Wikipedia

Ricardo Ezzati Andrello

Ricardo Ezzati Andrello SDB (født 7. januar 1942 i Campiglia dei Berici i provinsen Vicenza i Italia) er en italiensk-chilensk katolsk ordensgeistlig og emeritert erkebiskop av Santiago de Chile.

Ricardo Ezzati Andrello
Født7. jan. 1942Rediger på Wikidata (82 år)
Campiglia dei Berici
BeskjeftigelseKatolsk prest (1970–), katolsk biskop (1996–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (2014–)
  • Roman Catholic Bishop of Valdivia (1996–)
  • titulærbiskop (2001–2006)
  • hjelpebiskop (2001–2006)
  • Archbishop of the Roman Catholic Archdiocese of Santiago de Chile (2010–2019)
  • Archbishop of the Roman Catholic Archdiocese of Concepción (2006–2010) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Universidad Católica de Valparaíso
Pontificia Universidad Católica de Chile
Université de Strasbourg
Università Pontificia Salesiana
NasjonalitetItalia
Chile
Våpenskjold
Ricardo Ezzati Andrellos våpenskjold
Ricardo Ezzati Andrello på Commons

Fra 2010 til 2016 var han formann for Den chilenske bispekonferanse.[1]

Hans senere år i embedet ble formørket av en rekke beskyldninger om dårlig håndtering av anklager om geistliges seksualovergrep.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Riccardo Ezzati vokste opp i Italia, hvor han gikk på barneskolen i Campiglia dei Berici og ungdoms- og videregående skole ved Salesianerkollegiet i Penango. I 1959 dro han til Chile for å gå inn i salesianernes novisiat som han fullførte i Quilpué. Deretter avla han sine religiøse løfter (første løfter) den 31. januar 1961.

Dette ble fulgt av studier i filosofi, teologi og pedagogikk ved et institutt av hans orden som er tilknyttet Pontificia Universidad Católica de Valparaíso. Fra 1964 til 1966 underviste han i religiøse studier ved Liceo Camilo Ortúzar Montt, en salesiansk ungdomsskole i Santiago de Chile. Deretter fortsatte han sine teologiske studier ved Università Pontificia Salesiana i Roma, hvor han oppnådde lisensiatsgrad i katolsk teologi. Etter å ha studert ved Universitetet i Strasbourg fikk han en mastergrad i religionsundervisning.

Prest rediger

Ricardo Ezzati Andrello ble presteviet den 18. mars 1970 av erkebiskop Emilio Tagle Covarrubias. I 1971 og 1972 virket han som pastoralrepresentant ved Det salesianske institutt i Valdivia. Fra 1973 til 1977 var han superior for salesianerne i Concepción og samtidig direktør for det salesianske kollegium der. I 1978 returnerte han til Santiago. Der ble han rektor for salesianernes seminar, foreleser i fundamentalteologi ved det teologiske fakultet ved det katolske universitet, og leder for erkebispedømmets kateketiske institutt. Han satt dessuten medlem av provinsrådet for salesianenes regionale ordensprovins.

Biskop av Valdivia rediger

Den 28. juni 1996 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av Valdivia. Han ble bispeviet den 8. september 1996 av erkebiskopen av Santiago de Chile, kardinal Carlos Oviedo Cavada; medkonsekratorer var biskopen av Temuco, Sergio Otoniel Contreras Navia, og kurieerkebiskop Francisco Javier Errázuriz Ossa (som kort tid etter ble erkebiskop av Valparaíso og i 1998 erkebiskop av Santiago de Chile – og som sådan ble Ezzatis forgjenger).

Hjelpebiskop i Santiago de Chile rediger

Den 10. juli 2001 utnevnte Johannes Paul II Ricardo Ezzati til hjelpebiskop i Santiago de Chile og samtidig til titulærbiskop av La Imperial.[2]

Erkebiskop av Concepción rediger

Den 27. desember 2006 utnevnte pave Benedikt XVI ham til erkebiskop av Concepción.[3]

I juni 2009 utnevnte pave Benedikt XVI ham og fire andre prelater til å tjene som apostoliske visitatorer til Kristi legionærer etter oppdagelsen av at ordenens grunnlegger, Marciel Maciel Degollado begått seksuelle overgrep mot mindreårige og voksne. Ezzati fikk ansvaret for å foreta granskninger blant legionærene i Sør-Amerika:[4] Chile, Argentina, Colombia, Brasil og Venezuela,[5] hvor legionærene hadde 20 hus, 122 prester og 122 seminarister.

