Wikipedia

Stefan Löfven

svensk statsminister som ved den kaotiske innvandringen har ødelagt Sverige !

Kjell Stefan Löfven (født 21. juli 1957 i Stockholm) er en svensk fagforeningsleder og politiker (S) som fra 3. oktober 2014 til 30. november 2021 var Sveriges statsminister. I perioden 1. januar 2006 til 27. januar 2012 var han forbundsleder i IF Metall. Fra 27. januar 2012 til 4. november 2021 var han partileder i Sveriges socialdemokratiska arbetareparti.[6]

Stefan Löfven
Kjell Stefan Löfven
Löfven i september 2014
FødtKjell Stefan Löfven
21. juli 1957[1][2][3]Rediger på Wikidata (66 år)
Hägerstens församling
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUmeå universitet
EktefelleUlla Löfven
FarKarl Hedberg
PartiSveriges socialdemokratiska arbetareparti
NasjonalitetSverige
Utmerkelser2. klasse av Jaroslav den vises orden (2021)[4]
Aaron Isaac-priset (2021)[5]
Partileder i Socialdemokraterna
27. januar 2012 – 4. november 2021
ForgjengerHåkan Juholt
EtterfølgerMagdalena Andersson
Sveriges statsminister
3. oktober 2014 – 30. november 2021
RegjeringLöfven I, Löfven II, Löfven III
ForgjengerFredrik Reinfeldt
EtterfølgerMagdalena Andersson
Signatur
Stefan Löfvens signatur
Stefan Löfven på Commons

Biografi rediger

Stefan Löfven begynte i 1979 som sveiser på Hägglund & Söner i Örnsköldsvik. Sitt første fagforeningsoppdrag fikk han i 1981 da han ble valgt til verneombud på arbeidsplassen. Gjennom årene har han hatt en rekke fagforeningsoppdrag. I 1995 begynte han som sentralt ansatt ombud i det daværende Svenska metallindustriarbetareförbundet (Metall) og har blant annet arbeidet med avtale- og internasjonale spørsmål. I 2001 ble Löfven valgt til stedfortredende forbundsleder, og på IF Metalls konstituerende kongress i november 2005 ble han valgt til dets forbundsleder.

 
Löfven presenteres som arbeidsutvalgets forslag til ny partileder.

Politisk karriere rediger

Sosialdemokratenes partileder rediger

 
Stefan Löfven holder valgtale ved Sergels torg i Stockholm den 24. mai 2014 før valget til Europaparlamentet.

Löfven har vært engasjert i Socialdemokraterna siden 13-årsalderen. Han ble valgt inn i partiets valdes in i partiets arbeidsutvalget i 2005. Etter at Håkan Juholt forlot stillingen som partileder for Socialdemokraterna foreslo arbeidsutvalget den 26. januar 2012 at Löfven skulle velges som ny partileder.[7] Dagen etter, den 27. januar ble Löfven valgt til partileder av en enstemmig partiledelse.[8] Valget av Löfven som partileder ble bekreftet av partikongressen den 4. april 2013.[9]

Löfven slo tidlig fast at han ville utvikle Socialdemokraternas nærings- og innovasjonspolitikk for å skape flere bedrifter.[10][11][12] I sin første 1. mai-tale som partileder lanserte han ideen om et innovasjonspolitisk råd.[13][14]

I Löfvens første valg som partileder i Europaparlamentsvalget 2014 fikk Socialdemokraterna 24,19 prosent av stemmene.[15] Resultatet var en marginal svekking sammenlignet med Europaparlamentsvalget 2009 og innebar at Socialdemokraterna mistet et mandat i Europaparlamentet.[16] Det var samtidig også det laveste valgresultatet for Socialdemokraterna på riksnivå siden den allmenne stemmeretten ble innført.[17]

I 2013 deltok Löfven på Bilderberggruppens møte.[18]

Embetstid som Sveriges statsminister rediger

Riksdagsvalget 2014 innebar at den rød-grønne blokken ble større enn Alliansen, men uten egen majoritet i riksdagen. Löfven forsøkte først å bygge en blokkoverskridende koalisjonsregjering med Centerpartiet og Folkpartiet som tenkbare samarbeidspartnere, men begge partiene forklarte at de ikke ville inngå i en regjeringskonstellasjon med Socialdemokraterna ettersom man ville bevare det eksisterende alliansesamarbeidet.[19] Den 2. oktober 2014 ble Stefan Löfven oppnevnt av den svenske riksdagen som statsminister til å lede en mindretallsregjering med Miljöpartiet. Av riksdagens 349 representanter stemte 132 for Löfven, 49 nei og 154 avstod, noe som var en rekordsvakt avstemning for en statsministerkandidat.[20]

Den 3. oktober 2014 presentere Löfven sin liste over de statsråder som skulle inngå i regjeringen.

