 | 0 | Nytt | |
| Medborgerlig Samling | 13 056 | 0.20 | 0 | Nytt | |
| Piratpartiet | 7 326 | 0.11 | 0 | 0 | |
| Direktdemokraterna | 5 153 | 0.08 | 0 | 0 | |
| Landsbygdspartiet oberoende | 4 962 | 0.08 | 0 | Nytt | |
| Enhet | 4 647 | 0.07 | 0 | 0 | |
| Djurens parti | 3 648 | 0.06 | 0 | 0 | |
| Kristna Värdepartiet | 3 202 | 0.05 | 0 | 0 | |
| Nordiska motståndsrörelsen | 2 106 | 0.03 | 0 | Nytt | |
| Klassiskt liberala partiet | 1 504 | 0.02 | 0 | 0 | |
| Sveriges Kommunistiska Parti | 702 | 0.01 | 0 | 0 | |
| Basinkomstpartiet | 632 | 0.01 | 0 | Nytt | |
| Initiativet | 615 | 0.01 | 0 | Nytt | |
| Trygghetspartiet | 511 | 0.01 | 0 | Nytt | |
| Skånepartiet | 296 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Norrlandspartiet | 60 | 0.00 | 0 | Nytt | |
| Frihetliga rättvisepartiet | 53 | 0.00 | 0 | Nytt | |
| Europeiska arbetarpartiet | 52 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Ny reform | 32 | 0.00 | 0 | Nytt | |
| Common sense in Sweden | 21 | 0.00 | 0 | Nytt | |
| Vårt land - Sverige | 9 | 0.00 | 0 | Nytt | |
| Reformist Neutral Partiet | 4 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Folkhemmet Sverige | 2 | 0.00 | 0 | Nytt | |
| Gula partiet | 1 | 0.00 | 0 | 0 | |
| Partier som ikke er på stemmeseddelen | 588 | 0.01 | 0 | – | |
| Totalt | 6 476 725 | 100.00 | 349 | 0 | |
| Gyldige stemmer | 6 476 725 | 99.10 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 58 546 | 0.90 | |||
| Totalt antall stemmer | 6 535 271 | 100.00 | |||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 7 495 936 | 87.18 | |||
| Kilde: VAL | |||||
Valg Resultater etter kommuneRediger
Socialdemokraterna
Moderaterna
Sverigedemokraterna
Centerpartiet
Vänsterpartiet
Kristdemokraterna
Liberalerna
Miljöpartiet
Rødt(S+V+MP) og blått(M+C+KD+L)
.svg)
.svg)
.svg)
.svg)
.svg)
.svg)
.svg)
.svg)
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ http://www.eu-upplysningen.se/Sverige-i-EU/Sa-paverkar-Sverige-EU/Det-svenska-riksdagsvalet-paverkar-EU/.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 4. august 2018.
- ^ Söderlund, Andreas (10. september 2018). «Kristersson (M): ”Nu ska Löfven avgå”». SVT Nyheter (svensk). Sveriges Television. Besøkt 11. september 2018.
- ^ Söderlund, Andreas (10. september 2018). «Löfven: ”Den här kvällen borde bli blockpolitikens begravning”». SVT Nyheter (svensk). Sveriges Television. Besøkt 11. september 2018.
- ^ «Riksdagen röstar ja till M+KD-budget». SVT Nyheter (svensk). 12. desember 2018. Besøkt 16. desember 2018.
- ^ «Stefan Löfven: ”Januariavtalet ska genomföras”». Aftonbladet (svensk). 18. januar 2019. Besøkt 18. januar 2019.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. juli 2018. Besøkt 4. august 2018.
- ^ https://www.svt.se/nyheter/internetvalet.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. juli 2018. Besøkt 4. august 2018.
- ^ Granlund, Viktor (10. september 2018). «Utlandssvenskar kan avgöra valet – så påverkar sista rösterna». Expressen (svensk). Besøkt 10. september 2018.