Mens han var erkebiskop av Concepción meglet Ezzati i 2010 i en disputt mellom regjeringen og en gruppe på 34 fengselsinnsatte medlemmer av mapucheindianere som hadde sultestreiket i 82 dager.[6]

 
Erkebiskop Ezzati på vei ut fra sin innsettelse i katedralen i Santiago de Chile i 2011.

Erkebiskop av Santiago de Chile rediger

Den 15. desember 2010 ble han utnevnt til erkebiskop av Santiago de Chile.[7]

I november 2010 ble Ezzati valgt til leder av Den chilenske biskopskonferanse for første gang, en stilling han hadde i to treårsperioder frem til 2016.

Den 18. februar 2012 kreerte pave Benedikt XVI 22 nye kardinaler, og erkebiskop Ezzati var ikke blant dem. Santiago de Chiles erkebiskoper var i mange tiår blitt gjort til kardinaler. I en reportasje i avisen El Mercurio den 4. mars 2012 ble det drøftet og kritisert at Ezzati ikke var blitt kreert til kardinal, men det ble formodet at det skyldtes at han ikke hadde vært i stillingen som erkebiskop av Santiago særlig lenge. Dette var viderer også fordi pave Benedikt XVI ikke ønsket å øke antallet kardinalvelgere til over 120, i henhold til en selvpålagt bestemmelse han hadde holdt seg til siden han ble valgt i 2005.

Erkebiskop Ezzati innledet i 2012 saligkåringsundersøkelser for den chilenske biskop Enrique Alvear Urrutia, som døde i 1982.

Kardinal rediger

I det høytidelige konsistorium den 22. februar 2014 kreerte pave Frans ham som kardinalprest,[5] og tildelte ham titulærkirken Santissimo Redentore a Valmelaina.[8]

I oktober 2014 avsannet Ezzati pressereportasjer om at han hadde intervenert overfor Vatikanet til ugunst for en jesuittprest, pater Felipe Berríos - han sa at han utelukkende hadde svart på spørsmal fra den pavelige nuntius' side vedrørende kontroversielle utsagn presten hadde kommet med. Pressen gav seg ikke med det og fremla det de mente beviste at Ezzati hadde initiert en akkusatorisk prosess for å fohindre at Berríos skulle bli kapellan til presidentpalasset.[9]

Samme år, i 2014 ble det innledet rettslig etterforskning i Valdivia mot Ricardo Ezzati og en annen tidligere salesianer, Alonso Horn, for mulig obstruksjon i saken om den angivelige overgriper Rimsky Rojas, en salesianerprest, som ble sagt å ha seksuelt misbrukt medlemmer av den salesianske ungdomsbevegelse og som begikk selvmord tidlig i 2011. I etterforskningen mot pater Rojas som var pågått siden 2010, hadde verken Ezzati, den daværende provinsoverordnede, og fader Horn, tidligere leder av salesianerskolen i Valdivia, noen informasjon om saken og erklærte ikke ikke å hs visst noe om prestens handlinger, noe ofrenes advokater betvilte.[10] Til sist viste viste Ezzatis eventuelle opptreden seg som irrelevant for kriminalsaken.

Men fra 2015 og utover ble han gjenstand for skarp kritikk fra ofrene for den i 2011 domfelte overgriperen fader Fernando Karadima, en prest med stor innflytelse innen deler av kirken. De anklaget kardinal Ezzati og hans forgjenger Francisco Javier Errázuriz for å intrigert i 2013/14 for å forhindre blant annet utnevnelse av det fremtredende Karadima-offeret Juan Carlos Cruz i Den pavelige kommisjon for vern av mindreårige som ble nedsatt på den tiden. Denne anklagen ble underbygget ved publisering av private e-poster, som kardinalene bekreftet ektheten av.[9][11]

I 2015 frarådet kardinal Ezzati pave Frans fra å utnevne den kontroversielle militærbiskopen Juan Barros Madrid, en tidligere fortrolig til og heftig forsvarer av fader Karadima, til biskop av Osorno, men pave Frans lyttet ikke til det rådet.[12]