Da regjeringen ikke fikk tilstrekkelig støtte i riksdagen for sitt budsjettforslag oppsto det en regjeringskrise som senere kulminerte i Decemberöverenskommelsen der partiene kom til enighet om en ny praksis ved fremtidige budsjettforhandlinger.[21] Decemberöverenskommelsen opphørte 9. oktober 2015 som følge av at Kristdemokraterna forlot samarbeidet.[22]

I sin sommertale 22. august 2021 på Runö i Åkersberga kunngjorde Löfven at han ville gå av som statsminister og som leder for Socialdemokraterna på landsmøtet i Göteborg den 3.–7. november 2021.[23][24] Den 4. november 2021 ble han etterfulgt av Magdalena Andersson som partileder og den 30. november 2021 som Sveriges statsminister.[25]

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Stefan Lofven, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Stefan-Lofven, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id löfven-stefan[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Swedish Parliament database, oppført som Stefan Löfven (S), Sveriges riksdag person-ID 0218878014918, besøkt 16. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Ukrainas president, «УКАЗ ПРЕЗИДЕНТА УКРАЇНИ №400/2021», hefte 400, type referanse ukaz fra Ukrainas president, utgitt 23. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Löfven får pris av Judiska församlingen», publisert i Dagens Nyheter, utgitt 2. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Fakta: Stefan Löfven Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine., IF Metall 2012-01-26
  7. ^ «Information till partimedlemmar om val av ny partiordförande». Socialdemokraterna. Arkivert fra originalen 5. februar 2012. Besøkt 27. januar 2012. 
  8. ^ Moberger, Karin (27. januar 2012). «Tydligt "ja" till Stefan Löfven». SVT Rapport. Arkivert fra originalen 28. januar 2012. 
  9. ^ «Stefan Löfven vald av kongressen». socialdemokraterna.se. 4. april 2013. Arkivert fra originalen 26. august 2014. 
  10. ^ «Löfven vill ha riktig näringspolitik». Dagens Nyheter. Besøkt 11. februar 2013. 
  11. ^ «Det våras för näringspolitiken». IVA Aktuellt. Arkivert fra originalen 22. januar 2013. Besøkt 11. februar 2013. 
  12. ^ «Stefan Löfven vill se fler idéer bli produkter». Svenska Dagbladet. Besøkt 11. februar 2013. 
  13. ^ «Stefan Löfven förstamajtalade i Göteborg». SR Ekot. Besøkt 11. februar 2013. 
  14. ^ «Jobben tema i S-ledarens tal». Göteborgsposten. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 11. februar 2013. 
  15. ^ «Val till Europaparlamentet - Röster». Valmyndigheten. 30. mai 2014. Arkivert fra originalen 7. september 2014. Besøkt 2. juni 2014. 
  16. ^ «Val till Europaparlamentet - Valda». Valmyndigheten. 30. mai 2014. Arkivert fra originalen 28. mai 2014. Besøkt 2. juni 2014. 
  17. ^ Wolodarski, Peter (1. juni 2014). «Peter Wolodarski: Applåder dämpar inte skalvet från en jordbävning». Dagens Nyheter. Besøkt 2. juni 2014. 
  18. ^ «Bilderberggruppen mötesdeltagare 2013». Arkivert fra originalen 7. juni 2013. Besøkt 14. desember 2014. 
  19. ^ «Löfven var beredd att ge Alliansen ministerposter». Besøkt 8. februar 2014. 
  20. ^ «Sverige har fått en ny statsminister (Artikel DN)». Besøkt 8. februar 2014. 
  21. ^ «Så fungerar decemberöverenskommelsen (Artikel DN)». Besøkt 2. august 2014. 
  22. ^ «Allianspartierna är eniga: ”DÖ är upphävd”». Arkivert fra originalen 20. april 2016. Besøkt 18. desember 2016. 
  23. ^ «Statsminister Stefan Löfven avgår i höst» (svensk). DN.SE. 22. august 2021. Besøkt 22. august 2021. 
  24. ^ Killgren (22. august 2021). «Stefan Löfven meddelar sin avgång» (svensk). SVT Nyheter. Besøkt 22. august 2021. 
  25. ^ Regeringskansliet, Regeringen och (29. november 2021). «Hålltider för regeringsskiftet 30 november». Regeringskansliet (svensk). Besøkt 30. november 2021. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stefan_Löfven&oldid=23891361»