Renzo Fratini
Renzo Fratini (født 25. april 1944 i Urbisaglia i provinsen Macerata i Italia) er en italiensk geistlig, emeritert katolsk erkebiskop, og diplomat for Den hellige stol.
| Renzo Fratini | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 25. apr. 1944 (80 år)Urbisaglia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1969–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Renzo Fratini mottok den 6. september 1969 prestevielsens sakrament fra biskopen av Macerata-Tolentino, Ersilio Tonini.
Han ble sendt til diplomatutdannelse ved Pontificia Accademia Ecclesiastica og gikk i det pavelige diplomatis tjeneste. Fra 1974 tjenestegjorde han ved de pavelige representasjoner til Japan, Nigeria, Etiopia, Hellas, Ecuador, Jerusalem, Palestina og Frankrike.[1]
Erkebiskop, apostolisk nuntius til Pakistan rediger
Den 7. august 1993 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Botriana og sendte ham som apostolisk nuntius til Pakistan. Bispevielsen mottok han den 2. oktober samme år fra kardinalstatssekretær Angelo Sodano; medkonsekratorer var sekretæren for Kleruskongregasjonen, kurieerkebiskop Crescenzio Sepe, og biskopen av Macerata-Tolentino-Recanati-Cingoli-Treia, Francesco Tarcisio Carboni.[trenger referanse]
Nuntius til Indonesia og til Øst-Timor rediger
Den 8. august 1998 ble Renzo Fratini apostolisk nuntius til Indonesia. Den 24. juni 2003 ble han tillike apostolisk nuntius til Øst-Timor. Den lange avstanden mellom de to utnevnelsene skyldtes at Øst-Timor ikke ble uavhengig land før sent i 2002.
Nuntius til Nigeria rediger
Johannes Paul II utnevnte ham den 27. januar 2004 til apostolisk nuntius til Nigeria.
Nuntius til Spania og til Andorra rediger
Den 20. august 2009 utnevnte pave Benedikt XVI ham til apostolisk nuntius i Spania og Andorra og til Den hellige stols permanente observatør til Verdens turismeorganisasjon, som har sete i Madrid.[trenger referanse]
Han ankom Spania under den andre Zapatero-regjeringen, en av de mest sekularistiske i Europa, i en tid da forholdet mellom den spanske stat og den katolske kirken var blitt temmelig dårlig.[2]
En uidentifisert erkebiskop skal ha hevdet at Fratinis tjeneste i Madrid var «et irrelevant tiår» hvorunder han hadde ingen innflytelse på kirkelige saker og aldri ble komfortabel i de politiske omgivelser. Til å begynne med var det slik at kardinal Antonio María Rouco Varela ikke hadde noe behov av noen nuntius å kommunisere med Vatikanet gjennom; og med valget av pave Frans, som hadde sine egne spanske kontakter, opphørte det så måtte ha vært igjen av hans innflydelse som pavelig sendemann.[3]
Den 4. juli 2019 innvilget pave Frans hans aldersbetingede fratreden.[4]
Den 30. juni 2019, kort før hand formelle emeriitering, kritiserte Fratini den spanske regjerings planer om å ekshumere og flytte den spanske diktator Francisco Franco til et mindre prangende sted, og Pavestolens pressetjeneste skapte da avstand mellom Vatikanet og nuntien, og uttalte at Fratini uttrykte seg «i en personlig kapasitet» og «i anledning av sin definitive avreise fra Spania, ved slutten av sitt mandat».[5][6] Den spanske regjering hadde kommet med en formell protest som karakteriserte Fratinis rkommentarer som en innblanding i spanske indre anliggender.[7]
Hans etterfølger i embedet ble den filippinske pavelige nuntius og erkebiskop Bernardito Cleopas Auza.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950
- Kardinal Angelo Sodano (1927-2022) *1978
- Erkebiskop Renzo Fratini (1944- ) *1993[8]
Referanser rediger
- ^ Mons. Renzo Fratini Arkivert 3. mai 2017 hos Wayback Machine. 14. juni 2017, nunciaturapostolica.es
- ^ El nuncio que viene del frío para frenar el 'efecto Zapatero'. 16. juni 2017
- ^ Lorenzo, José (25. april 2019). «Renzo Fratini presenta al papa Francisco su renuncia al frente de la Nunciatura en España.». Vida Nueva (spansk).
- ^ «Rinuncia del Nunzio Apostolico in Spagna e nel Principato di Andorra». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 4. juli 2019. Besøkt 4. juli 2019.
- ^ «Franco's Exhumation: The Statements of the Former Nuncio Were Made in a Personal Capacity». Zenit. 19. juli 2019.
- ^ «Vatican: exhumation of Franco 'internal Spanish matter'». Vatican News. 18. juli 2019.
- ^ «Vatican denies interference in debate over Franco exhumation». Washington Post. Associated Press. 18. juli 2019.
- ^ www.catholic-hierarchy.org fratini, lest 25. juni 2023