Ifølge observatører kom den avgjørende innflytelse på paven til fordel for utnevnelse av biskop Barros Madrid neppe fra Ezzatis forgjenger Errázuriz (som først antatt), på den tid en av pavens nære rådgivere som medlem av kardinalrådet, men fra den apostoliske nuntius i Chile, erkebiskop Ivo Scapolo, som var fostersønn til den senere kardinalstatssekretær erkebiskop Angelo Sodano, som hadde vært pavelig nuntius til Chile fra 1978 til 1988 og da blitt venn med Karadima. På grunn av sin oppgave som nuntius var erkebiskop Scapolo involvert i forberedelser av bispeutnevnelser for Chile kirke og gi sine anbefalinger til Vatikanet. Erkebiskop Ezzati var på sin side heller knyttet til sin ordensmedbror erkebiskop Tarcisio Bertone SDB, kardinalstatssekretær under pave Benedikt XVI. Etter pavens brev til de chilenske biskoper i april 2018, ble også erkebiskop Scapolos anseelse ansett som skadet. Men han ble ikke fjernet selv etter det spektakulære tilbud om fratreden som samtlige chilenske biskoper, og både Errázuriz og Ezzati, fremla i den chilenske kirkes skandaleår 2018/19.[13][14]

Etter at skandalen om seksualovergrep i kirken i Chile eskalerte under pave Frans' besøk i Chile i januar 2018 på grunn av biskopen av Osornos kontroversielt høye profil, reiste hele det chilenske episkopat, under ledelse av Ricardo Ezzati, etter å ha rådført seg, til Roma i mai for en møteserie med pave Frans. Denne pågikk i flere dager; samtlige chilenske biskoper tilbød enstemmig paven sin fratreden. Ricardo Ezzati ventet på pavens avgjørelse for egen del, men den kom ikke.

Ved det tradisjonelle Te Deum i katedralen i Santiago de Chile i nærvær av den chilenske president på Chiles nasjonaldag den 18. september 2018, bestemte kardinal Ezzati seg for ikke å delta, og overlot seremonien til sin domdekan.[15]

I juli 2018 ble erkebiskopen innkalt til avhør for første gang av statsadvokatembetet i Santiago de Chile, mistenkt for å ha tildekket seksuelle overgrep fra kirkefolk i årevis eller for å hindre etterforskningen.[16] I samme måned hadde arrestasjonen av den mangeårige kansellist for bispedømmets kurie til erkebispedømmet i Santiago, Óscar Muñoz, allerede skapt oppsikt. Statsadvokaten i Rancagua anklaget ham for minst fem psykiske og seksuelle overgrep mot mindreårige mellom 2011 og 2012. Som prorektor og kansler i erkebispedømmet siden 2011 hadde han også vært involvert i håndteringen av kirkelige etterforskninger i overgrepssaker og hadde blant annet gjennomført vitneavhør i Karadima-saken.[17] I september 2018 sikret chilenske etterforskningsmyndigheter e-poster fra kardinalene Ricardo Ezzati Andrello og Francisco Javier Errázuriz Ossa, samt hjelpebiskop Luis Fernando Ramos Pérez.[18] Etter at Ricardo Ezzati ikke kom med noen uttalelser til statsadvokaten i O'Higgins-regionen i begynnelsen av oktober 2018 om overgrepssakene i bispedømmet Rancagua som ble avdekket våren 2018,[19] har han også vært under etterforskning som mistenkt i Santiago siden november 2018. Kardinal Ezzati er en av de syv chilenske biskoper som offentlige påtalemyndigheter etterforsker på grunn av deres ulikeartede involveringer i misbrukssaken.[20]

Myndighetene avviste forespørselen hans om å avbrytelse etterforskningen uten tiltale i slutten av januar 2019.[21] Samtidig, etter forslag fra varamedlemmer fra det kristendemokratiske PDC og det sosialdemokratiske Partido por la Democracia, samtykket i Senatets menneskerettighetskomités tilbakekalling av det chilenske statsborgerskap som Ezzati hadde mottatt på æresbasis i 2006, selv om selve dette skrittet ikke er blitt tatt (2023). Men det ble også klarert av nasjonalkongressens plenumsmøte og av Høyesterett.[20]

Også i januar 2019 reiste kardinal Ezzati, sammen med sin hjelpebiskop Fernando Ramos, presidenten for den chilenske bispekonferanse Santiago Silva Retamales, erkebiskopen av La Serena René Rebolledo og biskopen av San Bernardo, Juan Ignacio González til Roma for et ekstraordinær møte med pave Frans For å informere om fremdriften i håndteringen av den chilenske overgrepsskandalen.[22]

