Åpne hovedmenyen

Richard Rush

amerikansk diplomat og advokat
Richard Rush
RichardRush.jpeg
Født29. august 1780[1][2][3]
Philadelphia
Død30. juli 1859[1][2][3] (78 år)
Philadelphia
Gravlagt Laurel Hill Cemetery
Far Benjamin Rush
Utdannet ved Princeton University
Beskjeftigelse Advokat, diplomat, politiker
Parti Det nasjonalrepublikanske partiet, Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA
Medlem av American Antiquarian Society
8. utenriksminister i USA
1814–1817
PresidentJames Madison og James Monroe
ForgjengerWilliam Pinkney
EtterfølgerWilliam Wirt
8. finansminister i USA
1825–1829
PresidentJohn Quincy Adams
ForgjengerWilliam H. Crawford
EtterfølgerSamuel D. Ingham
Signatur
Richard Rushs signatur

Richard Rush (født 29. august 1780 i Philadelphia, død 30. juli 1859 i Philadelphia) var en amerikansk advokat, diplomat samt føderalistisk og senere nasjonalrepublikansk politiker, kjent som landets landets 8. justisminister i perioden mellom 10. februar 1814 til 12. november 1817 under presidentene James Madison og James Monroe og som landets 8. finansminister i perioden mellom 7. mars 1825 til 5. mars 1829 under president John Quincy Adams.

BiografiRediger

Rush begynte sin karriere ved College of New Jersey (nå kjent som Princeton University) i en alder av 14 år og ble uteksaminert i 1797 som den yngste i sin klasse.[trenger referanse] Han ble tatt inn i advokatforeningen i 1800 da han bare var 20 år gammel og studerte rettsvitenskap under William Draper Lewis før han arbeidet som advokat fram til 1811.[trenger referanse] Rush var en av president James Madisons nærmeste venner og rådgiver under den britisk-amerikanske krigen.[trenger referanse]

Justisminister og ministerRediger

Han ble utnevnt til justisminister av Madison i 1814 og tjenestegjorde til 1817. Fra 1818 var Rush USAs minister i London mot Storbritannia.[4] Han etterfulgte John Quincy Adams i dette embetet. Rush ble overraskende populær som minister i Storbritannia til tross for at han tidligere var blitt oppfattet som antibritisk, og han ga uttrykk for at han trivdes i London gjennom sin åtteårsperiode, hvor han blant annet var med på å forhandle frem flere viktige avtaler mellom de to landene.[trenger referanse]

FinansministerRediger

I mars 1825 ble Rush utnevnt til finansminister av John Quincy Adams, som hadde vært utenriksminister i USA i hele perioden som Rush var i London. Rush hadde et suksessrikt embete som finansminister og klarte å få til budsjettoverskudd samtidig som nesten hele utenlandsgjelden ble betalt.[trenger referanse]

I presidentvalget i 1828 var finansminister Rush nasjonalrepublikanernes visepresidentkandidat da president John Quincy Adams søkte gjenvalg. Adams og Rush tapte valget dette året som det nasjonalrepublikanske partiets kandidater mot Andrew Jackson og den sittende visepresidenten John C. Calhoun, som hadde hoppet av Jacksons demokratiske parti.

Senere livRediger

President Andrew Jackson sendte senere Rush til Storbritannia i 1836 for å forsikre at den amerikanske regjeringen fikk den utlovede arven etter vitenskapsmannen James Smithson, noe som senere gjorde at Smithsonian Institution i Washington D.C. ble grunnlagt.[trenger referanse]

I 1847 ble Rush av president James K. Polk utnevnt til USAs minister i Paris[4] etter William R. King, en stilling han hadde til 1851 hvor han ble erstattet av William C. Rives. Da hans forhandlinger ble avbrutt gjennom avsettelsen av Ludvig Filip var han en av de første utenlandske diplomater som anerkjente den nye andre franske republikken.[trenger referanse] I 1849 ble Rush kalt hjem til USA, hvorpå han trakk seg tilbake fra offentligheten.

Rush døde den 30. juli 1859 i Philadelphia.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Richard Rush, biography/Richard-Rush
  2. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Richard Rush, 22740
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Richard Rush, w63f4n3z
  4. ^ a b «Richard Rush». history.state.gov. Office of the Historian, Foreign Service Institute, United States Department of State. Besøkt 17. august 2019. 

Eksterne lenkerRediger