I mars 2019 ytret kardinal Ezzati offentlig for første gang på chilensk fjernsyn om anklagene mot ham.[23] De er knyttet til behandlingen av Fernando Karadima-saken, som var katastrofal for den chilenske kirke, og som sies å ha blitt tildekket blant annet av Ezzatis forgjenger Errázuriz, samt kirkens behandling av andre overgrep som var blitt rapportert etter at Ezzati tiltrådte i 2011. I tillegg til Muñoz-saken omfatter dette saken om en kjent prest og menneskerettighetsaktivist under militærdiktaturet under Augusto Pinochet, Cristián Precht,[24] som ble offentlig kjent i 2012. Precht ble tvangslaisert i september 2018. Man mente at Ezzati her hadde anvendt de kirkelige prosedyrer inkonsekvent. Ezzati ble også personlig anklaget for nedverdigende behandling av et voldtektsoffer som skulle ha blitt dopet og misbrukt av den tradisjonalistiske presten Héctor «Tito» Rivera Arroyo i et siderom i katedralen i Santiago de Chile i 2015. Mens erkebispedømmet ikke benektet anklagene mot Rivera og suspenderte 61-åringen fra presteskapet for 14 år som en straff høsten 2018, uttalte Tito Rivera i en TV-sending i mars 2019 at den aktuelle mann, en nødlidende tigger, hadde fremsatt falsk anklage ut av pengebegjær. Rivera krevde likevel at han ble løst fra prestestanden. Erkebiskop Ezzati skulle angivelig ha gitt det økonomisk trengende mannen et lite beløp for å holde stille om det, da han avslørte hendelsen for kardinalen i katedralens skriftestol. Kardinalen benektet dette.[25][26][27]

Fratreden i 2019 rediger

Ved slutten av 2016, få måneder før sin 75-årsdag, hadde Ricardo Ezzati fremlagt det foreskrevne aldersbetingede tilbud om fratreden (anbefalt ved 75 års alder). Men paven beholdt ham i embetet.[13][28][29]

Men den 23. mars 2019 innvilget pave Frans Ricardo Ezzati Andrellos nye avskjedssøknad, som var blitt fremlagt i mai 2018. Hans fratreden ble innvilget dagen etter at anneninstansdomstolen i Santiago tilslutt hadde avvist hans forespørsel om å avvise anklagene mot ham for å ha hindret rettferdighetens gang i saken vedrørende den tidligere bispedømmekansellisten Óscar Muñoz Toledo. Ezzati selv fortsatte å hevde sin uskyld.

Den 27. desember 2019 ble tidligere biskop av Copiapó, Celestino Aós Braco OFMCap, som kom fra Spania og som allerede hadde administrert erkebispedømmet «sede vacante et ad nutum Sanctae Sedis» som apostolisk administrator siden Ricardo Ezzatis avgang, utnevnt til hans etterfølger.[30][31][32][33]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ Biografi Arkivert 20. februar 2018 hos Wayback Machine. på den chilenske bispekonferanses nettsider.
  2. ^ «Nomina di Ausiliari dell’arcidiocesi di Santiago de Chile (Cile)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 10. juli 2001. Besøkt 21. februar 2016. 
  3. ^ «Rinuncia dell'Arcivescovo Metropolita di Concepción (Cile) e Nomina del Successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 27. desember 2006. Besøkt 21. februar 2016. 
  4. ^ Glatz, Carol (8. juli 2009). «Denver's Chaput to be part of Legionaries' probe». National Catholic Reporter. Catholic News Service. 
  5. ^ a b Gagliarducci, Andrea (6. mars 2014). «Cardinal Ricardo Ezzati, a Salesian with a red biretta». Catholic News Agency. 
  6. ^ «Mapuche friendly cardinal named Archbishop of Santiago de Chile». Merco Press. 18. desember 2010. 
  7. ^ «Rinuncia dell'Arcivescovo Metropolita di Santiago de Chile (Cile) e Nomina del Successore». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 15. desember 2010. Besøkt 21. februar 2016. 
  8. ^ «Concistori ordinario pubblico per la creazione dei nuovi Cardinali: Assegnazione dei Titoli o delle Diaconie ai nuovi Porporati». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 22. februar 2014. Besøkt 21. februar 2016. 
  9. ^ a b Carmona López, Alejandra (9. september 2015). «Los correos secretos entre Ezzati y Errázuriz y el rol clave de Enrique Correa en las operaciones políticas de la Iglesia». El Mostrador (spansk).  Includes the full text of several email messages.
  10. ^ «Rechazan sobreseer a Ezzati ante querella por obstruir investigación sobre denuncias de abusos sexuales». El Mostrador (spansk). 2. juli 2014. Besøkt 22. mars 2019. 
  11. ^ «Chile: grave filtración de correos privados de los cardenales Ezzati y Errázuriz». El Mostrador (spansk). Zenit. 11. september 2015. Besøkt 23. mars 2019. 
  12. ^ Austen Ivereigh (14. januar 2019). «Controversial Chilean bishop's appointment continues to divide diocese». National Catholic Reporter (engelsk). Besøkt 23. mars 2019. 
  13. ^ a b Roberto Sánchez Silva (15. november 2016). «Las claves de la sucesión de Ezzati: cuatro cuerdas para un solo trompo». El Mostrador (spansk). Besøkt 22. mars 2019. 
  14. ^ Rixio G. Portillo (Universidad del Zulia) (20. april 2018). «Los nombres tras la polémica de los abusos en Chile». Domus Ecclesiae (spansk). Besøkt 23. mars 2019. 
  15. ^ «Chile: Kardinal verzichtet auf Leitung einer Zeremonie». Vatican News. 5. august 2018. Besøkt 12. mars 2019. 
  16. ^ Roland Peters (29. juli 2018). «Chiles Kirchenelite droht der Fall». n-tv. Besøkt 29. juli 2018. 
  17. ^ Daniela Torán: Quién es el último sacerdote acusado de abusos a menores. In: El Día, 13. Juli 2018, S. 4 (spanisch).
  18. ^ «Missbrauch in Chile: Staatsanwalt stellt Mails von Kardinälen sicher». Vatican News. 12. september 2018. Besøkt 8. mars 2019. 
  19. ^ Javiera Matus (10. november 2018). «Las razones de Ezzati para no declarar en la fiscalía». La Tercera (spansk). Besøkt 12. mars 2018. 
  20. ^ a b «El Senado revoca la nacionalidad chilena al cardenal Ezzati por encubrimiento de abusos». eldiario.es (spansk). 7. januar 2019. Besøkt 12. mars 2019. 
  21. ^ «Justiz lehnt Verfahrenseinstellung gegen Kardinal Ezzati ab». Domradio. 31. januar 2019. Besøkt 12. mars 2019. 
  22. ^ «El papa recibe a la cúpula de obispos chilenos tras escándalo de abusos». El Espectador (spansk). 14. januar 2019. Besøkt 12. mars 2019. 
  23. ^ «Cardenal Ezzati por denunciante de Tito Rivera: "No lo conozco"». TVN (spansk). 7. mars 2019. Besøkt 12. mars 2019. 
  24. ^ «Papst versetzt chilenischen Priester in den Laienstand». Kirche+Leben. 17. september 2018. Besøkt 13. mars 2019. 
  25. ^ María José Navarrete (4. mars 2019). «Tito Rivera: el reservado estilo del sacerdote acusado por violación en la catedral». La Tercera (spansk). Besøkt 23. mars 2019. 
  26. ^ «Abusos en la Catedral de Santiago: El impactante relato que inculpa al padre Tito Rivera». TVN (spansk). 7. mars 2019. Besøkt 12. mars 2019. 
  27. ^ «Arzobispado de Santiago pide dimisión de Tito Rivera tras entrevista televisiva sobre abusos». Canal 13 (spansk). 14. mars 2019. Besøkt 23. mars 2019. 
  28. ^ Sergio Rodríguez (30. desember 2016). «Ezzati y su renuncia: “Hace un mes le dije al Papa que cumplía 75 y que todo está en sus manos”». La Tercera (spansk). Besøkt 23. mars 2019. 
  29. ^ Fiorella Terrazas (23. mars 2019). «El papa reemplaza al obispo de Santiago tras denuncias». La Visión (spansk). Besøkt 23. mars 2019. 
  30. ^ «Rinuncia dell’Arcivescovo di Santiago de Chile (Cile) e nomina dell’Amministratore Apostolico „sede vacante et ad nutum Sanctae Sedis“». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 23. mars 2019. Besøkt 23. mars 2019. 
  31. ^ «Franziskus nimmt Rücktritt des chilenischen Kardinals Ezzati an». Kirche+LebenKatholisch.de. 23. mars 2019. Besøkt 23. mars 2019. 
  32. ^ «Revés para Ricardo Ezzati: Justicia rechaza solicitud de sobreseimiento». Sabes (spansk). 22. mars 2019. Besøkt 23. mars 2019. 
  33. ^ «Nomina dell’Arcivescovo Metropolita di Santiago de Chile». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 27. desember 2019. Besøkt 27. desember 2019. 
  34. ^ www.catholic-hierarchy.org ezza, lest 15. januar 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ricardo_Ezzati_Andrello&oldid=24353063»